Man har lenge visst at krappe kurver øker ulykkestallet. Men hvor mye kurver betyr for ulykkestallet avhenger ikke bare av hvor krapp en bestemt kurve er. Det avhenger også av om det er andre krappe kurver i nærheten.
Jo lengre det er mellom kurvene langs en veg, desto mer øker ulykkesrisikoen i den enkelte kurve. På en veg der kurvene kommer tett etter hverandre øker ikke ulykkesrisikoen i kurver like mye.
Forklaringen på dette ligger høyst sannsynlig i hvordan førere tilpasser atferden til vegens utforming.
Kjører du på en veg med mange kurver, er du bedre forberedt på neste kurve enn om du kjører på en veg som lenge har gått rett fram, men der det til slutt kommer en krapp kurve.
Selv på veger med mange kurver, har kurvene høyere ulykkesrisiko (ulykker per million kjøretøykilometer) enn de rette strekningene. Førerne tilpasser med andre ord ikke atferden fullt ut, slik at kurvene blir like sikre som de rette strekningene. Men de tilpasser atferden bedre til kurver på veger som har mange av dem enn på veger som har få kurver.
Hva er sikrest?
Hva er sikrest av en veg med mange kurver, der risikoen i hver kurve ikke øker så mye, og en stort sett rett veg, der risikoen i de få kurvene som finnes øker mer enn på vegene med mange kurver? Er veg A på tegningen under sikrere enn veg B?
Den kan være det. Tabell 1 viser et regneeksempel på hvor mange ulykker man kan vente seg på veger med ulikt antall kurver. Det er i beregningen forutsatt at hele vegstrekningen har samme trafikkmengde. Vegstrekningen er 1 kilometer lang.
Den øverste linjen i tabell 1 gjelder en veg med 7 kurver og 6 rette strekninger mellom kurvene. Hver kurve er 100 meter lang, så til sammen dekker kurvene 0,7 kilometer av vegen. De resterende 300 meter er rette strekninger. De har en gjennomsnittlig lengde på 300/6 = 50 meter (0,05 kilometer i tabell 1).
Det er forutsatt at de rette strekningene har en relativ ulykkesrisiko på 1,0. Forventet ulykkestall på de rette strekningene blir dermed 0,3 x 1,0 = 0,30.
Kurvene har en relativ risiko på 1,5. Forventet ulykkestall i kurvene blir dermed 1,5 x 0,7 = 1,05.
Samlet forventet ulykkestall i kurver og på rette strekninger blir 1,05 + 0,30 = 1,35.
Beregningene er gjort på samme måte for de andre vegene som er ført opp i tabellen. Det er antatt at når kurvene blir færre og det dermed blir lengre mellom dem, øker risikoen. Dette er i samsvar med hva forskning har vist (Elvik 2019).
Tabell 1:
Det er rimelig å anta at også risikoen på de rette strekningene øker jo lengre disse er. På en kort rett strekning på 50 meter, på vegen med flest kurver, rekker man ikke å øke farten så mye. Det er ikke noe poeng heller, siden man straks kommer til neste kurve.
Men hvis den rette strekningen er lengre, øker farten og dermed ulykkesrisikoen.
I regneeksemplet i tabell 1 har den mest kurverike vegen lavest forventet ulykkestall. Det følger naturligvis av de antakelser som er gjort, men disse antakelsene er en rimelig oppsummering av det forskning har vist om risiko i kurver avhengig av hvor tett etter hverandre de kommer.
Vårt kurverike vegnett holder førerne våkne og farten nede. Begge deler er en fordel for trafikksikkerheten.
Referanse
Elvik, R. The more (sharp) curves, the lower the risk. Accident Analysis and Prevention, 133, 2019 (artikkel 105322).
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen