Tilbudet av ulike tjenester som er smarte, elektriske og delte har vokst sterkt i antall siden år 2000 i Norge, Sverige og Finland. Dette kan bidra til en bærekraftig omstilling av transportsystemene.
Hvor mange elsparkesykler finnes i Oslo, hvor mye brukes de, hvor lang er gjennomsnittsturen og hvor mange minutter varer den, hvor mange uteleieaktører står bak syklene og hva er deres inntekter …? Spørsmålene er mange. TØI har funnet foreløpige svar på noen av dem og jobber videre med flere svar, fastslår artikkelforfatterne.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Grønne mobilitetsløsninger inngår i selve definisjonen av et nullutslippsområde. God offentlig transport, gå- og sykkelstier og lademuligheter for elbiler må være på plass.
Robotaxier – slike som Tesla-sjef Elon Musk forventer i trafikk neste år – kan bety mer bilbruk og for Norges del undergrave målsettingen om at persontransportveksten i byområder skal tas med kollektivtrafikk samt sykkel og gange, poengterer artikkelforfatterne. Ikke desto mindre ser de at robotaxier kan være positive for samfunnet.
I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
Det er ikke nok bare å selge biler. Nå vil bilindustrien ha kontroll over urban mobilitet og hente fortjeneste fra alle ledd.
Nye tall viser at rundt 5 prosent av de med førerkort her i landet har registrert seg i en bildelingsordning, omtrent samme andel som i bildelingens foregangsland, Sveits.
Selvkjørende kjøretøy har potensialet til å bedre effektiviteten, mobiliteten og trafikksikkerheten i transportsystemet. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til om de vil bidra positivt eller negativt miljømessig. De fleste tror at selvkjørende kjøretøy vil medføre økt kjøring, mens virkningene på kø, energi- og arealbruk er mer usikker.
Smart er et trendy ord i transportsektoren for tida – både byene og transportsystemene skal helst være smarte. Men hva betyr det egentlig?
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern