Milliardbeløp er investert. Oslo S har vært stengt i ukevis om sommeren flere år på rad. Sporveksler og signaler er byttet ut. Strømforsyningen er forbedret. Nytt spor er lagt på flere strekninger, blant annet mellom Oslo S og Bryn.
Reisende som har levd i årevis med buss for tog, innstilte og forsinkede avganger har gledet seg til at alt skal bli så mye bedre bare utbedringsarbeidene blir ferdige.
Det er bare en hake ved det. Man blir aldri ferdig. Det blir ikke bedre, i alle fall ikke med det første. Buss for tog, innstillinger og forsinkelser er en permanent normaltilstand for jernbanen i Østlandsområdet.
Pendlere på Østfoldbanen må leve med uregelmessigheter til Follobanen åpner i 2021. Sannsynligvis er det ikke slutt da heller, for da ligger det ganske sikkert an til at det må gjøres noe med det gamle sporet, som nå slites ned av all trafikk som går på det.
Buss for tog, innstillinger og forsinkelser er en permanent normaltilstand for jernbanen i Østlandsområdet
Pendlere til Eidsvoll, Hamar og Lillehammer trodde kanskje at det verste var overstått. De må tro om igjen. Allerede nå er saktekjøring innført like sør for Eidsvoll stasjon. Det er bare begynnelsen på en elendighet som vil vare i årevis.
Det skal bygges dobbeltspor på de siste få kilometerne fra Vengerbakken inn til Eidsvoll stasjon, en strekning på ca. 4,5 kilometer. Prislappen er 4,7 milliarder kroner. Det blir drøyt en milliard per kilometer. Jeg må ta et forbehold om at de 4,7 milliarder også inneholder arbeider ved Minnesund. I så fall kommer man kanskje under 1 milliard per kilometer til dobbeltsporet.
Hvorfor bygde man enkeltspor til å begynne med? Det er ikke mer enn 20 år siden. Begrunnelsen var vanskelig terreng. Terrenget er ikke blitt mindre vanskelig med årene, men trafikken har økt. Slik togrutene er, kan den korte enkeltsporede strekningen føre til små forsinkelser, opp til 3-4 minutter. De kan man unngå med dobbeltspor.
Disse små forsinkelsene er likevel bare barnemat mot de forsinkelser og uregelmessigheter selve anleggsarbeidet vil medføre.
Det sies at det skal gå trafikk der mens man bygger dobbeltspor. Men det er vanskelig å tro annet enn at man må ha en rekke perioder med driftsavbrudd eller saktekjøring. Først i 2023 blir man ferdig med dobbeltspor helt til Hamar. Og først da høster man gevinsten ved det.
Nils Olsson og Mads Veiseth forklarer i boken «Jernbanetrafikk» (som jeg har omtalt i Samferdsel tidligere, nr. 1/2012) hvorfor man ikke høster gevinster av jernbaneinvesteringer før hele strekningen er utbedret. I dag har man for eksempel et nytt dobbeltspor med høyhastighetsstandard langs Mjøsa. Men det gir ingen reisetidsgevinst.
Det ligger foreløpig der som en isolert raritet mellom strekninger med gammelt spor. Og disse strekningene forsvinner ikke før i 2023. I mellomtiden vil nok mange reisende spørre seg hva dobbeltsporet langs Mjøsa er godt for.
Det finnes mange slike eksempler. Vestfoldbanen har delvis høyhastighetsstandard, delvis gamle strekninger innimellom. Man får ikke full gevinst av høyhastighetsstrekningene før hele banen har slik standard.
Det samme gjelder Østfoldbanen. Høyhastighetsstandard mellom Ski og Sandbukta, museumsjernbane resten av strekningen. I dag er det museumsstrekningen som bestemmer fart og kapasitet.
Signalsystemene skal også fornyes. ERTMS skal erstatte dagens system. Dette må også påregnes å føre til trafikkproblemer. Erfaringene på vår første ERTMS-strekning, Østfoldbanens østre linje, kan vel ikke kalles utelukkende positive.
Tog må på verksted for å få montert utstyr til ERTMS. Knapphet på materiell som følge av dette vil skape forsinkelser, innstillinger og overfylte tog. Det må også gjøres arbeider i sporet for å innføre ERTMS. Strekninger der det arbeides, vil bli stengt for trafikk.
I en lang overgangsperiode vil trafikken bli avviklet med en blanding av dagens sikringsanlegg og ERTMS. Erfaring tilsier at man skal ha en god porsjon flaks dersom dette skal skje uten problemer.
Kort sagt: Hvis du pendler med tog, regn ikke med at ting blir bedre med det første.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen