Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer.
Bildeling er blitt mer aktuelt de seinere år. Bildeling betyr at flere personer/hushold deler et antall biler som eies av et foretak eller av andre privatpersoner.
Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.
Selv om de fleste korte ferjesamband har blitt erstattet av broer og tunneler, planlegges det også i dag flere store ferjeavløsningsprosjekter. Erfaring fra tidligere prosjekter viser at trafikkveksten kan bli stor når ferjer erstattes av bro eller tunnel.
Elektrifisering av kjøretøyparken i Norge går i rekordraskt tempo målt mot hva som skjer internasjonalt, fastslår Lasse Fridstrøm i denne artikkelen, men «neppe raskt nok til at de hårete målene kan nås».
Norge vil bli det første landet der grunnlaget for drivstoffavgifter forvitrer fordi vi går over til elektriske kjøretøy. Dette, sammen med den kostbare men stadig mer omseggripende innkrevingen av bompenger, gjør det nødvendig å finne fram til smartere måter å finansiere veiene på. Satellittbasert veiprising er svaret. Dersom et slikt system skal kunne innføres om åtte-ti år, må utredning og planlegging starte nå.
Utslippskravene er blitt strengere og strengere, med den følge at bybusser er blitt renere og renere – i laboratoriet. Men hva når bussene kommer ut på veien i vanlig rutetrafikk? Svaret regner vi med å kunne gi i løpet av vinteren, ved å måle utslipp fra busser i Helsinki.
Rådende oppfatning innen samordnet areal- og transportplanlegging er at vi må bygge tettere og lokalisere ny virksomhet i eller tett på (nær) det eksisterende sentrum. Eller i kollektivknutepunkter.
Det har vært en økende fokusering på distraksjoner på veien som ulykkesårsak. Dette blir tematisert i publikasjoner slik som den nylig publiserte TØI-rapporten av Sagberg mfl. (2016). I min masteroppgave i sosialpsykologi ønsket jeg å forklare og bidra til å redusere distraksjoner blant bilførere.
Bymiljø- og byvekstavtalene framheves som et av statens viktigste redskap for å nå nullvekstmålet. Men hvordan skal de forskjellige avtalene som nå inngås mellom norske byområder, fylker og stat forstås?
«En samfunnsøkonomisk analyse forteller oss at vi har for få skadde og drepte i trafikken», skriver Rune Elvik i denne artikkelen.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern