På bakgrunn av en dødsulykke under militærøvelsen Cold Response i 2016 ga Forsvaret TØI i oppdrag å evaluere trafikksikkerheten ved øvelsen Joint Viking i Finnmark i 2017. TØI kom frem til at summen av alle tillempningene ga et uforutsigbart trafikkbilde med mange potensielt alvorlige konfliktsituasjoner.
Det gikk bra i 2017, men årets øvelse vil være langt større og mangedoble risikoen for ulykker.
Med 40 000 deltakere vil den NATO-ledede Trident Juncture i oktober og november være den største militærøvelsen i Norge siden 1980-tallet. Øvelsen vil foregå over store deler av Midt- og Øst-Norge, og allierte fra mer enn 30 land vil disponere 10 000 kjøretøy under øvelsen.
Kjøretøyene har anledning til å bruke veier som samtidig er åpne for sivil ferdsel. Forsvarets kjøretøypark er gammel og har dårligere sikkerhet enn moderne kjøretøy.
Det er feltvogner uten verken ABS-bremser eller sikkerhetsbelter i baksetet, og lastebiler med støtfangere på høyde med vindusviskere i personbiler. Dette utgjør en økt fare for både sivile og militære trafikanter.
Men det er først og fremst i de såkalte stridssonene det kan gå en kule varmt. I disse bevegelige sonene, som kan være opptil 30 km lange, har beltegående stridsvogner på flere titalls tonn fått anledning til å operere på kryss og tvers av veier der sivile samtidig ferdes.
Veitrafikkloven gir anledning til å gi dispensasjon for bruk av kjøretøy med større vekter og dimensjoner enn det som i utgangspunktet er tillatt for veien. Det finnes også et regelverk for skilting og varsling av arbeider og tilstelninger på offentlig vei. Vegvesenet har støttet seg til dette når de har tillatt Forsvaret å bruke sine kjøretøy på veiene.
Men regelverket er ikke laget med tanke på militær aktivitet. Grunnlaget for dispensasjon er mest basert på et hensyn til bevaring av veilegemet, og det er vanskelig å se at arbeider eller tilstelninger er dekkende for det som foregår under en militærøvelse.
For selv med mye skilting og informasjon, intensivert veidrift, løpende risikovurderinger og et tilstedeværende militærpoliti ligger det en grunnleggende interessekonflikt mellom hensynet til militært øvingsutbytte og avvikling av sivil trafikk.
I realiteten er det ikke bare store vekter og dimensjoner som er problematisk. Stridsvogner er ikke definert som kjøretøy i forskrift, og de oppfyller ikke krav til verken synlighet, ergonomisk utforming, kjøreegenskaper eller kollisjonsvern.
I tillegg avviker vognenes bevegelsesmønster fra trafikkreglene når de opererer uavhengig av veiens gitte føringer. De fleste med trafikkopplæring kjenner til HAV-prinsippet, selve grunnregelen for all veitrafikk. Vi kan gå ut fra at mannskapet på stridsvognene vil være aktpågivende, men å tro at de vil opptre spesielt hensynsfullt og varsomt i en slik setting er neppe realistisk.
Det er alt dette til sammen som skaper en ekstra stor fare for sivil ferdsel. Utydelig regulering av trafikk i uforutsigbare og avvikende trafikkmiljøer var også et av risikomomentene som ble trukket fram i en omfattende TØI-undersøkelse fra 2016 om ulykker med tunge kjøretøy.
Mye av denne usikkerheten er overlatt til de sivile og militære å finne ut av. Men ingen av dem har forutsetninger for å takle de situasjoner som kan oppstå under en militærøvelse.
Har du eksempelvis som sivil kjørende på forkjørsvei vikeplikt for en stridsvogn som kommer fra terreng på høyre side?
Mens du senker farten og grubler på det, kan det være at du blir overkjørt bakfra av en panservogn som ikke klarte å bremse like godt på det glatte føret. Det er et tenkt tilfelle, men det illustrerer uforutsigbarheten og faregraden.
En tillempning av regelverket og en overvekt av gode erfaringer fra tidligere øvelser ser ut til å ligge bak den valgte filosofien for trafikkstyring under militærøvelsen. Det er satt vilkår for dispensasjoner og gjort en rekke tiltak i håp om at dette skal være nok til å forebygge ulykker.
Men om sikkerheten er ivaretatt, er en annen sak. For en fyldig tiltaksliste som kompensasjon for et lite egnet regelverk etterlater et sentralt spørsmål: Hva skal til for at det går bra?
Når dette fremstår som uklart, tyder det på at de valgte tiltakene ikke er nok. Det kan ikke sies å være trygt å ferdes gjennom en uregulert militær stridssone.
Statens havarikommisjon for transport gransket dødsulykken der en panservogn kom ut av kontroll og kjørte på en møtende varebil under øvelsen Cold Response i Trøndelag i 2016. I sin undersøkelse vurderte ikke kommisjonen måten sikkerheten ble ivaretatt på, men la heller avvik fra planene som var lagt, til grunn for sine tilrådinger.
Dette illustrerer en årsaksforståelse som kamuflerer forbedringsbehov og legitimerer den valgte måten å styre sikkerheten på.
I TØIs evaluering etter øvelsen Joint Viking 2017 ble det påpekt savn av et regelverk som kan sikre et minimum av separasjon mellom militær og sivil ferdsel. Om det så måtte bety perioder med stengning eller kolonnekjøring.
Trafikkavviklingen under årets øvelse vil imidlertid forløpe omtrent på samme måte som ved tidligere øvelser. Så får vi krysse fingrene for at det går bra denne gangen.
Referanser:
Langeland P. A: Evaluering av trafikksikkerhet ved Forsvarets militærøvelser. Case Joint Viking. TØI Arbeidsdokument 51116, april 2017
Lov 18. juni 1965 nr.4: Vegtrafikkloven, med forskrifter
Aktuelt lesestoff:
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen