Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Derfor gjøres ikke alt for å bedre trafikksikkerheten

Derfor gjøres ikke alt for å bedre trafikksikkerheten

Det gjøres mye for å bedre trafikksikkerheten i Norge. Men kan det gjøres mer? Ja, det finnes mange effektive trafikksikkerhetstiltak som brukes lite eller ikke i det hele tatt. Hvorfor ikke?

 

Av Rune Elvik
Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Myndighetene har satt krevende mål for å redusere antall drepte og hardt skadde. Målene kan bare nås ved å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak i større omfang enn man gjør nå.

Det er ikke første gang det blir spurt om hvorfor ikke alle gode trafikksikkerhetstiltak iverksettes. Dette er et problem trafikksikkerhetsforskere har studert i mer enn 25 år.

Barrierer for trafikksikkerhetstiltak

I forskning om gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak er det tradisjon for å kalle alt som hindrer eller forsinker gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak for barrierer.

I et prosjekt i Statens vegvesens BEST-program (Bedre sikkerhet i trafikken) har TØI nylig studert barrierer for trafikksikkerhetstiltak (Elvik, Assum og Olsen 2017).

Det kan være mange barrierer for trafikksikkerhetstiltak. På grunnlag av tidligere forskning ble det laget en liste over 31 mulige barrierer. Trafikksikkerhetstiltak som beskrives i Trafikksikkerhetshåndboken ble delt i to grupper: effektive og ineffektive.

Det er selvsagt en voldsom forenkling. Noen tiltak kan være både effektive og ineffektive, det vil si de virker under visse betingelser, men ikke under andre. Men vi er rimelig sikre på at tiltak som ble regnet som effektive nesten alltid vil redusere antall ulykker eller skadenes alvorlighet.

Deretter ble de effektive tiltakene inndelt i de som er fullt gjennomført og de som ikke er det. Studien av mulige barrierer konsentrerte seg om effektive tiltak som ikke er fullt ut gjennomført, eller ikke gjennomført i det hele tatt.

Kan dette være mer enn synsing?

Noen lurer sikkert på om dette kan bli mer enn synsing. Mange tenker vel at trafikksikkerhetsforskere også er forkjempere for trafikksikkerhetstiltak og derfor vil mene at de fleste slike tiltak brukes for lite. De vil se barrierer overalt.

Det er helt klart at det ikke finnes et objektivt riktig svar på spørsmålet om hva som er barrierer for trafikksikkerhetstiltak. Det en person mener er en barriere, kan en annen mene er uten betydning. Slik sett kan man gjerne kalle dette for synsing.

Når det er sagt, mener vi likevel at forskere er bedre plassert til å vurdere barrierer enn dem som har et direkte ansvar for tiltak.

Forskerne har ingen personlige interesser knyttet til om et bestemt trafikksikkerhetstiltak brukes eller ikke. De slåss ikke for høyere budsjetter til slike tiltak. Deres karriere avhenger ikke av om tiltakene blir gjennomført eller ikke. Og, viktigst av alt: Forskere kan legge opp undersøkelsen slik at man får en viss kontroll på subjektiviteten i hva som regnes som barrierer for trafikksikkerhetstiltak.

Tre elementer i undersøkelsen gir muligheter for å kontrollere om resultatene er uttrykk for en felles virkelighetsoppfatning:

(1) Det ble skilt mellom store, middels og små barrierer. Det ga mulighet for å finne ut om det var enighet ikke bare om forekomsten av en barriere, men også om hvor stor den var.

(2) Tre forskere (Rune Elvik, Terje Assum, Silvia Olsen) kodet barrierer for tiltak uavhengig av hverandre og uten å vite om hverandres koding.

(3) Alle forskere ved avdeling for sikkerhet og miljø på TØI fikk en liste over trafikksikkerhetstiltak og ble spurt om å nevne hvilke tiltak de mente var vanskeligst å gjennomføre. Hvis de tiltakene mange mente var vanskelige å gjennomføre også scoret høyt for barrierer, ble det tolket som uttrykk for en felles virkelighetsoppfatning.

Kort sagt: Vi kan vel gå ut fra at noe faktisk er en barriere dersom det hersker en stor grad av enighet blant forskere om at den er det.

Hva er viktige barrierer?

Hva som oppfattes som viktige barrierer for trafikksikkerhetstiltak varierer mellom ulike grupper av tiltak.

For tiltak på vegnettet, ble det ofte nevnt at tiltakene er dyre, tidkrevende og kompliserte å planlegge, spesielt større vegbyggingstiltak, og medfører arealkonflikter, det vil si uenighet knyttet til omdisponering av arealer til vegformål.

Det ble spurt om en del nye påbud, blant annet om bruk av sykkelhjelm og fotgjengerrefleks. Disse påbudene ble regnet som vanskelige å gjennomføre. En barriere som ble nevnt var at slike påbud var paternalisme, det vil si en umyndiggjøring av folk; et tiltak som innføres fordi myndighetene mener at folk ikke vet sitt eget beste, men må tvinges til det. Mange trafikksikkerhetstiltak som allerede er gjennomført kan regnes som paternalisme, men det synes å være liten støtte til enda mer paternalisme.

For nye krav til kjøretøy ble det ansett som en barriere at disse stort sett vedtas av internasjonale organer og ikke kan innføres ensidig av norske myndigheter.

Umotiverte gjennomførere ble ansett som en barriere for mer politikontroll. Gjennomførerne er dem som iverksetter tiltaket, altså politifolkene. De kan regnes som umotiverte hvis de har mer lyst til å drive med andre ting enn kontroller i trafikken. Statistikk viser at politidistriktene har redusert kontrollene, mens Utrykningspolitiet (UP) på en del områder har økt sin innsats. UPs mannskaper ser følgelig ut til å være tilstrekkelig motiverte.

Tiltak som møter mange barrierer

For ti tiltak ble det oppgitt mer enn seks store barrierer (fra en liste på 31 mulige barrierer). Figur 1 viser disse tiltakene. Listen toppes av alkolås på alle kjøretøy. Mange bilister vil, med rette, betrakte dette som en ren utgift til noe de ikke har bruk for.

 

Figur 1: Tiltak der 6 eller flere store barrierer er angitt

 

Strengere kontroll av fart med ulike tiltak anses også som problematisk. På listen over tiltak som anses for å møte store barrierer finner vi tvingende ISA (Intelligent Fartstilpasning; teknologi som hindrer overskridelse av fartsgrensen), streknings-ATK, mobil ATK (brukes ikke i Norge i dag, men er vanlig i Danmark) og mer fartskontroll utført av politiet.

Fotgjengere, syklister og motorsyklister er trafikantgrupper som har høy skaderisiko, men påbud om ulike tiltak som kan redusere risikoen regnes for å møte store barrierer.

Kan man overvinne barrierer?

Et historisk tilbakeblikk på trafikksikkerhetspolitikken forteller oss at barrierer for tiltak kan overvinnes. Påbud om bruk av bilbelter ble innført, men ikke uten mye motstand og lang diskusjon. I dag vil vel de færreste, om noen, ta til orde for å oppheve påbudet.

Det har mer enn en gang vist seg at et tiltak de fleste var motstandere av før det ble innført, får støtte av et flertall etter at det er innført.

Trafikksikkerhetspolitikk handler derfor til en viss grad om å vise mot og lederskap. Mye gjøres i det stille og uten stor oppmerksomhet. Man bygger en rundkjøring her, setter opp vegbelysning der, setter ned fartsgrensen et tredje sted, og så videre. Over tid har dette gitt gode resultater.

Men skal man ta større sprang, må noen våge å være de første.

 

Referanse:

Rune Elvik, Terje Assum, Silvia Olsen: Hva fremmer og hindrer gjennomføring av effektive trafikksikkerhetstiltak? Rapport 1605/2017. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS