Søk i innhold på nettsidene
Kronikker
-
Vi trenger hårete mål og gode virkemidler
Utslippene fra nye personbiler er betydelig redusert i Norge. I årene framover er det nødvendig med samme utvikling innenfor for eksempel varetransport og tunge lastebiler. Det vil gi renere luft i byene, bedre klima og bidra til å innfri Norges forpliktelser i Parisavtalen.
-
Ønsketenkningen i klimapolitikken
Det har senket seg et ekkokammer av ønsketenkning over hele det klimapolitiske ordskiftet. Det er lite rom for faglige innvendinger mot realismen i målene eller fraværet av mål-middel-analyse. Men det er usannsynlig at vi kan nå klimamålene uten en åpen og fordomsfri virkemiddelanalyse og -debatt.
-
Jernbane og arealpolitikk:
Større forpliktelser mellom stat og kommuner
Norge trenger sterkere virkemidler som gjør at statlig jernbanesatsing får større samfunnsnytte, fremholder kronikkforfatteren. I så henseende fremstår avtaler mellom staten og kommuner/regioner som et interessant virkemiddel, mener han.
-
Tid for et nordisk vegprisingssystem
Norge trenger et vegprisingssystem, fremholder TØI-sjef Gunnar Lindberg i denne kronikken. I lys av hva NTP 2018–2029 skisserer i klimasammenheng, ser han at staten vil trenge inntekter til erstatning for dem som forsvinner med fossildrevne kjøretøyer, og at bompengesystemet i så måte er uegnet. For øvrig mener Lindberg at Norden bør satse på ett vegprisingssystem, til fordel for teknologiindustrien.
-
NTP løser ikke floken, en plan B må komme
Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 inneholder ikke tiltak som alene kan lede Norge frem til det politisk oppsatte mål om sterkt reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren, poengterer Gunnar Lindberg i denne kronikken. Han fastslår at NTP-en overlater måloppnåelsen til teknologiutvikling og markedskrefter, men ser at det bør etableres en supplerende politisk plan B for rask endring av transportsystemet.
-
NTP 2018–2029:
Store endringer på veien til Stortinget
Arvid Strand ser i denne kronikken med kritisk blikk på regjeringens prioritering av vegprosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029. Nå, like før NTP-en skal behandles i Stortinget, fastslår Strand at prioriteringen er markert annerledes – og det uten klare begrunnelser – enn den transportetatene hadde lagt opp til.
-
Hvilken politiker har vilje til å avskaffe trafikkdøden?
Stortinget vedtok i 2001 Nullvisjonen som basis for norsk trafikksikkerhetspolitikk. Nå har det gått over 15 år, og Norge er fortsatt langt fra å komme i nærheten av null drepte og null skadde i veitrafikken.
-
Førerløs samkjøring med elbiler – et ideal
«For å sikre at introduksjonen av automatiserte kjøretøy ikke fører våre byområder inn i en ny asfaltspiral, trenger vi å komme opp med nye pisker og gulrøtter. Disse må stimulere til delte mobilitetstjenester», skriver kronikkforfatteren.
-
Så store er utslippskuttene!
Debatten om statsbudsjettet for 2017 har budt på mange og motstridende påstander om klimagevinstene. Samferdselsforskningen har en god del å by på for den som vil skifte sol og vind mellom debattantene. Kronikkforfatteren rydder opp i forvirringen.
-
Jernbanereformen og andre saker:
Mangelfullt utredet
Jernbanereformen, det nye veiselskapet, flypassasjeravgiften … Disse er ifølge kronikkforfatterne eksempler på saker som ble mangelfullt utredet på forhånd, saker som viser at det kan være fornuftig å få inn bestemmelser om krav til Regulatory Impact Assessment (RIA) i norsk lovverk.
Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no | Personvern