Tommel ned for foreslått havne- og farvannslov

Formålet med den nye havne- og farvannsloven skulle være å sikre mer godsoverføring, bedre sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransporten for fremtiden.

Men svært viktige områder i lovforslaget støtter ikke opp om Stortingets uttalte målsetning om godsoverføring fra vei til sjø.

Uendret farledsforvaltning

Regjeringen melder at den nye loven innebærer at staten vil ta ansvar for farvannsutbedringer samt navigasjonsinnretninger i hele farvannet, også i kommunens sjøområde.

Etter det vi kan se er det ikke gjort noen konkrete endringer i forhold til dagens innretning i farvannsforvaltning, og det er tydelig at politikerne ikke har tatt utvalgsarbeidet som anbefaler en endring av dagens regime til følge. Dette er skuffende.

Full liberalisering av havnekapitalen

I lovforslaget åpnes det videre opp for at det kan deles ut verdier fra den kommunale havnevirksomheten dersom «gjenværende egenkapital er forsvarlig» (§32).

Lovverket lagt til grunn for forslaget pålegger at havnestyrene skal forvalte havnene slik at de til enhver tid har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved, og omfanget av virksomheten i selskapet. Hva som er forsvarlig i denne sammenhengen er noe havnestyrene avgjør.

Dette har Kystrederiene vært sterkt kritiske til. I praksis betyr forslaget en full liberalisering av havnekapitalen, som igjen vil svekke sjøtransporten. Midlene som er i havnene bør brukes til å styrke tilbudet i havnene, og ikke til å dekke utgifter på andre kommunale områder. Et bedre tilbud nettopp i havnene vil uten tvil styrke sjøtransporten.

20 avgifter allerede …

Regjeringen melder også at anløpsavgiften videreføres under betegnelsen «farvannsavgift».

Sjøtransporten er allerede tynget av over 20 avgifter i den daglige driften. Anløpsavgiften, eller farvannsavgiften som det nå skal hete, ser vi på som en ren kommunal bruksavgift på sjøarealet.

Den belaster også fartøy som ikke bruker innretninger i sjøområdet. Dette gjelder for eksempel skip som ligger på været for anker, fôrbåter som leverer til oppdrettsanlegg og riksveiferger som går mellom Vegdirektoratets egne fergeleier.

Kystrederiene mener at farvannsforvaltning bør bekostes over statsbudsjettet slik som vedlikehold av annen infrastruktur for transport blir, og ikke på rederne.

Kystrederiene mener at det er svært underlig at næringen ikke blir lyttet til. Alle viktige forhold for økt konkurransekraft og utvikling av sjøtransporten er i lovforslaget ikke tilpasset næringens ståsted.

Vi hadde håpet at den nye loven skulle gi mening til den foreslåtte formålsparagrafen, og gjennom dette være et bidrag til økt konkurransekraft og faktisk oppnåelse av mer godsoverføring fra vei til sjø.

Kystrederiene er sterkt kritiske til fremlagte lovforslag og oppfordrer regjeringen til å ta en ny runde på de sentrale områdene. For slik det er nå, vil skisserte endringer bidra til at godset går feil vei, fra sjø til vei.