Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Hyperloop – lynrask reise for mennesker og varer

Hyperloop – lynrask reise for mennesker og varer

KRONIKK: Hyperloop-teknologien –  den som skal kunne transportere mennesker og varer med en hastighet på opptil 1200 kilometer i timen – utvikles raskt. Virgin Hyperloop utførte i november 2020 de første testene med personer. Teknologien kan medføre store endringer i fremtidens transportsystem.

Av Thor Myklebust
Forsker og forretningsutvikler ved SINTEF Digital. Medlem av Virgin Hyperloop advisory board for sikkerhet og standardisering

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Ideer i retning av konseptet som nå kalles Hyperloop er gamle, men det var sørafrikanske-kanadiske-amerikanske Elon Musk som nå i moderne tid fremmet det i den formen som senere er blitt bearbeidet.

Opptatt som han var med andre satsinger, inklusive bilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX, overlot Musk det til andre å arbeide videre med Hyperloop.

I dag er kommersielle interesser og universiteter rundt om i verden i sving med å utvikle løsninger som kan få Hyperloop over fra tegnebordet, via testanlegg, til fullt oppegående virkelige transportsystemer.

Musk og Branson – to involverte kjendiser

Det amerikanske selskapet Virgin Hyperloop har i så måte inntatt en ledende posisjon. En nøkkelspiller i dette selskapet er briten Richard Branson, mannen bak mangslungne Virgin Group og akkurat som Musk en superrik verdenskjendis.

Elon Musk foreslo Hyperloop som transportform i 2012, og siden den gang har utviklingen av denne transportformen skutt fart. Hyperloop er en ny høyhastighets transportteknologi som bruker rør med svært lavt lufttrykk til å transportere varer og personer.

Varer og personer transporteres i en såkalt pod inne i røret. En pod er i denne sammenhengen et aerodynamisk kjøretøy som er tilpasset rørdiameteren. Selskapene som utvikler Hyperloop i USA og Europa baserer Hyperloop-teknologien hovedsakelig på MagLev-prinsippet.

MagLev som utgangspunkt

MagLev er en forkortelse for magnetisk levitasjon og brukes om både den elektromagnetiske løftemekanismen som fører til at pod-en svever over skinnen og om selve skinnegangen. Skinnegangen kan enten være i taket på røret eller i bunnen.

De magnetiske kreftene kan styres slik at de får en kraftkomponent som virker i kjøreretningen, dermed kan farten til pod-en økes eller reduseres. MagLev-mekanismen fungerer dermed som en lineær motor som også kan brukes til å bremse kjøretøyet slik at energien som ellers ville gått tapt som varme, blir gjenvunnet.

Virgin Hyperloop har kommet lengst i utviklingen av Hyperloop. De laget en testbane utenfor Las Vegas i 2017. I november 2020 gjennomførte de første test med personer om bord i pod-en.


 

Den første Hyperloop-testen med mennesker om bord fant sted i fjor høst. Foto: Virgin Hyperloop 

 

Både Nederland og USA planlegger to nye store testsenter. Virgin Hyperloop forventer byggestart senere i år. Testsenteret skal bygges i Vest-Virginia. Byggestart for testsenteret i Groningen i Nederland blir muligens også i år.

Norsk deltagelse

CEN/CENELEC, som fremmer europeisk standardisering, startet utarbeidelsen av standarder for Hyperloop i 2020. Norge deltar i dette arbeidet. Deltagerne håper å ha aktuelle standarder ferdig om tre år. Disse standardene vil i stor grad bli basert på jernbanestandardene.

I Norge har SINTEF arbeidet med Hyperloop siden 2017. For tiden deltar SINTEF i EU-prosjektet HyperNex, som skal sørge for at Europa er klar til å utvikle Hyperloop-teknologien og dermed sikre at Hyperloop-transportsystemer blir en realitet.

Flere universitet har deltatt i Elon Musk sin årlige Hyperloop-konkurranse. Mange studenter ved NTNU utvikler nå en pod som skal brukes i konkurranse i sommer. I år blir det en Hyperloop-konkurranse i Spania arrangert av European Hyperloop Week.

Muligheter for anvendelse i Norge

Hyperloop er en gyllen mulighet for både norsk industri, forskning og utvikling. I tillegg kan Hyperloop løse flere av transportutfordringene og miljøutfordringene Norge har. Tidligere analyser antyder at Hyperloop-teknologien kan løse havbruksnæringens transportbehov, som er ventet å vokse kraftig. 

Oljeindustrien har bygget 10 000 km med rør i Nordsjøen, mens Norge bare har 4200 km jernbane. I år har Norge mulighet til å bli med i Shift2Rail-2. Dette er EUs nye og store satsing på jernbaneforskning og -innovasjon.

Jernbanedirektoratet søker om å bli kjernemedlem i Shift2Rail-2. Blir Jernbanedirektoratet kjernemedlem, vil det bli svært positivt både for jernbaneforskningen og Hyperloop-forskningen i Norge. 

I år er det jernbanens år. Det passer bra for Norge å bli medlem av Shift2Rail-2 i år. Det er dyrt å bygge ut nye toglinjer og modernisere eksisterende toglinjer. Det er derfor viktig at Norge deltar i denne forskningen.

Foreløpig vet man ikke eksakt hvor kostbare Hyperloop-utbyggingene vil bli. En fordel ved Hyperloop er at transportformen vil være mindre arealkrevende enn jernbane. I tillegg ser man for seg at man kan feste solcellepanel på toppen av røret, slik at Hyperloop blir selvforsynt med strøm.

Mulig alternativ til høyhastighetstog

For tiden vurderer man flere Hyperloop-strekninger i Europa. En av dem som har vært studert over lengre tid er strekningen Helsinki–Stockholm. SINTEF vurderte tunell-løsning for denne ruten allerede i 2017. Videre arbeid med denne løsningen er lagt på is.

I Europa ser man på flere ruter, bl.a. mellom Amsterdam og Paris, samt mellom ulike flyplasser. Man har kommet lengst med aktuelle ruter i Midt-Østen og i India. 

For tiden ser man på flere aktuelle strekninger som kan realiseres innen 2030. Flere av disse vurderingene inkluderer transport mellom flyplasser. Dette er blant annet mellom to flyplasser i Dubai, Dubai International og Al Maktoum International. Der kan man redusere reisetiden fra 45 minutter til 6 minutter. I tillegg ser de på strekningen Dubai til Abu Dhabi, som med Hyperloop kun vil ta 12 minutter.

I England vurder man Hyperloop mellom Gatwick og Heathrow. Reisen mellom disse to flyplassene vil da kun vare i ca. 5 minutter. I tillegg vurderes flere strekninger i Europa og USA.

Hyperloop kan være positiv for luftfarten med tanke på transport mellom flyplasser. Samtidig kan Hyperloop bli en konkurrent til fly på avstander mellom større byer.

«I fremtiden kan det være aktuelt å bygge ut Hyperloop der man tidligere planla å bygge høyhastighetstogbaner», skriver kronikkforfatteren. Bildet viser et tenkt Hyperloop-interiør. Illustrasjon: Virgin Hyperloop 

 

I fremtiden kan det være aktuelt å bygge ut Hyperloop der man tidligere planla å bygge høyhastighetstogbaner. Hovedgrunnen til dette er at Hyperloop går raskere, er mere miljøvennlig og krever mindre areal. 

I de tilfellene man skal vurdere helt nye høyhastighetsbaner, bør man samtidig også vurdere Hyperloop. Fra man starter planleggingen til høyhastighetsbanen er ferdig, tar det svært mange år i Europa. Man kan derfor stå i fare for å bygge en togstrekning som er utdatert når den er ferdig. 

Hyperloop er ikke science fiction, det er teknologi som trolig allerede i 2025 vil være tilgjengelig for satsing på kommersielle Hyperloop-transportprosjekter.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS