I krappe kurver øker ulykkesrisikoen. Jo krappere en kurve er, desto høyere risiko. Men, paradoksalt nok, kan en veg som hovedsakelig består av krappe kurver være sikrere enn en veg med få slike kurver. De mange kurvene vi finner på norske veger kan være en grunn til at trafikksikkerheten er så god som den er i Norge.
Artikkelforfatteren ser nærmere på sikkerheten i veitransporten. «Vi mangler rett og slett forklaringsmodeller som gjør oss i stand til å beskrive hva som skal til for at det skal gå bra», skriver han – og presenterer så sine tanker om hva «en slags omvendt ulykkesmodell» bør inneholde.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Mye tyder på at elsparkesykkelen gir særlig høy ulykkesrisiko. Men ulike tiltak og regler for bruken kan trolig redusere risikoen. Slike tiltak og regler er i liten grad innført i Norge, i motsetning til i flere andre land, blant dem Danmark. Det vil derfor ikke overraske hvis det blir flere elsparkesykkel-ulykker i Norge enn i Danmark.
Det er et politisk mål at all trafikkvekst i de største byene skal skje ved at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Det er overveiende sannsynlig at dette vil føre til flere trafikkskader. Det er også overveiende sannsynlig at denne virkningen ikke vil bli oppdaget – ja, den vil rett og slett forbli usynlig.
Å reise med buss, trikk, T-bane eller tog regnes som svært sikkert. Det er riktig så lenge vi ser på risikoen for å bli skadet i en trafikkulykke under reisen. Men mange passasjerer skades, gjerne ved fall, uten at det skjer en trafikkulykke – og dermed uten at skadene blir systematisk registrert.
Tre TØI-forskere har sammenlignet sykkelfart i moderate og bratte nedoverbakker i Oslo. Analysen viser at gjennomsnittlig sykkelfart er betydelig lavere i bratte nedoverbakker – med unntak av bakker i sykkelveier som er adskilt fra både biler og fotgjengere. Der er det full fart nedover.
Når Terje Assum i denne artikkelen ser tilbake på 35 år som trafikksikkerhetsforsker, fastslår han at antallet årlige drepte i trafikken i Norge er blitt kraftig redusert. Men samtidig mener han at reduksjonen kunne skjedd raskere – dersom politikerne hadde vært raskere til å sette i verk trafikksikkerhetstiltak med påvist effekt.
«Når det gjelder fallskader blant fotgjengere i Oslo, ligger vi dårligst an av alle byer eller land det er mulig å sammenligne seg med», skriver artikkelforfatteren. Han fastslår at risikoen for fall i Oslo er spesielt stor om vinteren.
Den stadig mer komplekse transportsektoren innebærer økende grad av samhandling mellom ulike aktører, påpeker artikkelforfatteren. Hun ser at svikt i samhandling kan gå på sikkerheten løs – og at transportfolk kan høste lærdom fra petroleumsindustrien, som ifølge hennes egen forskning lenge har stått overfor tilsvarende utfordringer.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern