Du er her

Elsparkesyklenes tenkte rolle i 2030

DEBATT: I fremtiden vil det være mulig å komme seg hvor man vil i hovedstaden på under et kvarter – hvis politikerne vil legge til rette for mikromobilitet. 

Av Christina Moe Gjerde
Voi, General Manager Norway & Finland

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Henslengte elsparkesykler og uklare regler om bruken av dem har vært en stor utfordring for Oslo og andre norske storbyer. Regjeringen sendte derfor et forslag til strengere regler for elsparkesykler på høring rett før jul, og jobber nå med å gi kommunene anledning til å regulere tilbudet av elsparkesykler lokalt.

Høringsfristen gikk ut denne uken, og det er et uttalt mål at nødvendige regelverksendringer skal være på plass til våren. Samtidig har norske byer ambisiøse klimamål der økt bevegelsesfrihet og mindre forurensing er sentralt.

Bli med til 2030 …

La meg i mellomtiden ta deg med til år 2030. Oslo kommune har nådd målet om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent sammenlignet med 2009-nivå – det grønne løftet ble holdt. Og det er ti år siden «den sommeren» da byen var oversvømt av elsparkesykler, rett før politikerne tok et ansvar for helheten.

Det er ikke mange biler i byen nå. Den en gang folkekjære motorvognen er ansett som ineffektiv for bruk i Stor-Oslo. De som skal på hytta leier bil, hvis ikke de eier en sammen med naboen.

De aller fleste borgerne i hovedstaden har fått seg månedskort, som kan brukes på alle former for kommunal transport – inkludert tog, buss, trikk og elsparkesykler. 

Rundt deg ruller derfor et vell av elsparkesykler, på kryss og tvers i mange av byens nylig utbyggede sykkelfelt. Byen er blitt mindre, det er blitt lettere å ta seg rundt og du er lykkeligere – av å få mer luft, slippe å stå i kø og av å spare de ekstra fem minuttene i en travel hverdag.

Mikromobilitet istedenfor biler

Lyden av kollektivtrafikk og sjøen i den ferdigstilte fjordbyen har erstattet den en gang evigvarende bilstøyen. Nesten alle parkeringsplassene for biler i sentrum er fjernet og er erstattet med sykkelfelt eller parkeringsplasser for mikromobilitet.

Det er svært få alvorlige ulykker, fordi kampen om veibanen ikke er like tøff som tidligere, samt at det har kommet på plass en promillegrense.

Faktisk er elsparkesyklene så robuste og infrastrukturen så godt utbygget at den kalde og snøtunge Oslo-vinteren har minimalt å si. Du kommer deg hvor du vil på under 15 minutter.

Mikromobilitet er nemlig integrert i byens transportkonsept. Populære ruter og knutepunkt er forsterket med robuste logistikksystemer som gir forutsigbarhet. Korallfargede elsparkesykler suser lydløst rundt i byen og batteriene er fulladet med fornybar energi.

Tilgjengelighet og minimal nedetid bidrar til at elsparkesykkelen er byens mest effektive og pålitelige transportmiddel. De miljømessige gevinstene er åpenbare.

Ikke bare er alle bilene og mange av diesel-bussene erstattet, men elsparkesyklene har nå også fått montert sensorer som måler luftkvaliteten i byen. Klimaetaten i kommunen kan i sanntid se hvor i byen forurensingen er best og verst, som bidrar til friskere luft neste dag.

Mikromobilitet fikk nylig et eget punkt på nasjonal transportplan, og som første aktør i bransjen leverte de grønne ildsjelene i Voi et karbonnøytralt mobilitetstilbud allerede i 2021. 

Neste generasjon har forlengst tatt over i de politiske partiene. De en gang unge som kjempet mot fossilene i moderpartiet, fremfører nå at mikromobilitet var katalysatoren for at byen klarte å nå sitt klimamål i 2030 og at utviklingen må fortsette. 

Kaospregede år er blitt historie …

Du tenker at det er uvirkelig hvilken motstand elsparkesykkelen opplevde da den ble introdusert, på samme måte som du i 2021 synes det er vanskelig å forstå hvorfor det var så mye motstand mot røykeloven i 2004. 

Tenke seg til at elsparkesyklene ble ramponert, demontert og kastet på sjøen i rent raseri. Det var folkeaksjoner og krangler, noen tok også på seg gule vester og demonstrerte i gatene.

Uenighetene den gangen ble tatt med inn på Rådhuset og regjeringskontorene. Der kranglet politikerne om kommunal eierrådighet, fartsgrenser, parkeringsplasser og hjelmpåbud. Markedet måtte reguleres, og kommunen pekte finger mot regjeringen.

Nok er nok, sa samferdselsministeren og fikk de nødvendige sentrale reguleringene på plass.

Etter to år med kaos på starten av 2020-tallet innså både regjeringen og kommunen det enorme potensialet til elsparkesyklene.

Etter dette ble byene aldri de samme igjen.
 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS