Demokrati og trafikksikkerhet hånd i hånd

Mer effektiv samfunnsstyring (ikke nødvendigvis demokratisk) har en svak sammenheng med trafikksikkerhet: jo bedre et land styres, desto bedre er trafikksikkerheten.

Tidsskriftet The Economist, et nyhetsmagasin som utkommer 50 ganger i året, har en stor forskningsavdeling som kalles The Economist Intelligence Unit. Der har man utviklet en demokratiindeks der alle land i verden er tildelt verdier siden 2006. 

Verdiene varierer mellom 0 og 10. I 2019 scoret Norge 9,87 og var det mest demokratiske land i verden. Nord-Korea var minst demokratisk og scoret 1,10.

Demokratiindeksen måler demokrati i en vid forstand. For å regnes som et fullverdig demokrati, må et land ikke bare ha frie valg som holdes regelmessig, men også ha et politisk system som fungerer godt og nyter høy tillit i befolkningen, stor grad av personlig frihet (ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, organisasjonsfrihet, osv.), godt vern mot diskriminering av minoriteter og høy grad av likestilling mellom kjønnene.

Mer demokrati = bedre trafikksikkerhet

Verdens Helseorganisasjon (WHO) utgir med ca. 5 års mellomrom en omfattende rapport om trafikksikkerhet i alle land i verden. Den nyeste rapporten kom i 2018 og har data for 2016.

I tillegg til antall drepte i trafikken, oppgir rapporten for hvert land folketall, antall motorkjøretøy og om landet har lover som regulerer en del viktige risikofaktorer i trafikken, for eksempel, fart, promille og bilbeltebruk. Så utrolig det kan høres for en nordmann, har faktisk ikke alle land i verden lover om dette.

Verdens Helseorganisasjon stoler ikke på offisiell ulykkesstatistikk, men har beregnet antall drepte i trafikken i hvert land. Forskjellen mellom det beregnede antall og det tallet et land selv oppgir i sin ulykkesstatistikk er størst for diktaturer og land med lav inntekt. For et land som Norge er forskjellen minimal.

Figur 1 viser sammenhengen mellom demokratiindeks og antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere for 148 land i verden. For de fleste land er data for 2016, men for land som omfattes av den årlige rapporten til European Transport Safety Council (ETSC) er data for 2019.

Norge er helt nederst høyre i figuren, med høyest score for demokrati og lavest antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere.

 
Figur 1: Sammenheng mellom score på demokratiindeks og drepte i trafikken per 100 000 innbyggere i 148 land

Antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere varierer mellom 2,0 og 35,9.

De fem verste landene i verden var (antall drepte 100 000 innbyggere i parentes): Liberia (35,9), Burundi (34,7), Zimbabwe (34,7), Den Dominikanske republikk (34,6) og Folkerepublikken Kongo (33,7).

De fem beste landene i verden var Norge (2,0), Sverige (2,2), Sveits (2,2), Singapore (2,8) og – på delt femteplass – Storbritannia (2,9) og Irland (2,9).

Mange forhold virker inn

Antall drepte i trafikken påvirkes av svært mange ting. Skal man si noe om hva demokrati betyr, må man derfor kontrollere for hva en del andre viktige faktorer betyr. Dette ble gjort ved hjelp av en multivariat analyse. I tillegg til demokratiindeks inngikk der:

1.    Antall motorkjøretøy per 1000 innbyggere
2.    Realinntekt per innbygger (kjøpekraftkorrigert)
3.    Alkoholforbruk per innbygger (tall fra WHO)
4.    År data gjaldt (stort sett 2016, for noen land 2017, 2018 eller 2019)
5.    Verdensdel (sju verdensdeler ble definert)

Analysene viste at demokratiindeksen holdt stand når det ble kontrollert for de andre variablene. I gjennomsnitt for de 148 landene var antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere 16,6. Gjennomsnittlig score på demokratiindeksen var 5,72. 

Hvis et land som scoret lik gjennomsnittet både for antall drepte per 100 000 innbyggere og for demokrati, gikk opp til score på 9,87 (lik Norge) for demokrati, ville antall drepte i trafikken ha vært 12,8 per 100 000 innbyggere i stedet for 16,6. 

Hvis landet falt til 1,5 på demokratiindeksen (Nord-Korea, med 1,1, var ikke inkludert blant de 148 landene), ville antall drepte per 100 000 innbyggere ha vært 21,8 i stedet for 16,6.

Disse tallene viser hvilken betydning demokrati kan ha for trafikksikkerheten, men kan ikke tolkes som en årsakssammenheng. Vi har bare studert statistiske sammenhenger, og de er ikke nødvendigvis årsakssammenhenger.

Effektiv styring teller også

I tillegg til demokrati, ble det undersøkt hva effektiv styring betyr. Med effektiv styring menes at et land har institusjoner som er i stand til å iverksette politiske og administrative beslutninger med en høy grad av effektivitet.

Det betyr, for eksempel, at hvis man har vedtatt å bygge 100 rundkjøringer, så blir alle 100 bygget, ikke bare 12 av dem.

Man kan godt tenke seg at en diktator kan styre effektivt. Ingen tør å gjøre noe annet enn det han ber om. Men i praksis viser det seg at demokratier styrer mest effektivt. Erfaring viser at mange diktatorer etter kort tid blir mer opptatt av personlig berikelse enn av å styre sine land på en god måte.

Verdensbanken har en indeks for effektiv styring. I perioden 1996–2007 viste det seg at land som forbedret sin score på denne indeksen klarte å redusere antall drepte i trafikken mer enn land som ikke forbedret sin score. I perioden 2007–2019 var det ikke en tilsvarende sammenheng.

Hva kan forklare sammenhengen?

Selv om undersøkelsen ikke gir grunnlag for å hevde at det er påvist en årsakssammenheng mellom demokrati og trafikksikkerhet, er det lov å spekulere litt om hvorfor det er en slik sammenheng.

Et demokrati er på alle måter et mer opplyst samfunn enn et diktatur. I et diktatur er det ikke sikkert at man engang bryr seg om å lage statistikk over antall drepte i trafikken. Lager man en statistikk, kan tallene være rent oppdiktede og forbli hemmelige. Folk har ikke noe innsyn; blir ikke opplyst om noe. I et demokrati kan både mål og tiltak diskuteres. Ikke alle synes at trafikksikkerhet er så viktig, men i et demokrati må de som ikke synes det forklare hvorfor.

Det er ikke overraskende at den politiske oppslutningen om Nullvisjonen er enstemmig i de demokratier som har innført den. For alternativet, satt på spissen, er å si at: «Nei, jeg synes vel at sånn omtrent hundre drepte i trafikken i året er greit jeg da, i alle fall så lenge jeg ikke er en av dem.»

Referanse

Rune Elvik. Democracy, governance, and road safety. Accident Analysis and Prevention, 154 (2021) 106067 (open access).