FORSKNING: «En gjennomsnittlig dieselbil medfører gjennom livsløpet CO2-relaterte avgifter på mer enn en halv million kroner», skriver Lasse Fridstrøm i denne artikkelen.
En versjon av kardemommeloven «synes å være utgangspunktet for moralfilosofiske drøftinger av om det fortsatt skal være lov å kjøre bil når selvkjørende biler er blitt sikrere enn biler kjørt av mennesker», skriver kronikkforfatteren.
Selvkjørende biler blir dyrere enn dagens biler. Hvor mye dyrere vet vi ikke sikkert, men studier antyder 100 000–400 000 kroner dyrere (etter dollarkurs på 10 kr). Har vi råd til det, og er vi villige til å spandere så mye ekstra på en bil? Studier som er gjort til nå, tyder på at bare noen få vil kjøpe en selvkjørende bil som er så mye dyrere enn en konvensjonell bil.
Brede vindusstolper foran på moderne biler – de såkalte A-stolpene mellom frontruta og sidevinduene – kan hindre sikten for føreren og dermed medvirke til farlige trafikksituasjoner og i verste fall ulykker.
NBFs krav om at trafikksikkerheten må ivaretas i regulering av bilverkstedene har skapt oppstandelse. For å være tydelig: NBF vil ikke kompetente hobbymekanikere til livs, snarere tvert imot. Men det må være samme krav til menig som profesjonell: Trafikksikkerheten må ivaretas.
I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
En artikkel fra det tyske IFO-instituttet har fått mye oppmerksomhet i norske medier i påskeuka. Forfatterne hevder at en Tesla Model 3 står for større livsløpsutslipp av CO2 enn en Mercedes 220 med dieselmotor. Men rapporten er basert på nærmest absurd tendensiøse forutsetninger.
Veitrafikkutslippene av NOX og avgasspartikler (PM10) er på rask vei nedover og vil ventelig synke med henholdsvis 72 og 86 prosent fra 2015 til 2030. De tunge dieseldrevne kjøretøyene er blitt atskillig renere de siste 20–30 år. Etter hvert som de eldre kjøretøyene tas ut av trafikken, vil utslippene gå kraftig ned. På personbilsiden vil overgangen til utslippsfrie kjøretøy også bidra til merkbart bedre byluft.
Fart er viktigere for trafikksikkerheten enn noensinne. Det viser en oppsummering av studier av sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet som er gjort etter 2000. Fartsnedgangen på norske veger etter 2006 har redusert antall drepte med 20 %.
Trafikksikkerheten i Norge er bedre enn noen gang i nyere tid. Det var 106 drepte i 2017; det laveste tallet siden 1947. Også i år ser antall drepte ut til å bli lavt. Men det er mulig å redusere antall drepte i trafikken ytterligere. Beregninger TØI har gjort viser at vi kan komme ned mot 60 drepte i 2024 og 50 drepte i 2030. Spørsmålet er om vi makter det.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern