Effektive takstreduksjoner i kollektivtransporten

En rekke byområder mottar tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtransport i tråd med regjeringens bompengeavtale fra august 2019.

Hvordan kan midlene benyttes effektivt for å få flere til å reise kollektivt, og ikke minst for å få reisende tilbake til kollektivtransporten etter koronapandemien? 

Fordi midlene til takstreduksjon er midlertidige, må byområdene tenke nøye igjennom hvordan takstreduksjonene innrettes.

Erfaringer viser at takstøkninger kan gi større nedgang i reiser enn takstreduksjoner gir økning i reiser. Det innebærer at summen av endringer kan bli negativ for antall reiser om en gjennomfører takstreduksjoner og senere må skru opp takstene igjen fordi midlene fra staten faller bort. 

På oppdrag fra Troms og Finnmark

Urbanet Analyse/Asplan Viak har utredet effekter av ulike taksttiltak på oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommune (Haraldsen, 2020).

Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune har avtale med staten om belønningsmidler til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden 2020–2023. Belønningsavtalen inkluderer en bevilgning på 20 millioner kroner per år til reduserte billettpriser på kollektivtransport i Tromsø. 

Hvor stor effekt takstreduksjoner for 20 millioner kroner har på antall reiser med kollektivtransport, avhenger av hvordan takstreduksjonene innrettes, fordi ulike grupper reagerer ulikt på prisendringer. 

Tiltakene må rettes mot de potensielle trafikantene

For å nå nullvekstmålet er det viktig å rette taksttiltakene inn mot trafikantgrupper som har bil som alternativ til kollektivtransport.

De trofaste kollektivtrafikantene reiser allerede mye, anslagsvis 40 reiser pr. måned med månedskort før koronapandemien, og kan derfor ha lite potensial for å øke antall reiser.

De som reiser kollektivt av og til har potensial til å øke sine kollektivreiser ved å velge kollektivtransport på en større andel av sine reiser. 

De potensielle trafikantene har erfaringsmessig høy prisfølsomhet, og takstreduksjon har størst effekt blant de mest prisfølsomme trafikantene. 

Ungdommer og studenter har også erfaringsvis høy prisfølsomhet sammenliknet med andre trafikantgrupper, men potensialet til å øke kollektivreiser på bekostning av bilreiser er erfaringsmessig mindre.

Takstreduksjoner til trafikanter med månedskort er allerede gjennomført i Tromsø, og ytterligere reduksjoner vil trolig generere lite ny trafikk, men koste mye per nye reise. 

Vi har vurdert effekter av en rekke ulike forslag til takstreduksjoner som vi oppsummerer under, og vi kommer til slutt med våre anbefalinger. 

En generell takstreduksjon

Dette er et omfattende tiltak som påvirker alle reiser, ca. 10 millioner reiser per år i Tromsø.

En generell takstreduksjon på 30 prosent kan øke etterspørselen med 14 prosent eller 1,4 millioner reiser per år. Tiltaket vil imidlertid koste omtrent 27 millioner kroner per år.

Dersom midlene til takstreduksjon faller bort må takstene øke igjen, eller tilbudet må reduseres, og utslaget på totalt antall reiser kan bli negativt. 

Takstreduksjon på enkeltbillett til voksne

Tiltaket påvirker ca. 1,1 millioner reiser per år som foretas med fullpris-enkeltbillett i Tromsø. 

Trafikanter som reiser med enkeltbillett har erfaringsmessig høy prisfølsomhet, og har potensial for å gjennomføre flere av sine reiser med kollektivtransport.

En reduksjon på 30 prosent kan øke antall reiser med enkeltbillett 10–13 prosent, noe som utgjør 110 000–144 000 påstigninger per år.

Når enkeltbillettprisen reduseres fra 35 til 24,5 kroner, vil inntektene øke med 2,7–3,5 millioner kroner per år på grunn av de nye trafikantene. Samtidig vil inntektstapet fra eksisterende trafikanter være omtrent 11,7 millioner. 

Kostnaden ved 30 prosent reduksjon i enkeltbillettprisen for voksen er dermed 8–9 millioner kroner per år.

Tidsavgrenset gratis kollektivtransport

Erfaringer viser at tidsavgrenset gratis kollektivtransport til og fra Kvaløya ved stenging av tunellene eller liknende kan bidra til å øke antall kollektivreiser.

En må imidlertid være oppmerksom på at tiltaket koster mer enn tapet av billettinntekter fordi det koster å øke kapasiteten.

I tillegg må man være oppmerksom på at økningen i kollektivreiser ikke bare vil komme på bekostning av bilreiser, men også gang- og sykkelreiser. 

Beregninger for utvalgte strekninger i Tromsø viser at gratis kollektivtransport gjør bussen til et mer attraktivt valg for trafikanter enn sykkel på korte strekninger hvor det i dag er fordelaktig å sykle.

Dersom bussene fylles opp av trafikanter som kunne gått eller syklet, blir det vanskelig å nå nullvekstmålet.

Gratis kollektivtransport til ungdom

Tiltaket vil påvirke om lag 2,8 millioner reiser per år i Tromsø.

Det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på økningen av antall reiser og kostnaden ved tiltaket fordi dette avhenger av hvor stor andel av ungdom som reiser kollektivt i dag.

Erfaringer tilsier at en vesentlig andel av økningen i reiser kommer fra gange og sykkel, og at tiltaket kan gi økt trengsel og uro om bord i bussene. 

Ulike former for familierabatt

Tiltaket påvirker en liten andel av totalt antall reiser, og har derfor en relativt lav kostnad.

Redusert pris for barn eller å la barn reise gratis sammen med voksne utenfor rush på hverdager vil ha en positiv etterspørselseffekt.

For å motivere familier til å reise kollektivt kan det være like effektivt å øke kostnadene ved bruk av bil.

Vi anbefaler nytt billettslag for å øke kollektivandelen i Tromsø

Enkeltbilletten er et dyrt alternativ til periodebillett for de som reiser kollektivt av og til. Koronapandemien øker aktualiteten til et slikt billettslag fordi antall arbeidsreiser reduseres ved økt bruk av hjemmekontor.

Vi anbefaler å benytte midlene til takstreduksjoner til å innføre og teste ut et nytt billettslag rettet mot de som reiser kollektivt av og til, som et supplement til dagens billettslag.

Tiltaket påvirker omtrent 45 prosent av trafikantene i Tromsø, og kan øke antall kollektivreiser ved at flere finner et billettslag som passer for seg.

Tidligere studier viser at trafikantene ønsker et billettslag hvor en betaler per reise. Midler til takstreduksjoner kan benyttes til å teste ut et slikt tiltak for å øke kollektivandelen i Tromsø.

Det kan ta tid å innføre et nytt billettslag. Et første skritt for å øke antall reiser fra de som reiser av og til kan være å redusere prisen på enkeltbilletten for voksne. 

Vi anbefaler takstreduksjon i lavtrafikk for å øke antall reiser uten økte kostnader

Det er kostbart å øke antall kollektivreiser dersom kapasiteten må økes med innkjøp og drift av flere busser.

Tidsdifferensierte takster bidrar til å fordele reisene over døgnet og dermed utnytte den ledige kapasiteten som finnes i lavtrafikk.

En overordnet beregning av effekten av 30 prosent takstreduksjon i lavtrafikk for alle billettslag og trafikantgrupper, viser en solid overføring av reiser fra rushtimene til lavtrafikk. 

Dersom kapasiteten kan reduseres når antall reiser i rush går ned, vil kostnadene reduseres mer enn inntektene slik at skattebidraget reduseres fra dagens nivå. Da frigjøres midler som kan benyttes til ytterligere tilbudsforbedringer.

Tiltaket påvirker alle de som velger å reise i lavtrafikk, omtrent 6,8 millioner reiser per år i Tromsø. 30 prosent reduksjon i alle takster i lavtrafikk kan øke antall reiser med 10 prosent eller 960 000 påstigninger per år og koster omtrent 17 millioner kroner per år.

Tiltaket reduserer trengsel ved å spre reisene ut over døgnet. Ved bortfall av de statlige midlene til takstreduksjoner har man et alternativ til å skru opp taksten igjen, som er å øke taksten i rush slik at inntektene går i null. Dette kan slå positivt ut på totalt antall reiser fordi trafikanter som reiser i rush erfaringsmessig er mindre prisfølsomme enn de som reiser utenfor rush.

Veien videre

Troms og Finnmark fylkeskommune har valgt å innføre tidsdifferensierte priser på enkeltbilletten med bybusser fra 1. februar 2021. 

I tidsrommet 09.00–14.00 og 17.00–01.00 på hverdager, betaler voksne og unge voksne samme pris som barn på forhåndsbetalt enkeltbillett.

En reise med enkeltbillett koster dermed 20 kroner utenfor rushtimene, mot 36 kroner i rushtimene.

Det blir spennende å følge med på effekten av forsøket, som både kan øke antall reiser og bidra til redusert trengsel i rushtimene. 

Flere bør gjøre som Tromsø og teste ut nye billettløsninger i en tid hvor kollektivtransporten trenger nye billettprodukter som passer til nye reisevaner. 

Referanser: 

Haraldsen, Kristine Wika, 2020. Effekter av takstreduksjoner i Tromsø. UA-rapport 142/2020.