Med bedre drift og vedlikehold kan flere gå og sykle

Gjennom Statens vegvesens FoU-program «Bedre drift og vedlikehold for å få flere gående og syklister» (BEVEGELSE) har vi undersøkt hvorvidt og hvordan drift og vedlikehold kan føre til økt gang- og sykkeltrafikk.

Hvordan vurderer dagens fotgjengere og syklister dagens standard, og hvilke forhold er mest problematiske? TØI har gjennomført to store, nasjonale spørreundersøkelser.

Det er politisk ønsket at gang- og sykkelandelene i de store byene skal økes. Tidligere rapporter viser at man er et godt stykke unna å nå målsettingene (Lunke & Grue, 2018). I tillegg er det grunn til å tro at man kan få en økning i skader som følge av nullvekstmålet (Bjørnskau, 2018).

Syklister i norske byer føler seg ofte utrygge når de skal sykle (Lunke, Aarhaug, De_Jong, & Fyhri, 2018). Dårlig drift og vedlikehold, så vel som tilrettelagt infrastruktur, blir pekt på som de viktigste årsakene til dette.

Tidligere undersøkelser viser at vedlikehold og drift har store implikasjoner for valg av reisemåte, veivalg og komfort (Svorstøl, Ellis, & Varhelyi, 2017). I tillegg ser man at vanskelige veg- og føreforhold oppleves forskjellig av ulike befolkningsgrupper.

I vårt prosjekt, BEVEGELSE, ønsket vi å kartlegge hvilke drift- og vedlikeholdstiltak som kan ha størst effekt for å få flere gående og syklende.

I tillegg ønsket vi å undersøke om enkelte grupper er mer utsatt for dårlige føreforhold enn andre. Dette ble gjort med to separate spørreundersøkelser, en til syklister (Johansson & Bjørnskau, 2020b) og en til fotgjengere (Johansson & Bjørnskau, 2020a).

Hvordan få flere til å sykle og gå?

Totalt sett gir begge disse undersøkelsene mange grunner for å konkludere med at drift og vedlikehold er veldig viktig for vegbrukernes opplevelser. Det finnes store geografiske variasjoner i Norge, og man bør ta disse i betraktning når man undersøker føreforholdene.

Særlig på vinteren er det potensial for å øke omfanget av gange gjennom bedre drift og vedlikehold. Blank is og mye snø gjør det vanskeligere å ta seg frem, og dette går særlig ut over kvinner og eldre. Også på sommeren kan for eksempel jevnere asfaltdekke bidra til at flere går mer.

Mange syklister er ganske fornøyd med dagens tilstand, men det er nokså store variasjoner mellom menn og kvinner, og mellom brukere av ulike sykkeltyper. For eksempel er brukere av racersykler mer bekymret for glasskår i vegen. Salting gir også delte meninger, ettersom dette er effektivt for å bedre friksjon, men gir ekstra slitasje på sykkel og lokalmiljø.

Som tidligere undersøkelser, finner vi også at dårlig drift og vedlikehold kan ha store konsekvenser for opplevelse, rutevalg og transportmiddelvalg. Disse konsekvensene fordeler seg ulikt etter kjønn, alder og geografisk område.

Under følger noen eksempler på analysene vi gjennomførte i disse to undersøkelsene. Spørreskjemaet til syklister ble sendt ut sommeren 2019, skjemaet til fotgjengere tidlig vår 2019.

Syklistenes vurdering

Vår undersøkelse gikk ut til 2555 syklister i Norge. Disse ble stilt mange spørsmål om deres sykling og deres vurdering av drift og vedlikehold. Blant annet viste vi dem flere bilder av ulike forhold. Figur 1 viser et slikt bilde, med tilhørende svar fordelt på alder, kjønn og hvilket område deltakerne kom fra.

Det varierer hvor ofte grus og lappete asfalt oppleves og hvor vanskelig det er å sykle under slike forhold. Mange sykler ekstra forsiktig når det er slik, og mange velger vegbanen i stedet. Middelaldrende og eldre kvinner opplever dette som mer vanskelig enn andre grupper. Respondentene fra Kristiansand opplever dette sjeldnere enn andre, mens respondentene fra Bergen, Tromsø og Trondheim opplever dette hyppigst.

Blant mange andre spørsmål, spurte vi syklistene om hvilke forhold som oppleves som det største problemet når de skal sykle sommerstid. Figur 2 viser hvilke forhold som oppleves som mest problematisk.

Figur 2: Samlet oversikt over hvilke forhold som oppleves som størst problem når syklister skal sykle i sommerhalvåret, sortert fra største til minste problem. Prosent, N=2376.
 

Vi ser at høye fortauskanter blir utpekt som problematisk, selv om dette ikke direkte har med drift og vedlikehold å gjøre. Hull og ujevnheter utpeker seg også som problematisk, mens vann og glatt løv er blant de minst problematiske.

Fotgjengernes vurdering

Vår undersøkelse gikk ut til 2745 fotgjengere i Norge. På samme måte som syklistene ble disse stilt mange spørsmål om deres turer på beina og deres vurdering av drift og vedlikehold. Vi viste dem en del av de samme bildene av ulike forhold. Figur 3 viser et slikt bilde, med tilhørende svar fordelt på alder, kjønn og hvilket område deltakerne kom fra.

Figur 3: Fotgjengerne vurderinger av snødekt fortau. Prosent, N=2745.

Snødekt fortau gjør at en del fotgjengere må bevege seg ekstra forsiktig, og mange velger vegbanen eller andre ruter. Det oppleves i tillegg ganske jevnlig. Kvinner og eldre vurderer igjen disse forholdene som vanskeligere å gå på, og kvinner vurderer det kanskje hakket vanskeligere. Slike forhold oppleves svært sjelden i Rogaland og Bergen.

Vi spurte fotgjengerne om hvilke forhold som oppleves som det største problemet når de skal ut av boligen i vinterhalvåret. Figur 4 viser hvilke forhold som oppleves som mest problematisk.

Figur 4: Samlet oversikt over hvilke forhold som oppleves som størst problem når fotgjengere skal ut av boligen i vinterhalvåret, sortert fra største til minste problem. Prosent, N=2745. 

Også for fotgjengere rangeres hull i vegen som mest problematisk. Nær halvparten synes dette er et problem. Brøytekanter og glatt underlag blir rangert som nest og tredje verst. I bunnen er også her ansamling av vann.

Ønsker du å fordype deg ytterligere, er sykkelrapporten publisert i sin helhet HER og rapporten for fotgjengere HER.

Referanser

Bjørnskau, T. (2018). Flere trafikkskader av nullvekstmålet? Effekter av å flytte framtidige reiser fra bil til andre transportmidler. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Johansson, O., & Bjørnskau, T. (2020a). Fotgjengeres oppfatninger av drift og vedlikehold. Resultater fra en spørreundersøkelse i ni byområder. (Vol. 1768/2020). Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Johansson, O., & Bjørnskau, T. (2020b). Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold. Resultater fra en spørreundersøkelse i ni byområder. (Vol. 1758/2020). Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Lunke, E. B., & Grue, B. (2018). Sykling og sykkelmål. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Lunke, E. B., Aarhaug, J., De_Jong, T., & Fyhri, A. (2018). Cycling in Oslo, Bergen, Stavanger and Trondheim. Oslo: Institute of Transport Economics.

Svorstøl, E.-T., Ellis, I. O., & Varhelyi, A. (2017). Drift og vedlikeholds betydning for gående og syklende: En kunnskapsoppsummering (99/2017). Oslo: Urbanet Analyse.