Nå er et godt tidspunkt for å innføre mer effektiv prising på jernbanen. Koronapandemien har økt trafikantenes aksept for etterspørselsvridende virkemidler. 

Utbruddet av koronavirus vinteren 2020 har fått store konsekvenser for kollektivtransportens inntektsgrunnlag. Urbanet Analyse i Asplan Viak har på oppdrag fra Jernbanedirektoratet forsøkt å anslå den langsiktige endringen i togreiser som følge av koronapandemien (Betanzo mfl. 2020).

Ved en permanent endring i reisevaner er det særlig relevant å undersøke trafikantens aksept for ulike etterspørselsstyrende virkemidler. Slike endringer i reisevaner og preferanser er viktig å avdekke da det kan påvirke hvilket jernbanetilbud en bør planlegge for i fremtiden.

Vi har gjennomført en markedsundersøkelse for å avdekke endring i reisevaner og preferanser i et fremtidsscenario hvor en ikke trenger å bekymre seg for smitte av koronaviruset, f.eks. som følge av utviklet vaksine.

Analysene er avgrenset til togtrafikk i IC-området, og markedsundersøkelsen har rekruttert respondenter i kommunene Lillestrøm, Asker, Hamar, Holmestrand og Tønsberg. Kommunene er valgt for å få en spredning av type reiser og reiselengder.

Langsiktig nedgang i togreiser på 20–30 prosent

Basert på resultatene fra undersøkelsen kan vi på Østlandet forvente en langsiktig nedgang i togreiser – selv i en fremtid hvor en ikke trenger bekymre seg for smitte av koronaviruset –  på omtrent 20–30 prosent, hvor arbeidsreiser står for mesteparten av nedgangen. Samtidig ser vi at en snarlig innføring av prisvirkemidler kan dempe en uansett sterk reisenedgang.

En økning i frykt for smitte peker seg ut som den viktigste årsaken til reduksjon i reiseaktivitet med kollektivtransport på tvers av reisehensikt. Vi forventer at noe av reisebortfallet som er knyttet til smittefrykt vil avta etter hvert som en blir vant til en ny normalsituasjon hvor koronaviruset ikke lenger utgjør en trussel. 

For arbeids- og forretningsreiser er også økt bruk av hjemmekontor og digitale møter en svært viktig forklaringsfaktor – hele 66 prosent oppgir dette som årsak til redusert reiseaktivitet. 

Reduksjonen i reiser knyttet til disse forklaringsfaktorene er trolig den mest permanente delen av reisebortfallet.

Resultatene fra undersøkelsen viser at nedgangen i reiser vil bli noe større for bosatte i Lillestrøm og Asker (-33 %) sammenlignet med bosatte i de tre andre kommunene (-26 %). Dette henger sammen med at reisene gjennomført av bosatte i Lillestrøm og Asker i stor grad er kortere arbeidsreiser gjennomført på strekninger med relativt mye trengsel. Det betyr at både økt bruk av hjemmekontor og motstand mot trengsel vil slå ut i større grad på disse reisene. 

Resultatene har vist at smittefrykt er en viktig årsak til redusert reiseomfang. Smittefrykt er nært knyttet til et ønske om å unngå trengsel om bord på toget. I undersøkelsen ba vi respondentene om å oppgi i hvilken grad de var, og kommer til å være, opptatt av å unngå trengsel på sine togreiser. Vi fant at motstanden mot trengsel øker med omtrent 40 prosent. 

Stor aksept for etterspørselsvridende virkemidler

Videre kartla vi respondentenes aksept for ulike etterspørselsstyrende virkemidler, og hele 80 prosent sier at de mener at redusert pris på avganger med ledig kapasitet bør benyttes. 

Resultatene fra undersøkelsen viser at trafikantene er opptatt av å unngå smitte og er villige til å betale for å unngå trengsel på reisen. Ved å ha en relativt lav pris for reiser utenfor rushtiden gir man insentiver til å reise når det er god kapasitet på kollektivtrafikken. Den frigjorte kapasiteten vil føre til at belastningen knyttet til trengsel om bord reduseres, slik at reisebortfallet som er knyttet til økt motstand mot trengsel kan reduseres.

Med en rabatt på 20 prosent utenfor rush vil 32 prosent av trafikantene på korte reiser (under 45 min) velge å reise utenfor rush. På litt lengre reiser er andelen trafikanter som vil flytte reisen sin ut av rush med et lavtrafikkprodukt enda høyere. 

På litt lengre togturer kan det legges til rette for å gi de reisende bedre plass om bord på togene på ulike måter. Vi spurte trafikantene om de er villige til å betale ekstra for å forsikre seg mot trengsel på de lengre reisene over 45 minutter.

Resultatene viste at 20–25 prosent av trafikantene på lengre reiser er villige til å betale for ekstra kapasitet i form av å reservere sete, reservere sete ved siden av, sitte i en kupé med ledig kapasitet eller reservere eget avlukke. 

Den sterke økningen i motstand mot trengsel som vi finner i denne undersøkelsen, viser at koronapandemien har gjort bruk av kapasitetsstyrende virkemidler mer aktuelt enn tidligere. 

Flertallet svarer at de synes etterspørselsvridende virkemidler har blitt viktigere etter koronapandemien (60 prosent). Det betyr at det i kjølvannet av koronapandemien kan være et godt tidspunkt for å innføre en mer effektiv prising som sprer kapasiteten jevnere utover døgnet, noe det tidligere har vært mindre aksept for.

Nye billettslag kan bidra til redusert reisebortfall 

Etter hvert som reisefrekvensen avtar, blir periodekortet stadig dyrere per reise. Samtidig er enkeltbilletten et relativt dyrt alternativ for de trafikantene som kan tenke seg å reise kollektivt kun av og til.

Koronapandemien forsterker et behov for et rabatert billettslag hvor en betaler per reise, men ikke binder seg til en gitt periode.

Resultatene fra undersøkelsen viser at flertallet er fornøyd med dagens produkter. Likevel finner vi også en interesse for nye billettslag hvor trafikantene betaler for de reisene som gjennomføres framfor å betale for en periode.

For eksempel synes omtrent 43 prosent at et produkt med en fast inngangspris og rabatt per reiser er bedre eller like bra som dagens produkter. Dette er et produkt som retter seg spesielt mot de som reiser med kollektivtransport «av og til» i dag. Undersøkelsen tyder på at vi kan forvente en økning i dette segmentet i tiden fremover, og produkter tilpasset denne gruppen kan derfor være et godt virkemiddel for å motvirke reisebortfallet.

Referanser:

Betanzo, Mari, Ingunn Opheim Ellis, Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim, 2020. I kjølvannet av koronapandemien. Kartlegging av endring i togreisendes preferanser og potensialet for etterspørselsstyring. UA-rapport 140/2020.