I år kommer det til å dø rundt 100 mennesker på våre veier. Det betyr at antall omkomne vil ligge på nivå med de tre foregående år. Antall døde vil neppe føre til de store overskriftene i landets aviser, for selv om kurven flater ut, er tallet blitt halvert siden 2010.
Det er lett å unngå å ta virkeligheten innover seg ved å bruke tall, prosenter, statistikk og grafer, men dersom vi i stedet ser for oss to fulle busser der alle passasjerene ombord er døde – hvor greit kjennes det ut?
Mye er blitt betraktelig bedre innenfor trafikksikkerhetsfeltet. Bilene er blitt tryggere og veiene bedre. Likevel er det over 100 mennesker som dør og rundt 600 som blir hardt skadd i trafikken hvert år. Det er altfor mange! Vi skal ned på null, jo før jo heller.
Rus viktig årsak
Rus er årsaken til minst 22 prosent av dødsulykkene i trafikken.
I slutten av juni offentliggjorde Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus (OUS), en temaanalyse av rusrelaterte dødsulykker i vegtrafikken for perioden 2005 – 2018. I disse ulykkene ble 546 personer drept.
Analysen inneholder mange interessante fakta. Blant annet viser den at fire av fem ruspåvirkede førere involvert i dødsulykkene var domfelt tidligere, nesten halvparten for ruspåvirket kjøring.
De fleste blant de ruspåvirkede omkomne bil- og varebilførere var sterkt påvirket, tilsvarende 1,2 promille alkohol eller mer. Blant dem som var påvirket av illegale stoffer eller trafikkfarlige medikamenter hadde flertallet inntatt to eller flere rusgivende stoffer. Rapporten konkluderer med at dette tyder på problematisk rusmiddelbruk.
Fengselsstraff, bøter og inndragning av førerkort er ikke sanksjoner som fungerer på denne gruppen. Rundt halvparten av dem som Utrykningspolitiet anmelder for mistanke om ruspåvirket kjøring, kjører faktisk uten førerkort.
Rapporten fra OUS konkluderer med at for denne gruppen må andre tiltak, som for eksempel tekniske løsninger, benyttes dersom vi skal klare å endre disse førernes atferd og holdninger, og hindre dem i å bidra til dødsraten på veiene.
Tiltak vi vet virker
Flertallet av rusomkomne førere i perioden var påvirket av alkohol og med svært høy promille. Så kom beroligende midler og sovemidler, dernest illegale stoffer, og laveste andel gjaldt sterke smertestillende midler.
Risikoen for å bli innblandet i en dødsulykke er i dag 68 ganger høyere for en promillekjører enn for en edru fører (Elvik & Høye, 2015).
MA – Rusfri Trafikk mener at et viktig tiltak for å redusere antall rusomkomne, vil være å innføre alkolåsprogram, og vi foreslår to ulike former. Det ene er et alkolåsprogram for promilledømte, og det andre er alkolåsprogram for alkoholikere.
Alkolåsprogram for promilledømte
Et alkolåsprogram for promilledømte luker vekk notoriske fyllekjørere. Erfaring fra bl.a. Sverige og Finland, bekrefter at i stedet for å bli fratatt førerkortet, har denne gruppen godt utbytte av å kunne fortsette å kjøre bil dersom de installerer alkolås. De får oppfølging av lege og må levere urinprøver jevnlig. I tillegg til å sone eventuell fengselsstraff.
Det viser seg at de fleste som går inn på ordningen får et mye mer reflektert forhold til eget drikkemønster, eller slutter helt å drikke (VTI 2018).
De kan opprettholde et normalt hverdagsliv og førerkortet kan være avgjørende for å beholde jobben. Og viktigst av alt; de befinner seg ikke bak rattet om de skulle være påvirket.
Alkolåsprogram foreskrevet av fastlege
Leger som behandler pasienter med rusproblemer er forpliktet til å melde fra slik at førerkortet blir inndratt. Hensikten er å forhindre at personer med rusproblemer kjører i påvirket tilstand.
For mange pasienter oppleves det som en svært alvorlig inngripen å bli fratatt førerkortet. Mange unnlater derfor å ta opp sine alkoholproblemer med fastlegen selv om de egentlig ønsker hjelp. Konsekvensen blir at de ikke får behandling og fortsatt kan kjøre i ruspåvirket tilstand.
Ordningen «Alkolås på basis av medicinska skäl» er i bruk i Finland. Den norske legeforening og MA – Rusfri Trafikk anbefaler at Helsedepartementet utreder om fastleger kan gis tilsvarende mulighet til å foreskrive alkolås etter individuell vurdering av pasienten.
Lav kostnad og høy effekt
Kostnaden for alkolåsen bæres av brukeren. Den samfunnsmessige kostnaden vil være relativt liten sett i lys av hva en rekke andre trafikksikkerhetstiltak koster å gjennomføre og kostnaden på alvorlige trafikkulykker.
Transportøkonomisk institutt gav i 2018 ut rapporten «Potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken fram til 2030». Den anslår effekten av alkolås for promilledømte til å være opp mot 50 prosent reduksjon i trafikkulykker for denne gruppen.
I Sverige viser det seg også at mange velger å beholde alkolåsen etter at de har fått tilbake sitt ordinære førerkort.
Veien videre
Ny Nasjonal transportplan 2022–2033 er under utarbeidelse. Veibygging og vei-vedlikehold får vanligvis stor og bred omtale i NTP, mens andre trafikksikkerhetstiltak omtales i langt vagere former.
Tiden er inne for å være mer konkret og forpliktende på nødvendigheten av å redusere rusulykkene og hvilke tiltak som må gjøres i så måte.
Forskningsrapportene fra OUS og TØI er tydelige i sine konklusjoner. Nå må myndighetene og politikerne vise at de virkelig mener alvor med Nullvisjonen.
Vi har ingen å miste.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen