Du er her

Elsparkesyklene:

Hva myndighetene kan og ikke kan gjøre

KRONIKK: Om den uavklarte situasjonen knyttet til den omstridte bruken av elsparkesykler, skriver kronikkforfatteren at myndighetene allerede i dag har «flere virkemidler og lovgrunnlag for å håndtere flere av de mest problematiske utfallene.» Samtidig ser han at andre aktuelle virkemidler, som regulering av markedstilgang, synes å forutsette klarere lovhjemler.

Av NILS FEARNLEY
Forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Delte elsparkesykler har preget nyhetene i sommer. De forsøpler, er til hinder for andre og har høy ulykkesrisiko. Kommune og stat peker på hverandre.

Trine Skei Grande argumenterer for at kommunene kan gjøre mye mer enn de har gjort til nå. Samtidig har byene trolig rett i at de mangler et tilstrekkelig regelverk for å ta en tydeligere og langsiktig styring. Eivind Trædal er blant dem som har frontet det.

Dele-elsparkesykkelselskapet Ryde har langt på vei fått rettslig medhold både i Trondheim og Bergen, hvor de har blitt saksøkt av kommunene for å sette ut elsparkesykler uten tillatelse eller avtale. Begge sakene er anket.

Selv med dagens regelverk kan noe gjøres

Hva kan så byene gjøre, og ikke gjøre, gitt dagens regelverk? I boksene under har jeg forsøkt å kategorisere et antall reguleringer som har vært på dagsorden i Norge og i utlandet. Dette er ingen eksakt vitenskap, for delte elsparkesykler befinner seg fremdeles i et uavklart juridisk område[1].

 

[1] Her er det riktig å ta et forbehold: Jeg er ingen jurist. Det følgende har imidlertid vært lest av to juridiske ringrever, som på generelt grunnlag ikke har hatt noe å utsette. Eventuelle feil og juridiske feiltolkninger tar jeg ene og alene på egen kappe.

 

 

Å regulere markedsadgangen er et viktig virkemiddel for å unngå situasjoner som i Oslo, hvor byen drukner i elsparkesykler. Det skaper nemlig enorme problemer når et halvt dusin selskaper konkurrerer om å være størst og dupliserer hverandres tilbud. Så langt ser det ut til at byene ikke uten videre har denne muligheten. Det samme gjelder en lang rekke virkemidler som for elsparkesykkelselskapene vil oppleves inngripende.

Derimot er det en lang rekke tiltak som kan innføres frivillig. Alle de seriøse elsparkesykkelselskapene deler byenes ønske om at elsparkesyklene skal være et positivt bidrag. Og de tørster etter spilleregler. I Oslo har aktørene foreslått en forpliktende avtale som bl.a. skal bidra til mindre forsøpling og bedre trafikksikkerhet.

Frivillighet fungerer trolig best der det ikke er konkurranse. Eksempelvis ble Drammen kommune og Zvipp enige i fjor om å rydde syklene inn hver natt. Jo større konkurransen er, desto vanskeligere vil det sannsynligvis bli å inngå slike avtaler på frivillig basis.

Den venstre boksen viser at myndighetene allerede i dag har flere virkemidler og lovgrunnlag for å håndtere flere av de mest problematiske utfallene av dagens uavklarte situasjon. Noen eksempler inkluderer:

  • Trafikkreglene § 18: «Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart.»
  • Den velkjente §3 i Vegtrafikkloven : «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.»
  • Vegtrafikkloven har også § 21: «Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.»
  • Politivedtektene for Oslo § 3-1 Hindringer: «På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreklame, som kan være til hinder, fare eller ulempe for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted.»
  • Politivedtektene for Trondheim § 3.1: «På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette, henge eller på annen måte plassere noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.»
  • Politivedtektene for Bergen § 6 Hindringer: «På eller utover offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.»

 Når folk ikke overholder dagens regler …

Flere av dagens problemer oppstår delvis fordi folk ikke overholder dagens regler, delvis på grunn av manglende håndheving slik at en uønsket ‘kultur’ får etablert seg, og kanskje også fordi flere relevante bestemmelser er vage. Noen eksempler på det siste er formuleringer som «god avstand» og «anses skikket».

Oppsummert er det flere virkemidler som byene og andre myndigheter kan bruke langt mer aktivt enn i dag. Det gjelder især tiltak for å redusere uønsket kjøring og parkering/forsøpling.

Dernest kan man komme et godt stykke videre med frivillige avtaler, ikke minst når det gjelder brukeropplæring og soner for parkeringsforbud, kjøreforbud og redusert hastighet.

De sterkeste virkemidlene, som regulering av markedsadgang og tiltak som kan ha større økonomiske konsekvenser for elsparkesykkelselskapene, ser derimot ut til å forutsette klarere lovhjemler.

Når dette er sagt, har kommunene i dag alle muligheter til å tilrettelegge med parkeringsarealer, informasjonskampanjer og sykkelfelt.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS