Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Luftfarten – før og etter 737 MAX-ulykkene

Luftfarten – før og etter 737 MAX-ulykkene

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Da all verdens Boeing 737 MAX-fly i mars ble satt på bakken, ble godtfolk servert et bilde av at flyene innen uker eller få måneder trolig ville være klarert igjen for kommersielle flyvninger. Det kan vise seg at bildet var vel optimistisk.

I løpet av ukene som er gått har verden fått vite mer om de to 737 MAX-krasjene – det med en maskin tilhørende Lion Air som 29. oktober krevet 189 menneskeliv, så det med en Ethiopian Airlines-maskin som 10. mars krevet 157 menneskeliv.

Tidligere lukkede munner har snakket, omfattende luftfartsfaglige undersøkelser er kommet vel i gang, og internasjonalt anerkjente nyhetsmedier har gravd i saken.

Bildet nå er at ikke alt har vært som det burde hverken med 737 MAX-flyenes anti-steile-system, med opplæringen av 737 MAX-piloter, med den amerikanske flyprodusentens sikkerhetsrutiner mer generelt eller med Federal Aviation Administration (FAA), USAs luftfartstilsyn.

Å reise med moderne rutefly har i mange år vært regnet, basert på statistikk, som veldig sikkert. Den jevne passasjer – selvfølgelig også flyprodusenter og flyselskaper – ønsker at det skal forbli slik. Men når to nesten fabrikknye fly av samme variant innenfor fem måneder krasjer og det viser seg at ulykkene har noen foruroligende likhetstrekk, er følelsen av god sikkerhet kommet i fare. 

Boeing er i hardt vær. FAA er i hardt vær. Spekulasjonene er mange om at forholdet mellom Boeing og FAA lenge før de to ulykkene var kommet i et upassende hyggelig forhold til hverandre og at økonomi hadde fått for mye vekt i skålen på bekostning av sikkerhet: I lys av Boeings posisjon vis à vis den europeiske rivalen Airbus, hadde det kanskje hastet vel mye med å få 737 MAX i luften.

Og hvorfor var ikke nettopp det fra gammelt av høyt respekterte og internasjonalt førende FAA det første tilsynet i verden til å beordre 737 MAX på bakken i påvente av nærmere undersøkelser?

Boeing er en viktig brikke ikke bare i USAs økonomi, men også i internasjonal luftfart. Flyselskaper bruker rivaliseringen mellom Boeing og Airbus til å drive ned prisene på nye leveranser, de er seg bevisst at det ville være forsiktig sagt ubekvemt å se et varig svekket Boeing og et tilsvarende styrket Airbus.

Nøkkelrollen Boeing har som økonomisk faktor og konkurrent kan tenkes å få politikere og flyselskaper til å gå mindre hardt til verks overfor Boeing enn de i en lignende situasjon ville gjort overfor en mindre aktør. Boeing kan kort sagt sees som for stor til å bli tvunget fullstendig ned i knestående.

Men noen slåss for å gjøre tilværelsen vanskelig for Boeing. Blant dem er Ralph Nader, amerikaneren som fra mange tiår tilbake er internasjonalt kjent som aktivist til fordel for forbrukeren, den jevne kvinne og mann. Nader, kjent også som tidligere presidentkandidat i USA, mistet et familiemedlem i den andre 737 MAX-ulykken og arbeider nå for å skape distanse mellom amerikanske politikere og Boeing.

Konkurranse, inklusive konkurranse flyprodusenter imellom, er bra – gitt at den overvåkes strengt av tilsynsmyndigheter som dem vi kjenner fra luftfarten, fra veisektoren, fra jernbanesektoren, fra sjøfartssektoren, fra matsektoren, fra arbeidslivet generelt …

Det er grunn til å regne med at det for internasjonal luftfart nå er i ferd med å bli snakk om en tid før og en tid etter 737 MAX-ulykkene. Verden trenger nasjonale luftfartstilsyn som er definitivt selvtenkende og nådeløst beredt til å agere, og én følge av de to ulykkene kan bli at FAA og andre luftfartstilsyn blir sikret ressurser til – og gitt nye politiske formaninger om –  å opptre i tråd med dette.

Det skal avholdes generalforsamling i Boeing i dag, i Chicago. Om få timer kan vi vite mer om hva som videre skal skje med 737 MAX og med hele, store Boeing.  

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS