Nullvisjon, trafikksikkerhet og veivedlikehold

Jeg har passert 60 år og kjører daglig til jobb på fylkesvei 717 mellom Rissa og Stadsbygd i Indre Fosen kommune. En strekning på ca. 15 km.

Jeg har hatt førerkort siden 1977, både på tunge kjøretøy og motorsykkel. Sistnevnte praktiseres ennå hver sommer.

Langs Johan Bojers vei er det en kraftig stigning, Skaret, som til tider har vært en utfordring når vinterføret kommer. Det er fartsgrense 70 km/t på denne strekningen.

Den 29. november startet jeg hjemmefra kl. 06.35 på snødekt vei. Nysnø, nullføre, men med et utrolig veigrep på nye piggfrie vinterdekk. Jeg tester alltid veigrep med å bremse kort og kraftig for å kjenne på friksjonen.

Kombinasjonen med dagens piggfrie dekk på såkalt nullføre er utrolig bra. Men, og det er et men med nye biler i dag: Hjulstørrelse.

Vi snakker om felgdiameter på 16–17 tommer og opp til 20–22 tommer. Disse felgstørrelsene medfører også bredere dekk, også vinterdekk. Vi snakker om dekkbredder fra 215 millimeter og oppover. Og det vi vet om dekkbredde er at jo bredere, jo større fare for (vann)planing.

Det jeg opplevde om morgenen 29. november opp de bratte bakkene mellom Rissa og Stadsbygd, Skaret, var at det var saltet på stødig snøføre, og kun fra der stigningen starter til akkurat på toppen av bakkene. Det medfører selvsagt at snøen blir til snøsørpe. Legger man til ovennevnte dekkdimensjon, har man ganske raskt stor fare for å miste kontroll over kjøretøyet.

Det er mye trafikk i denne tiden og man bruker nærlys. Det gjør at man oppdager skifte av føre rimelig sent. Enda farligere er det for trafikanter som kommer fra Stadsbygd og skal ned de bratte bakkene, da saltingen avsluttes som sagt akkurat på toppen. De ser ikke sørpeføret før de begynner nedfarten. Øvre del av stigningen har i tillegg en kurve.

Flere av mine medarbeidere som kjørte samme strekning opp bakkene bemerket føret, og noen hadde problemer med sørpeplaning. Det holder ikke å si at man må avpasse farten etter forholdene her. Selv om farten reduseres, er bakken så bratt at man må gi gass for å komme opp.

Jeg har sett her i distriktet de siste 7–8 år at det blir mer og mer vanlig å salte på snøføre/nysnø. Dette vil fungere hvis den oppløste snøen blir fjernet fra veibanen. Men det skjer ikke. Snøen blir liggende som ‘mel’ eller sørpe alt etter hvor mye snø/salt i kombinasjon.

Vi har hatt dødsulykker i distriktet under perioder med mye sørpe på veiene tidligere.

Oppsummering: Salting på snøføre i kombinasjon med brede vinterdekk = ukontrollert sørpeplaning = livsfarlig!

Mitt bidrag til oppfyllelse av nullvisjonen: Slutt å salte på snøføre/godt vinterføre. Strø uten salt!

Jeg ser gjerne en respons på dette fra ansvarlig myndighet.