Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Klartekst i NTP: Null omkomne i trafikken i 2050

Klartekst i NTP: Null omkomne i trafikken i 2050

KOMMENTAR: «Det er helt utenkelig at Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet skulle bli enige om å øke kontrollene i trafikken», skriver Rune Elvik. «Det beste man kan håpe på, er at Samferdselsdepartementet framfører et fromt ønske til Justisdepartementet om mer kontroll.»

Av RUNE ELVIK
Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

«Ingen skal omkomme i trafikken i 2050.» Det står i Nasjonal transportplan (NTP) 2022–2033. 

For trafikksikkerheten er den viktigste nyheten i planen at Nullvisjonen konkretiseres. Et par andre mål er også presisert. Men ellers følger planen kjente spor og legger opp til videreføring av dagens trafikksikkerhetspolitikk.

Mer konkret Nullvisjon

Nullvisjonen sier at det langsiktige idealet for transportsikkerhet, er at ingen skal bli drept eller varig skadet som følge av ulykker i transportsystemet. Nullvisjonen omfatter i Norge alle transportformer.

I Nasjonal transportplan for perioden 2022–2033 er Nullvisjonen konkretisert for vegtrafikk. Det skal i 2030 være høyst 350 drepte eller hardt skadde, av dem høyst 50 drepte. I 2050 skal ingen omkomme i trafikken.

Dette er en konkretisering på to punkter:

I målet for 2030 har man tidligere ikke skilt mellom drepte og hardt skadde. Nå sies det at høyst 50 av de 350 skal være drepte. 

Tidligere har man ikke satt noe mål for årene etter 2030. Nå sies det at målet er null drepte i 2050.

Det sies at EU har satt et lignende mål. Det er riktig, men i pakt med etablert EU-praksis velger EU en rundere formulering: målet er å «nærme seg» (move towards) 0 drepte i 2050.

Realistiske mål?

Er det realistisk å komme ned i 50 drepte i 2030? Ja, det er i alle fall ikke utenkelig.

Hvis man forlenger trenden i perioden 2000–2017 til 2030, ender man på 55 drepte. Da er det forutsatt at alt som skapte den synkende trenden fra 2000 til 2017 fortsetter å gjøre det med uforminsket styrke i perioden 2018–2030. Det er ikke sikkert at det kommer til å gjøre.

Men selv om den synkende trenden skulle fortsette, må man gjennomføre tiltak som i 2030 vil redusere antall drepte fra 55 til 50. Det høres lite ut, men er en reduksjon på 10 %. Skal man få til det, tyder studier vi har gjort (Høye og Elvik 2018) på at innsatsen i trafikksikkerhetstiltak må trappes kraftig opp.

Møtefri veg

Nasjonal transportplan opplyser at 51,5 % av trafikken (kjøretøykilometer) på veger med fartsgrense 70 km/t eller mer i 2020 gikk på møtefri veg, det vil si veg med midtrekkverk eller midtdeler som skiller trafikk i motsatte retninger fra hverandre. Det er et mål å øke denne andelen til 70 % i 2028.

De to viktigste tiltakene for å oppnå dette er bygging av motorveger og oppsetting av midtrekkverk på veger som ikke bygges ut til motorveg. Dette er svært kostbare tiltak; de koster trolig flere hundre millioner kroner per dødsfall man unngår.

Samferdselsdepartementets plan

I forrige Nasjonal transportplan stod det at regjeringen var bekymret over synkende oppdagelsesrisiko for fartsovertredelser.

Jeg mente, og mener fortsatt, at det er en gigantisk ansvarsfraskrivelse. For hvis det er noen som kan gjøre noe med problemet, så må det være regjeringen. Den kan ansette flere politifolk, eller instruere de politifolkene vi har til å drive mer fartskontroll.

I årets utgave av Nasjonal transportplan står det at Utrykningspolitiet (UP) – som regjeringen tidligere foreslo å legge ned – gjør en viktig innsats og er en viktig ressurs. Men det står fortsatt ikke noe forpliktende om å øke kontrollene; heller ikke om å bygge ut automatisk trafikkontroll (ATK). Det står at: «Det er av stor betydning at disse tiltakene videreføres og at innsatsen trappes opp.»

Hva med å konkretisere dette, eksempelvis i form av økt bemanning til UP eller flere ATK-punkter eller ATK-strekninger? Å nei, Gud forby! Da begir man seg inn på Justisdepartementets område, og det går jo ikke, for regjeringen er ikke et kollegium, bare en tilfeldig sammenrasket samling av departementer. 

Det er helt utenkelig at Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet skulle bli enige om å øke kontrollene i trafikken. Det beste man kan håpe på, er at Samferdselsdepartementet framfører et fromt ønske til Justisdepartementet om mer kontroll.

 

Referanse

Elvik, R, Høye, A. 2018. Potensialet for å redusere antall drepte eller hardt skadde i trafikken fram til 2030. Rapport 1645. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS