Autonom skipsfart er på full fart inn i norske farvann. Autonome skip vil gi reduserte transportkostnader i tillegg til miljøgevinster og sikkerhetsgevinster, selv om utfordringene er mange. Som i veitransporten skjer den autonome utviklingen på sjøen gradvis.
Dersom man skal redusere bilbruken på arbeidsreiser utført av ansatte i Oslo kommune, vil parkeringsrestriksjoner være det mest effektive middelet, viser vår forskning. Men den viser også at mange av de kommuneansatte vil bli påført store ulemper dersom de skal ta i bruk andre transportmidler enn bil til og fra jobb.
«Med byvekstavtalene begir landets største byområder, sammen med regionalt og statlig nivå, seg inn i ukjent terreng», skriver artikkelforfatterne. «Det er en kompleks avtalestruktur, som innebærer nye former for samarbeid, finansiering, måling og oppfølging.»
Med økt engangsavgift på bensin- og dieselbiler og fortsatt moms- og avgiftsfritak for nullutslippsbiler, kan tre av fire nye personbiler i 2025 være elbiler.
Bør kommuner kunne pålegge private interesser å kreve parkeringsavgift – eksempelvis ved arbeidsplasser og handlesentre? Spørsmålet er kontroversielt, fastslår artikkelforfatterne. De redegjør for kunnskap – og mangel på kunnskap – om hvordan arbeidstagere og handlende vil reagere.
Bildeling er blitt mer aktuelt de seinere år. Bildeling betyr at flere personer/hushold deler et antall biler som eies av et foretak eller av andre privatpersoner.
Elektrifisering av kjøretøyparken i Norge går i rekordraskt tempo målt mot hva som skjer internasjonalt, fastslår Lasse Fridstrøm i denne artikkelen, men «neppe raskt nok til at de hårete målene kan nås».
Bymiljø- og byvekstavtalene framheves som et av statens viktigste redskap for å nå nullvekstmålet. Men hvordan skal de forskjellige avtalene som nå inngås mellom norske byområder, fylker og stat forstås?
Sentral kontra mindre sentral lokalisering av nye boliger og arbeidsplasser gir flere kollektivturer, færre bilturer og lavere antall kjøretøykilometer for bil. Effektene varierer avhengig av om vi ser på bosatte, ansatte eller totale tall, og fra sted til sted.
Kanskje noen – eller kanskje ingen – av 10 påtenkte sykkelekspressveger vil være lønnsomme for samfunnet, ifølge to TØI-forskere, som poengterer at konklusjonen avhenger av hva som legges til grunn for beregningene. I denne artikkelen etterlyser de forskning som kan gi sikrere beregningsgrunnlag.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern