Den norske måten å fremme kjøp av elbiler på er robust. Den sikrer norske skatteytere mot å betale for andre lands klimapolitikk på personbilområdet.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Til tross for et sterkt ønske blant mange i nord, er det vanskelig å finne troverdige argumenter for hvorfor Nord-Norgebanen noen gang bør bygges.
Grønne mobilitetsløsninger inngår i selve definisjonen av et nullutslippsområde. God offentlig transport, gå- og sykkelstier og lademuligheter for elbiler må være på plass.
«Det slår meg at Norge på mange måter representerer et samfunn andre drømmer om, ikke bare når det gjelder velferd, likestilling og bruk av fornybar energi, men også når det gjelder elektrifisering i ulike deler av transportsektoren», skriver artikkelforfatteren. «Det må vi fortsette med, for det inspirerer andre.»
Lik nordmenn generelt, anskaffer mange av kommunene i Hedmark og Oppland elbiler. Viktigste drivkraft for disse grønne valgene er politiske signaler, mens den viktigste bremseklossen for videre investeringer i elbiler er mangelen på elbiler med firehjulstrekk i lavere prisklasser. Generelt er elbilene populære og brukerne fornøyde.
En artikkel fra det tyske IFO-instituttet har fått mye oppmerksomhet i norske medier i påskeuka. Forfatterne hevder at en Tesla Model 3 står for større livsløpsutslipp av CO2 enn en Mercedes 220 med dieselmotor. Men rapporten er basert på nærmest absurd tendensiøse forutsetninger.
Veitrafikkutslippene av NOX og avgasspartikler (PM10) er på rask vei nedover og vil ventelig synke med henholdsvis 72 og 86 prosent fra 2015 til 2030. De tunge dieseldrevne kjøretøyene er blitt atskillig renere de siste 20–30 år. Etter hvert som de eldre kjøretøyene tas ut av trafikken, vil utslippene gå kraftig ned. På personbilsiden vil overgangen til utslippsfrie kjøretøy også bidra til merkbart bedre byluft.
«Svenskenes ønsker om å bedre togtilbudet mot Danmark og kontinentet er godt nytt», skriver Holger Schlaupitz i dette innspillet. «Nå gjelder det å ta noen små steg for å sikre at også nordmenn enklere kan reise med tog mot København, Hamburg, Berlin og andre byer lenger øst, sør og vest.»
Det finnes mye kunnskap om tiltak som virker for å få mer miljøvennlig transport i byene, men vi ser ofte at slike tiltak ikke blir implementert, mens kanskje tiltak vi vet har mindre effekt, blir implementert. Spørsmålet blir: Hvorfor gjør vi ikke mer av det som virker og mindre av det som ikke virker?
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern