Mjøsa-regionens vei mot vest

Statens vegvesen (SVV) har gjennomført en meget grundig og ryddig tilnærming til sin innstilling om hvilke veitraseer det bør satses på for helårs øst-vest veisamband.

Flere store samlinger, med et utall interessegrupper, har vært arrangert. Siste samling ble avviklet på Storefjell høyfjellshotell 26. og 27. oktober 2015 med ca. 180 deltagere. Selv om det ikke har vært tema for disse samlingene, har røster hevet seg for bedre veisamband fra Mjøsa-regionen mot vest.

SVV har, som kjent, innstilt på E134 via Haukeli/Telemark samt Rv52 via Hemsedal som foretrukne helårsveier øst-vest. I dette bildet passer Rv33 fra Minnesund, via Gjøvik, over Tonsåsen, svært godt inn for å knytte Mjøsa-regionen opp mot Hemsedal.

En sentral ferdselsåre

Den naturlige traseen kan da gå i ny vei forbi Vestringsbygda mot RV51 til Tisleidalen. Den fortsetter så på østsiden av vassdraget til Lykkja i Hemsedal. Dette kan bli en sentral ferdselsåre for transport mellom Gardermoen og Gjøvik på den ene siden, og Vest-Norge på den andre.

Her kan det være på sin plass å minne om at Innlands-Norge lenge har sakket akterut i velferdskampen. Kanskje er det ikke så rart? Kystbefolkningen har sjøen, havet, for flere betydningsfulle næringer, for kommunikasjon og for svært billig transport, mens innlandsfolket er helt avhengig av gode veier som en slags kompensasjon for ulempen. Innlandets veier er dessuten viktige kjøreruter for kystens transportbehov. I rettferdighetens navn: Bør ikke innlandets del av fellesskapets midler til hovedveier økes?

Nytenking og helhetlige løsninger

Nasjonen er nå midt oppe i en svært interessant utvikling av sitt mangelfulle og manglende hovedveinett. Da er det svært viktig å være åpen for nytenkning og helhetlige løsninger. Vår fremtidige konkurransekraft er avhengig av rasjonelle transportårer, ettersom intet produkt har egentlig verdi før det er hos sluttbrukeren. Gardermoen – Minnesund – Gjøvik – Tisleidalen – Hemsedal er et sterkt bidrag til nettopp det.