Søk i innhold på nettsidene
Kronikker
-
NTP løser ikke floken, en plan B må komme
Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 inneholder ikke tiltak som alene kan lede Norge frem til det politisk oppsatte mål om sterkt reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren, poengterer Gunnar Lindberg i denne kronikken. Han fastslår at NTP-en overlater måloppnåelsen til teknologiutvikling og markedskrefter, men ser at det bør etableres en supplerende politisk plan B for rask endring av transportsystemet.
-
NTP 2018–2029:
Store endringer på veien til Stortinget
Arvid Strand ser i denne kronikken med kritisk blikk på regjeringens prioritering av vegprosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029. Nå, like før NTP-en skal behandles i Stortinget, fastslår Strand at prioriteringen er markert annerledes – og det uten klare begrunnelser – enn den transportetatene hadde lagt opp til.
-
Hvilken politiker har vilje til å avskaffe trafikkdøden?
Stortinget vedtok i 2001 Nullvisjonen som basis for norsk trafikksikkerhetspolitikk. Nå har det gått over 15 år, og Norge er fortsatt langt fra å komme i nærheten av null drepte og null skadde i veitrafikken.
-
Førerløs samkjøring med elbiler – et ideal
«For å sikre at introduksjonen av automatiserte kjøretøy ikke fører våre byområder inn i en ny asfaltspiral, trenger vi å komme opp med nye pisker og gulrøtter. Disse må stimulere til delte mobilitetstjenester», skriver kronikkforfatteren.
-
Så store er utslippskuttene!
Debatten om statsbudsjettet for 2017 har budt på mange og motstridende påstander om klimagevinstene. Samferdselsforskningen har en god del å by på for den som vil skifte sol og vind mellom debattantene. Kronikkforfatteren rydder opp i forvirringen.
-
Jernbanereformen og andre saker:
Mangelfullt utredet
Jernbanereformen, det nye veiselskapet, flypassasjeravgiften … Disse er ifølge kronikkforfatterne eksempler på saker som ble mangelfullt utredet på forhånd, saker som viser at det kan være fornuftig å få inn bestemmelser om krav til Regulatory Impact Assessment (RIA) i norsk lovverk.
-
TØI-forsker etterlyser presiseringer
Mye uklarhet om Nullvekstmålet
”Fem år med et uavklart nullvekstmål både når det gjelder hvilke byområder det skal gjelde for og hvordan det skal bestemmes eller måles, bør være nok”, skriver en kritisk TØI-forsker, Arvid Strand, i denne introduksjonen til en lang kronikk om Nullvekstmålet.
-
Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor legger opp til:
En NTP som foreslår, men uten å ta ansvar
- Ikke alle deler av innholdet i grunnlagsdokumentet for en ny NTP er godt gjennomtenkt, mener kronikkforfatteren. Han ser eksempelvis at fremtidige kjøretøyer vil stille nye krav til infrastrukturen, og om dette skriver han:
- «De kommer til å kreve mindre vegkapasitet og vil kunne kjøres trafikksikkert også på svingete, norske veger. Kunnskapen om dette burde påvirke hvilken infrastruktur vi planlegger, men NTP-dokumentet gjør ikke den koblingen.»
-
Bildeling – færre biler i byen:
Én delebil mot ti privatbiler
«Det delingsøkonomien først og fremst dreier seg om, er aktiviteter hvor tingenes ledige kapasitet utnyttes. Da slipper mange å eie, de kan heller bytte og leie», skriver kronikkforfatterne.
Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no | Personvern