Du er her

Foran det store kaos i europeisk luftfart

Tidligere samferdselsråd Olav Grimsbo ved Norges EU-ambassade i Brussel redegjorde i en grundig analyse i Samferdsel for konsekvensene av Brexit – og spesielt for luftfarten. En av hans viktigste konklusjoner er at norsk transport – luftfarten ikke minst – ikke synes å ta situasjonen med nok alvor.

Av Einar Sørensen
Internasjonal transportrådgiver

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vi kan bare innse med en gang at hvis det blir en «Hard Brexit» – hvilket alt taler for pr. i dag – så får dette dramatiske konsekvenser ikke bare for flyselskaper, men også for Avinor, med Oslo lufthavn som spesielt utsatt.

OSL hadde i 2017 1,4 mill. passasjerer til/fra britiske flyplasser. Det er over 5 prosent av totalen, og et inntektstap som følge av Brexit vil ramme all norsk luftfart, fordi hele finansieringen av luftfart i Norge bygger på tilskudd fra pengemaskinen OSL.

Dessverre er virkeligheten i ferd med å melde seg med full tyngde. Noen av de viktigste fly-plassene i Storbritannia har nå advart regjeringen om hva som står på spill.  Manchester, Stansted, Gatwick, Heathrow har i en felles erklæring tryglet regjeringen om å unngå en «Hard Brexit», fordi dette truer deres eksistens.

Flyselskapenes felles organisasjon, IATA, har stilt Storbritannia og EU et ultimatum om at de innen oktober må ha en løsning på plass. Flyselskapenes årsplanlegging fastlegges i oktober, med rutestruktur, flydisponering og igangsettelse av markedsarbeidet. Intet av dette er mulig med den uvisshet som nå råder.

IATA har bedt sine europeiske medlemmer om å forberede beredskapstiltak for å unngå de virkelig store tap. For å sikre seg har bl.a. Europas største lavpris-selskap, Easyjet, flyttet sitt hovedsete fra London til Wien. British Airways, som eies av IAG-gruppen med sete i Spania, flytter viktige funksjoner til Madrid og Barcelona.

Ingen sektor av nærings- og samfunnsliv rammes så hardt av Brexit som luftfarten. Men det er helt ukjent pr. i dag hvordan norske myndigheter og flyselskaper som SAS og Norwegian vil møte denne situasjonen.

«Jeg er dypt fortvilet», sa SAS-sjef Richard Gustavson etter det som er betegnet som en «skrekksommer» med 700 kanselleringer og tusenvis av rasende flypassasjerer i mange land. Om mindre enn ett år kan den samme SAS-sjefen stå foran det store marerittet. Det er etableringen av SAS Ireland (SAIL) i Irland, med lokalt registrerte fly og ansatte fly-besetninger fra høsten 2017, som drar SAS inn i Brexit-mørket.

Innen luftfart er EU-blokken globalt ledende, inkludert etableringen av «Open Sky»-avtalen mellom EU og USA, som opphører for UK fra 29. mars neste år. Det er et problem som Norwegian vil møte, men pr. i dag ser det ut til at Bjørn Kjos for en gangs skyld er rådvill overfor det som skjer.

Det er mange som fortsatt håper på et eller annet mirakel slik at Brexit ikke skal få de konsekvenser som utallige analyser og konferanser av fagfolk har belyst.

Som tidligere samferdselsråd Olav Grimsbo skriver, så er det bekymringsfullt stille i Norge. Hvordan har Samferdselsdepartementet tenkt å møte en situasjon som overfor beskrevet, og fremfor alt: Hva slags beredskapsplaner har SAS og Norwegian?

De kan jo ikke fortsette å selge flybilletter til UK-destinasjoner etter 29. mars 2019 uten å informere de millioner av reisende til/fra Norge om at dette kan vise seg å være ugyldige flybilletter.

Og hvordan vil de erstatte tusenvis av billetter som i mange tilfeller er forhåndsbetalt? Kanskje bør folk flest følge rådet fra Ryanairs sjef Michael O’Leary til britene: «Sommerferie i 2019 – pakk bilen og dra til Skottland eller ta ferja til Irland!»

For de som fortsatt måtte være i tvil, her er timeplanen foran den mest kritiske perioden som sivil luftfart i Europa noensinne har opplevd:

 

2018

  • 20. september – EU-lederne samles for å gjøre opp en status for Brexit og avgjøre prosessen videre
  • 17.–18. oktober – EU toppmøte. Dette betraktes som siste frist for en sluttavtale mellom EU og UK. Datoen er satt for å kunne muliggjøre for det britiske parlamentet og EU-parlamentet å behandle og godkjenne sluttavtalen
  • November – EU-kommisjonen holder åpen muligheten for en aller siste forhandlingsrunde, i tilfelle oktober-møtene ikke har gitt et klart resultat. Kan også tenkes i form av et krisemøte mellom alle EU-landene
  • 13.–14. desember – EU-toppmøte. Hvis avtale ikke er oppnådd tidligere, er dette den aller siste mulighet for partnerne til å kunne forsøke å bli enige for å unngå en hard Brexit

2019

  • 21. januar – Hvis den britiske regjering ikke har presentert forslag til opphør av britisk medlemskap i EU innen denne dato, vil det britiske underhuset kunne instruere regjeringen om de neste skritt
  • 21.–22. mars – Det siste EU-toppmøtet der UK kan delta som vanlig EU-medlem
  • Før 29. mars – Det britiske parlamentet må legge frem lovforslag for opphør av EU-medlemskap, forutsatt at dette er godkjent av parlamentet på forhånd
  • 29. mars, kl. 23.00 GMT – Formelt opphør av det britiske medlemskapet i EU. Et spesielt toppmøte av de 27 gjenværende EU-medlemmer kan ventes
  • 23.–26. mai – De gjenværende EU-medlemsstater gjennomfører valg til EU-parlamentet

2020

  • 31. desember – Hvis enighet om myk Brexit er inngått, er dette siste dato for en overgangsperiode

 

 

Les også:

Brexit – og noen norske transportufordringer

Luftfartens kamp mot Brexit-skvis

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS