FORSKNING: På 2000-tallet har skandinaviske transportforskere publisert stadig flere artikler i fagfellevurderte tidsskrift. Vi ser også et økende samarbeid med forskere utenfor Skandinavia. Forskere fra Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Sverige, Transportøkonomisk institutt (TØI) i Norge og Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har stått bak nesten 30 prosent av den fagfellevurderte forskningen.
FORSKNING: Politiet registrerer langt fra alle trafikkulykker og -skader her i landet, men det er likevel politiets statistikk myndighetene bygger på når de planlegger trafikksikkerhetstiltak, fastslår artikkelforfatteren. Dermed er det nesten umulig å undersøke virkninger av trafikksikkerhetstiltak, konkluderer han.
FORSKNING: Nullvekstmålet tilsier at framtidig vekst i persontrafikken i byer og tettsteder skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk. God drift og godt vedlikehold av fortau, gang- og sykkelveger og sykkelfelt er viktig for å få til dette.
«Både regeletterlevelsen og ulykkesrisikoen er høyere blant brukere av elrullebrett og ståhjulinger enn blant brukere av elsparkesykler», konkluderer artikkelforfatterne etter å ha evaluert en dansk forsøksordning for slike mikromobilitet-kjøretøyer.
«Norge har trolig best trafikksikkerhet i verden», skriver artikkelforfatteren, som likevel mener at dagens norske trafikksikkerhetspolitikk må «betegnes som svak.» Han ser at ikke minst mer politikontroll kan bidra til en vedvarende norsk lederstilling.
Mye tyder på at selvkjørende kjøretøyer vil forbedre effektiviteten og sikkerheten i norsk samferdsel. Samtidig vet vi at ny teknologi både påvirker og påvirkes av et komplekst samspill mellom sosiale og strukturelle komponenter i systemer, på måter som er vanskelig å forutse.
Som eneste land i Europa har Tyskland fortsatt «fri fart» på størstedelen av sitt overordnede motorveinett, Autobahn-nettet, men nå vil trafikk- og ulykkesforskere vite hva kostnadene er. De krever at regjeringen tar initiativ til en omfattende, vitenskapelig studie om innføring av en generell fartsgrense på Autobahn og hvilke følger en tempolimit på 130 km/t vil ha for trafikksikkerhet og miljø.
Selvkjørende biler vil fungere bra på motorveger. Der kan de høyst sannsynlig både bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Men hva med bytrafikk?
En evaluering av det første året med elsparkesykkel i Danmark viser at flertallet av brukerne faktisk følger de fleste reglene for bruk av kjøretøyet. Evalueringen viser imidlertid også at ulykkesrisikoen er høy.
Selvkjørende biler kan, hvis individuell eie og bruk av bil fortsetter som i dag, gi trafikkvekst i byene. Reisetidene kan likevel bli litt kortere enn i dag.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern