Veiprising – oppskrift for økt biltrafikk

Samferdselsdepartementet utreder satellittbasert veiprising for tungtransport, som vil gi høyere og mer forutsigbare avgiftsinntekter for staten. Senere kan hele transportsektoren få dette systemet. Allerede 30. juni 2019 skal utredningsarbeidet være ferdig.

I dag er det en rekke avgifter for bilbruk, bl.a.:

• Engangsavgifter ved kjøp eller import

• Omregistreringsavgift ved kjøp av bruktbil

• Merverdiavgift

• Trafikkforsikringsavgift

• Drivstoffavgifter

• Bompenger

• Parkering

• Vrakpant

I høst kom en lekkasje om endringer i tekniske beregninger av visse avgifter som ville gi høyere avgifter på utslipp. Kun elbilene kan fortsatt regne med å slippe unna store avgiftsøkninger.

Veiprising vil være en avgift pr. kjørte km som kan erstatte dagens bomavgifter og skal dekke de faktiske samfunnsøkonomiske kostnadene transport medfører avhengig av type kjøretøy, geografi og tidspunkt man kjører.

Jo lenger du kjører jo høyere blir avgiften. Jo mindre du kjører jo lavere blir avgiften. Avgiften vil også differensieres avhengig av tid på døgnet og vil kunne innføres på alle veier. Det betyr at uansett hvor du kjører med egen bil eller reiser på offentlig vei, så må du betale en avgift.

Drivstoffavgiftene har jo mye av denne effekten i dag, men mangler sted- og tidsdifferensiering, noe bomavgiftene dekker.

Veiprising vil føre til at alle bilbrukere møter samme avgiftssystem uansett hvor de ferdes, uavhengig av om trafikken skaper kø og andre eksterne kostnader. Men, elbilsubsidiene vil føre til fortsatt trafikkvekst.

Veiprising kan også bli en drivkraft for større forskjeller, da de som tjener mest også merker minst til avgiften. Likeså vil de som reiser med firmabiler eller annen gratis transport heller ikke merke avgiftene på samme måte som den menige mann og kvinne, som må dekke alle kostnadene med bilholdet selv.

Veiprising luker bort de med minst betalingsvillighet og lavest betalingsevne, og kan føre til et nytt klasseskille i trafikken.

Veiprising lindrer heller ikke dårlig miljøsamvittighet og får oss ikke til å tro at verden blir bedre og mer miljøvennlig, men er en ny skatt for å øke avgiftsinntektene på veibruk.  Veiprising er ingen sesam-sesam-løsning for transportsektoren. Det er en måte å øke veibudsjettene og dermed skape grunnlag for enda flere og bredere veier. Planlagte veiprosjekter vil kreve langt større midler enn de årlige bevilgningene over statsbudsjettet.

Veiprising kan frakople finansieringen av veier fra statsbudsjettet og finansiere utbygging av veinettet i større tempo enn tidligere. Selv om vi bytter ut fossilbiler med elbiler, vil det stadig kreves økt veikapasitet, komme flere biler og skapes mer trafikk. 

Alternativet til veiprising er utbygging av kollektivtilbudet sammen med infrastruktur for gående og syklende. Også godstransporten kan fornyes med mer miljøriktige løsninger. Veiprising for lastebiltransporten kan gi mindre ressurser til å gjennomføre miljøløftet i godstrafikken på vei og bane fordi de økte inntektene vil kanaliseres til økt veibygging.

Det blir hevdet at veiprising ikke skal gi økte avgifter, men med veksten i bomavgifter vi har sett de senere årene er det vel lite som tyder på at veiprising vil redusere avgiftsbelastningen i transport. Både næringslivet og folk flest må nok derfor belage seg på at avgiftene vil øke fremover.