Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer.
Avinor har satt seg som mål at all innenriks luftfart skal være elektrisk innen 2040. Hvor sannsynlig er det at det blir storskala elektrifisering på korte ruter allerede i løpet av 2020-tallet?
Tilskudd til kollektivtransport medfører noe omfordeling mellom rik og fattig, men er alt i alt lite egnet for et slikt formål.
For å skape attraktive tilbud innenfor nye transportmidler, eksempelvis bysykler, kreves nye verktøy som kan beregne hvordan trafikantene opplever det enkelte tilbudet og dermed hvilken kvalitet tilbudet har, fremholder artikkelforfatterne.
Du skal en tur inn til sentrum og tenker å reise kollektivt. For å komme til bussholdeplassen må du krysse en tett trafikkert vei med fartsgrense 60 km/t. Det finnes ingen gangfelt eller åpenbart trygge steder for å krysse, annet enn nedsenket kantstein på begge sider som antyder et mulig kryssingssted. Hva gjør du?
I teorien kan man tenke seg at bruk av mobiltelefon i bil gir færre ulykker. I praksis øker ulykkesrisikoen. Det gjelder både for håndholdt og håndfri telefon. Forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon i bil kan bidra til en liten nedgang i ulykkestall, men det er uvisst hvor godt et slikt forbud overholdes.
«Selv om radiolytting, mobiltelefonbruk og passasjerer i bilen med stor sannsynlighet reduserer sjåførenes konsentrasjon, og dermed også deres kjøreferdigheter, kan disse faktorene allikevel virke positivt på trafikksikkerheten», skriver artikkelforfatterne. De tar utgangpunkt i at bilførerne følger loven og ikke bruker håndholdte mobiltelefoner.
«Jeg blir slått til slutt», sa Therese Johaug foran ett av vinterens skirenn. Det samme kan vi si om Norge, som regjerende verdensmester i trafikksikkerhet. Vi mister mestertittelen til slutt.
Elfly er noe «alle» er enige om at vi trenger i Norge, og «alle» er enige om at er viktig i fremtiden for å gjøre flytransporten mer bærekraftig. Hvorfor er det slik? TØI gir sju forklaringer.
Fordelingshensyn er trolig viktige i beslutninger om samferdselsprosjekter og andre offentlige investeringer, særlig hensynet til geografisk fordeling. Dette taler for at slike hensyn også bør få en mer sentral plass i utredningene.
I krappe kurver øker ulykkesrisikoen. Jo krappere en kurve er, desto høyere risiko. Men, paradoksalt nok, kan en veg som hovedsakelig består av krappe kurver være sikrere enn en veg med få slike kurver. De mange kurvene vi finner på norske veger kan være en grunn til at trafikksikkerheten er så god som den er i Norge.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern