«Både regeletterlevelsen og ulykkesrisikoen er høyere blant brukere av elrullebrett og ståhjulinger enn blant brukere av elsparkesykler», konkluderer artikkelforfatterne etter å ha evaluert en dansk forsøksordning for slike mikromobilitet-kjøretøyer.
Selvkjørende biler kan, hvis individuell eie og bruk av bil fortsetter som i dag, gi trafikkvekst i byene. Reisetidene kan likevel bli litt kortere enn i dag.
Det pågår en enorm forskning om utvikling av selvkjørende biler og deres mulige virkninger. Optimistene tror at selvkjørende biler vil fjerne eller sterkt redusere de uønskede virkningene av transport – køer, forurensning og ulykker. Men mange av de virkninger selvkjørende biler kan ha er svært usikre eller ukjente.
For å skape attraktive tilbud innenfor nye transportmidler, eksempelvis bysykler, kreves nye verktøy som kan beregne hvordan trafikantene opplever det enkelte tilbudet og dermed hvilken kvalitet tilbudet har, fremholder artikkelforfatterne.
Tilbudet av ulike tjenester som er smarte, elektriske og delte har vokst sterkt i antall siden år 2000 i Norge, Sverige og Finland. Dette kan bidra til en bærekraftig omstilling av transportsystemene.
Hvor mange elsparkesykler finnes i Oslo, hvor mye brukes de, hvor lang er gjennomsnittsturen og hvor mange minutter varer den, hvor mange uteleieaktører står bak syklene og hva er deres inntekter …? Spørsmålene er mange. TØI har funnet foreløpige svar på noen av dem og jobber videre med flere svar, fastslår artikkelforfatterne.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Grønne mobilitetsløsninger inngår i selve definisjonen av et nullutslippsområde. God offentlig transport, gå- og sykkelstier og lademuligheter for elbiler må være på plass.
Robotaxier – slike som Tesla-sjef Elon Musk forventer i trafikk neste år – kan bety mer bilbruk og for Norges del undergrave målsettingen om at persontransportveksten i byområder skal tas med kollektivtrafikk samt sykkel og gange, poengterer artikkelforfatterne. Ikke desto mindre ser de at robotaxier kan være positive for samfunnet.
I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern