Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer.
Autonom skipsfart er på full fart inn i norske farvann. Autonome skip vil gi reduserte transportkostnader i tillegg til miljøgevinster og sikkerhetsgevinster, selv om utfordringene er mange. Som i veitransporten skjer den autonome utviklingen på sjøen gradvis.
I Sverige har de forsøkt med store passasjerinsentiver i anbudskontraktene for å stimulere operatørene i kollektivtrafikken til nytenkning og innovasjon. Likevel skjer det lite nytt. Det skyldes ikke lite innovative kollektivselskaper, men at insentivene ikke står i forhold til kostnadene ved å utvikle tilbudet.
Det gjøres mye for å bedre trafikksikkerheten i Norge. Men kan det gjøres mer? Ja, det finnes mange effektive trafikksikkerhetstiltak som brukes lite eller ikke i det hele tatt. Hvorfor ikke?
Det var avgiftsfritt å bruke innfartsparkeringene ved 11 undersøkte jernbanestasjoner i Osloregionen, men så ble bruken avgiftsbelagt – og det ble langt enklere å finne ledige plasser der, viser en TØI-undersøkelse utført for Bane NOR.
Dersom man skal redusere bilbruken på arbeidsreiser utført av ansatte i Oslo kommune, vil parkeringsrestriksjoner være det mest effektive middelet, viser vår forskning. Men den viser også at mange av de kommuneansatte vil bli påført store ulemper dersom de skal ta i bruk andre transportmidler enn bil til og fra jobb.
Flyets betydning for universitets- og høgskolesektoren er seks ganger større i Nord-Norge enn på Østlandet og nesten dobbelt så stor i Nord-Norge som i Trøndelag samt på Vestlandet og Sørlandet, viser en studie fra Handelshøgskolen, Nord universitet.
Vår studie av arbeidsreiser i Oslo viser et klart skille mellom øst og vest når det gjelder bruk av bil og sykkel. I vest er det en større andel som sykler og en mindre andel som bruker bil enn i øst. Dette til tross for at arbeidsreisene til befolkningen i vest og øst ikke er spesielt ulike når det gjelder reiselengde, kvalitet på kollektivtilbudet og tilgang på parkeringsplass.
For fjerde år på rad har det vært en altfor svak forbedring av trafikksikkerheten i Europa til at EU med sannsynlighet kan nå sitt mål om 50 prosents reduksjon av antall trafikkdrepte i 2020 i forhold til 2010.
En liten og spredt befolkning og vanskelig terreng kan forklare en god del av den dårlige samfunnsøkonomiske lønnsomheten blant norske veiprosjekter. Men vi behøver ikke slå oss til ro med det.
Lave fartsgrenser i byer og tettsteder kan være en god idé, viser nye beregninger som gir et annet svar enn tidligere beregninger.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern