For å illustrere bruker jeg tunge lastebiler som eksempel. I Oslo er bestanden på ca. 5200 kjøretøyer, og det fraktes 35 mill. tonn inn gjennom, ut gjennom og innenfor Oslo bys grenser, ifølge TØI-rapporten. Det betyr litt over tre turer pr. dag med 8 tonn last pr. tur, noe som stemmer godt med de erfaringstall bransjen har. Bilene kjører 209 mill. kilometer pr. år, tilsvarende om lag 40 000 km pr. kjøretøy, ifølge rapporten. Også dette stemmer bra med erfaringstall og annen statistikk.
Men når TØI kommer fram til at tunge lastebiler slipper ut til sammen 75 500 tonn CO2, stusser jeg.
75 500 tonn CO2 tilsvarer et dieselforbruk på 29 mill. liter diesel B7. Om vi regner et forbruk på 0,4 liter pr. km pr. kjøretøy og et årlig trafikkarbeid på 40 000 km, vil TØIs tall representere utslipp fra grovt anslått 1800 biler. Mer nøyaktig kan dette beregnes gjennom forbruksdata gjengitt i Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA), men for vårt formål er mine tall tilstrekkelige.
Hvordan har TØI kommet fram til at 5200 lastebiler forurenser bare for 1800 biler? Eller sagt med andre ord at de 5200 bilene legger igjen 1/3 av sine CO2 -utslipp innenfor Oslo og 2/3-deler utenfor Oslo – og at gjennomgangstrafikken kommer i tillegg?
TØI kombinerer data fra flere undersøkelser som i seg selv er beheftet med stor usikkerhet. Det gjelder SSBs lastebilundersøkelse (som baserer seg på utvalg), TØIs persontransportmodell (som er en teoretisk beregningsmodell), soneinndeling, matriser (som beregner teoretiske kjørelengder), SSBs varestrømsundersøkelse (som også baserer seg på utvalg og som jeg er svært usikker på om gir et riktig bilde av varestrømmene i Norge).
Jeg hevder at TØIs beregningsmetode ikke kan brukes, av flere grunner:
For det første er beregningsmetodikken basert på svært usikre data som i sin tur er aggregert opp til såkalte representative nivåer.
For det andre er jeg prinsipielt uenig i at en skal forsøke å teoretisk beregne globale utslipp fra en bil bare fra det punkt bilen passerer Oslo bys grenser. Det blir uansett teoretisk og feilaktig.
For det tredje kan det ikke være riktig å bruke denne metoden fordi det dreier seg om klimautslipp som går i atmosfæren uansett om utslippet oppstår utenfor eller innenfor kommunegrensen.
Om for eksempel staten skulle gi alle kommuner beskjed om at de skal beregne klimautslipp fra egen kommune på basis av TØIs metode, vil vi for det første ikke nå i mål pga. feilaktige teoretiske og kompliserte metoder, og for det andre vil ikke summen av alle utslippene stemme med en beregning for hele landet som Miljødirektoratet gjør. Der er beregningen mye enklere og riktigere simpelthen ved at direktoratet bruker utslippsdata fra HBEFA multiplisert med bilbestanden i Norge.
Den eneste pålitelige metoden er å bruke samme metode for Oslo som den direktoratet bruker for hele landet. Den innebærer at de 5200 tunge bilene slipper ut 217 000 tonn CO2.
Metoden kan gjøres mer nøyaktig, men den er slik: 5200*0,4L/km*40 000 km*faktor 2,6, som gir antallet kilo CO2-utslipp fra B7 diesel..
Så får vi heller prøve å løse utfordringen med leasingbiler, gjennomgangstrafikk, utenlandstrafikk og andre unøyaktigheter.
En riktigere beregning for Oslo blir etter min mening slik som tabellen nedenfor viser (tallene inneholder alle store og små kjøretøyer i Oslo og Akershus):
Oslo/Akershus har 1,1 mill. kjøretøyer. Tilsvarende regnestykke kan gjøres for de 3,2 mill. kjøretøyer vi har i Norge, og da kommer vi til ca. 10,2 mill. tonn CO2, et tall som stemmer bra med de offisielle utslippstallene vi har for vegtrafikken i Norge.
Tilsvarende beregninger kan gjøres for NOx:
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen