Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer.
Hvor mange elsparkesykler finnes i Oslo, hvor mye brukes de, hvor lang er gjennomsnittsturen og hvor mange minutter varer den, hvor mange uteleieaktører står bak syklene og hva er deres inntekter …? Spørsmålene er mange. TØI har funnet foreløpige svar på noen av dem og jobber videre med flere svar, fastslår artikkelforfatterne.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Urbanet Analyse har, på oppdrag fra Jernbanedirektoratet, utredet bonus-/malus-systemer for statens kjøp av persontransport med tog. Vår anbefaling er klar: La operatørene betale for trafikkavtalene – ikke ta seg betalt, som i dag – og deretter jobbe for å oppnå bonuser gjennom bedret tilbud og passasjervekst.
Grønne mobilitetsløsninger inngår i selve definisjonen av et nullutslippsområde. God offentlig transport, gå- og sykkelstier og lademuligheter for elbiler må være på plass.
«Det slår meg at Norge på mange måter representerer et samfunn andre drømmer om, ikke bare når det gjelder velferd, likestilling og bruk av fornybar energi, men også når det gjelder elektrifisering i ulike deler av transportsektoren», skriver artikkelforfatteren. «Det må vi fortsette med, for det inspirerer andre.»
Luftambulansen på Helgeland har base i Brønnøysund, men dette er ikke en god løsning hverken for samfunnsøkonomien eller flertallet av berørte pasienter, ifølge en studie ved Handelshøgskolen, Nord universitet (HHN). «Faktisk fremstår samtlige alternative lokaliseringer på Helgeland – Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana – som bedre enn dagens løsning», skriver artikkelforfatterne.
Mye tyder på at elsparkesykkelen gir særlig høy ulykkesrisiko. Men ulike tiltak og regler for bruken kan trolig redusere risikoen. Slike tiltak og regler er i liten grad innført i Norge, i motsetning til i flere andre land, blant dem Danmark. Det vil derfor ikke overraske hvis det blir flere elsparkesykkel-ulykker i Norge enn i Danmark.
Robotaxier – slike som Tesla-sjef Elon Musk forventer i trafikk neste år – kan bety mer bilbruk og for Norges del undergrave målsettingen om at persontransportveksten i byområder skal tas med kollektivtrafikk samt sykkel og gange, poengterer artikkelforfatterne. Ikke desto mindre ser de at robotaxier kan være positive for samfunnet.
Lik nordmenn generelt, anskaffer mange av kommunene i Hedmark og Oppland elbiler. Viktigste drivkraft for disse grønne valgene er politiske signaler, mens den viktigste bremseklossen for videre investeringer i elbiler er mangelen på elbiler med firehjulstrekk i lavere prisklasser. Generelt er elbilene populære og brukerne fornøyde.
I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern