«Salting på snøføre i kombinasjon med brede vinterdekk = ukontrollert sørpeplaning = livsfarlig!», skriver innsenderen av dette debattinnlegget.
Artikkelforfatteren ser nærmere på sikkerheten i veitransporten. «Vi mangler rett og slett forklaringsmodeller som gjør oss i stand til å beskrive hva som skal til for at det skal gå bra», skriver han – og presenterer så sine tanker om hva «en slags omvendt ulykkesmodell» bør inneholde.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Bare 17 % av trafikkskader som behandles av lege eller sykehus kommer med i vår offisielle statistikk over vegtrafikkulykker, som bygger på politiets rapporter. Selv for alvorlige skader er rapporteringsgraden bare 37 %. Det eneste tallet vi kan stole på, er antall drepte.
Mye tyder på at elsparkesykkelen gir særlig høy ulykkesrisiko. Men ulike tiltak og regler for bruken kan trolig redusere risikoen. Slike tiltak og regler er i liten grad innført i Norge, i motsetning til i flere andre land, blant dem Danmark. Det vil derfor ikke overraske hvis det blir flere elsparkesykkel-ulykker i Norge enn i Danmark.
Det er et politisk mål at all trafikkvekst i de største byene skal skje ved at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Det er overveiende sannsynlig at dette vil føre til flere trafikkskader. Det er også overveiende sannsynlig at denne virkningen ikke vil bli oppdaget – ja, den vil rett og slett forbli usynlig.
Bruk av trafikksikkerhetsambassadører, det vil si utpekte elever som formidler trafikksikkerhetskunnskap til medelever, har vist seg å være et godt tiltak for å få trafikksikkerhet inn som tema i Aust-Agders videregående skoler.
I snitt blir rundt 20 motorsyklister hvert år drept på norske veier. Skal vi bare tillate at det fortsetter å skje? Hvis det viser seg at færre trafikkstasjoner kan føre til bedre trafikksikkerhet, skal vi da la være å gjennomføre reduksjonen?
Tekniske førerstøttesystemer gjør stadig større innhugg i menneskets suverenitet som bilfører. Færre ulykker blir det av det også. Men før vi kan slippe løs helt selvkjørende biler, trengs et skifte i måten å tenke og arbeide med sikkerhet på.
DEBATT: Våren med fuglekvitter, bjørkeløv og markblomster er her for fullt. Likevel bør vi ikke glemme det som skjer hver vinter, nemlig at en rekke vogntog kjører seg fast eller kjører av vegen. Enten fordi bilene ikke er skodd for norske vinterforhold eller fordi sjåførene ikke har nødvendige ferdigheter til å kjøre på vinterveger. Eller en kombinasjon av dette.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern