Du er her

Ville du krysset veien her?

Du skal en tur inn til sentrum og tenker å reise kollektivt. For å komme til bussholdeplassen må du krysse en tett trafikkert vei med fartsgrense 60 km/t. Det finnes ingen gangfelt eller åpenbart trygge steder for å krysse, annet enn nedsenket kantstein på begge sider som antyder et mulig kryssingssted. Hva gjør du?

Av SIRI HEGNA BERGE, ALENA HØYE, KATRINE KARLSEN OG KJERSTI ØKSENHOLT
Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Kanskje venter du til en bil stopper og lar deg krysse. Kanskje venter du på en luke. Kanskje bestemmer du deg til slutt for å løpe over veien.

Men se for deg samme situasjon for en person som er litt dårlig til beins eller har en synsnedsettelse. Eller for en forelder med barnevogn eller som leier småbarn. Ville du krysset i et slikt tilfelle?

Kryssingssteder for fotgjengere

Kryssingssteder skal forebygge ulykker, sikre god fremkommelighet og gjøre det attraktivt å gå. Ved vurdering av kryssingssteder anbefaler Statens vegvesen (2017) derfor at man velger utforming av kryssingssted på bakgrunn av veitype, funksjon, standard, fartsgrense og omgivelser. På steder hvor gangfelt ikke er aktuelt på grunn av høy fart eller få kryssende fotgjengere, kan tilrettelagte kryssinger etableres.

De færreste har hørt om tilrettelagte kryssinger, og kanskje benytter du allerede en av dem daglig uten å være klar over det. En tilrettelagt kryssing har nedsenket fortauskant og kan ha et felt (deleøy) mellom kjørebanene hvor fotgjengerne kan vente, slik at det er lettere å krysse.

Det som hovedsakelig skiller et gangfelt fra en tilrettelagt kryssing er at en tilrettelagt kryssing ikke har sebrastriper eller gangfeltskilt. De kjørende har heller ikke vikeplikt for fotgjengere ved slike kryssingssteder. Dette kan oppleves som forvirrende for mange, særlig for barn og unge.

Det finnes flere enn du tror

Det finnes i dag ingen samlet oversikt over antall tilrettelagte kryssinger, hvor disse er etablert og hvordan de er utformet.

For å få bedre oversikt har Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Statens vegvesen gjennomført en kartlegging av tilrettelagte kryssinger. I prosjektet ble det gjort videoobservasjoner og intervjuer ved utvalgte tilrettelagte kryssinger, i tillegg til fokusgruppeintervjuer med svaksynte, eldre, småbarnsforeldre og bilister.

I løpet av prosjektet oppdaget forskerne at det var enklere å finne tilrettelagte kryssinger enn først antatt. Statens vegvesen var behjelpelige med en liste over kryssinger de kjente til, men når man blir klar over at tilrettelagte kryssinger eksisterer, finner man dem overalt.

De fleste tilrettelagte kryssinger på strekninger ligger typisk i utkantstrøk og gjerne ved bussholdeplasser, mens tilrettelagte kryssinger ved kryss, rundkjøringer eller over sykkelveier finnes ofte i byområder. Tilrettelagte kryssinger er med andre ord like aktuelle i by som i bygd.

Tilrettelagt kryssing over en sykkelgate i Oslo sentrum. Foto: Alena Høye

 

Fungerer tilrettelagte kryssinger?

En vellykket tilrettelagt kryssing skal kanalisere kryssende fotgjengere over veien uten at ulykkesrisikoen forverres.

Hvis tilretteleggingen utgjør en omvei, vil fotgjengerne sannsynligvis la være å bruke kryssingen. Dette var tilfelle ved flere av kryssingene som ble undersøkt av TØI. På stedene hvor det ikke var en omvei, krysset fotgjengerne i større grad i den tilrettelagte kryssingen.

Dette vitner om viktigheten av god planlegging ved etablering av tilrettelagte kryssinger, hvor det gjøres en helhetsvurdering av veinettet, kollektivtilbudet og nærområdet.

Selv om kjørende ikke har vikeplikt for fotgjengerne, viste TØIs undersøkelse at omtrent halvparten av de kryssende krysser foran et ventende kjøretøy. Fotgjengere må vente oftest ved kryssinger på strekninger, ved høye fartsgrenser, ved høy trafikkmengde og ved kryssinger uten deleøy.

Det er kanskje ikke så rart at mange krysser foran ventende kjøretøy. Litt over halvparten av de kryssende er ikke klar over at bilene egentlig ikke behøver å stoppe for dem. Det er særlig unge under 20 år som mangler kunnskap om vikeplikt ved tilrettelagte kryssinger. Det er også flere i denne aldersgruppen som ender med å løpe over veien hvis et kjøretøy nærmer seg.

Mange opplever tilrettelagte kryssinger som utrygge

I intervjuene TØI gjennomførte ved utvalgte tilrettelagte kryssinger syntes et flertall at kryssingene var utrygge og vanskelige å bruke ved mye trafikk og høy fart. På slike steder ble det sagt at biler sjeldent stoppet, og flere av fotgjengerne var villige til å ta omveier for å unngå å krysse.

Tilrettelagte kryssinger i nærheten av kryss kan skape forvirring rundt vikepliktsreglene. Mange fotgjengere er usikre på om kjørende som kommer fra en sidevei eller kryssende vei skal vike for dem, særlig hvis fotgjengeren allerede er der eller har begynt å krysse veien. Hvis det da oppstår misforståelser mellom kryssende og kjørende om hvem som skal vente, kan dette bidra til ulykker.

De manglende sebrastripene ved tilrettelagte kryssinger kan også oppleves som en barriere, særlig for svaksynte og barn. I en amerikansk studie fant man at det er langt større forvirring rundt vikepliktsreglene ved gangfelt som mangler sebrastriper enn rundt ordinært oppmerkede gangfelt (Mitman & Ragland, 2007). I TØIs intervjuer ble det påpekt at også eldre kan føle seg utrygge i disse situasjonene.

En særlig utfordring for svaksynte

Tilrettelagte kryssinger er særlig utfordrende for personer med synsnedsettelser. Selv om kryssingene i henhold til håndboken for kryssingssteder for gående ikke skal ha taktile ledelinjer, ble det i TØIs prosjekt oppdaget flere eksempler hvor ledelinjer var anlagt.

Taktile ledelinjer er varsel- og oppmerksomhetsfelt på veien, altså hjelpemidler som skal gjøre det enklere for blinde og svaksynte å finne frem.

Tilrettelagte kryssinger med taktile ledelinjer. Illustrasjon: Klipp fra Google Maps, 2018

 

De nedsenkede fortauskantene som ofte indikerer en kryssing for fotgjengere er like for gangfelt og tilrettelagte kryssinger. Hvis de tilrettelagte kryssingene ikke har taktile ledelinjer eller varselfelt, kan det medføre at svaksynte ikke kjenner forskjell mellom gang- og kjøreareal.

Samtidig er det problematisk med taktile ledelinjer da fotgjengere med synsnedsettelser som ledes til en tilrettelagt kryssing feilaktig kan anta at kryssingen er et gangfelt, og dermed forvente at kjørende på veien har vikeplikt. Dette kan skape farlige situasjoner hvor fotgjengerne går ut i veibanen i god tro på at bilene vil stoppe.

En annen utfordring for personer med synsnedsettelser er at tilrettelagte kryssinger ikke har sebrastriper eller annen oppmerking som kunne bidratt til å finne kryssingsstedet og retningen over veien. Førerhunder er opplært til å oppsøke kryssingssteder med oppmerkede felt slik som sebrastriper. Det er også mange svaksynte som bruker oppmerkingen som veileder ved kryssing av veier, og uten stripene risikerer de å miste retning over veien.

Da Statens vegvesen freste bort sebrastriper i gangfelt på grunn av økende antall ulykker i feltene, reagerte daværende leder i Norges Blindeforbund, Atle Lunde, med vantro. Han oppfordret i et debattinnlegg til vern av sebrastripene (Lunde, 2010). I en undersøkelse gjort for Norges Blindeforbund fant man bred enighet om at sebrastriper er svært viktige for barn, eldre og synshemmede (Synovate, 2010).

Sverre Fuglerud, seksjonsleder for samfunnskontakt i Norges Blindeforbund, sier at forbundet har fått mange tilbakemeldinger på at det er utrygt å krysse veier der det ikke er sebrastriper. Han oppfordrer også til oppmerking med sebrastriper på alle kryssingssteder (Samferdsel, 2019).

Det er imidlertid et dilemma at gangfelt (med sebrastriper) på en del kryssingssteder ville gjøre det farligere å krysse for de fleste. Dette gjelder først og fremst kryssinger hvor det er mye trafikk og høy fart, især på flerfeltsveier. På slike veier er farten ofte for høy, og bilistene er ikke innstilt til at de må kunne bremse for kryssende fotgjengerne.

Veien videre

TØI har i løpet av prosjektet utviklet forslag til tiltak og forbedringer ved tilrettelagte kryssinger. Listen med forslag kan leses i sin helhet i rapporten (Høye, Berge, Øksenholt & Karlsen, 2019). Det er også utviklet en sjekkliste som kan hjelpe med å vurdere og å finne løsninger på problemer ved kryssingene. I korte trekk handler denne om:

  • Tydelig at den tilrettelagte kryssingen er et kryssingssted
  • Alle potensielle brukere skal klare å forflytte seg mellom gang- og kjøreareal
  • Tydelig overgang mellom gang- og kjøreareal
  • Trafikkmengde som muliggjør luker for kryssing
  • Tilstrekkelig sikt for både kryssende og kjørende
  • Vurdering av helhetsinntrykk og potensielle misforståelser ved kryssingsstedet

Selv om svaksynte opplever tilrettelagte kryssinger som en stor utfordring var det ingen i TØIs intervjuer med de ulike trafikantgruppene som mente at tilrettelagte kryssinger er en uoverkommelig barriere. Det er derfor heller ikke hensiktsmessig å kreve omgjøring av alle tilrettelagte kryssinger til gangfelt.

Ut ifra funnene til TØI kan det likevel vurderes om noen tilrettelagte kryssinger ved kryss burde gjøres om til (signalregulerte) gangfelt. Andre forslag går på hvorvidt skilting av tilrettelagte kryssinger kan øke bilistenes oppmerksomhet, og om oppmerking av kryssingene kunne gjøre fotgjengere mer oppmerksomme på vikeplikt. Dessuten burde effekten av deleøyer og barrierer ved tilrettelagte kryssinger utredes, og man burde finne en måte for å hjelpe svaksynte med å orientere seg ved kryssingene.

Tilrettelagte kryssinger forbedrer fremkommeligheten sammenlignet med kryssingssteder uten tilrettelegging. Det er likevel viktig med løpende vurderinger av graden av tilrettelegging for å sikre god fremkommelighet for alle og for å bidra til at alle trafikantgrupper kan føle seg trygge i trafikken.

 

Referanser

Høye, A., Berge, S. H., Øksenholt, K. V. & Karlsen, K. (2019). Tilrettelagte kryssinger for fotgjengere – Trafikksikkerhet og universell utforming (1743/2019). Oslo: Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/publikasjoner/tilrettelagte-kryssinger-for-fotgjengere-trafikksikkerhet-og-universell-utforming-article35990-8.html

Lunde, Atle (2010). Vern sebrastripene! Hentet fra: https://www.dagbladet.no/kultur/vern-sebrastripene/64301042

Mitman, M.F. & Ragland, D.R. (2007). Crosswalk Confusion: More Evidence Why Pedestrian and Driver Knowledge of the Vehicle Code Should Not Be Assumed. Transportation Research Record, 2002, 55-63.

Samferdsel (2019). Et ønske om flere striper. Hentet fra: https://samferdsel.toi.no/nyheter/et-onske-om-flere-striper-article34346-2207.html

Statens vegvesen (2017). Håndbok V127 Kryssingssteder for gående. Hentet fra: https://www.vegvesen.no/_attachment/61502

Synovate (2010). Befolkningsundersøkelse om gangfelt – sebrastriper. Hentet fra: https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/filer-undersokelser/befolkningsundersokelse-sebrastriper-2010-pdf

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS