Ulike syn på NTP og måloppnåelse

Jeg gjorde et forsøk på å undersøke hva fem generasjoner NTP-dokumenter fortalte om oppnådde resultater av milliardsatsingene, og presenterte resultatene av arbeidet i en artikkel publisert på Samferdsel 14. mai. Jeg presenterte et negativt hovedinntrykk.

Marika Kolbenstvedt hevder i en kommentar (publisert på Samferdsel 22. mai) til artikkelen at myndighetenes rapportering av resultater er OK, og finner min vinkling «litt overraskende.»

Kolbenstvedt melder at «da jeg nå tok fram NTP 2018–2029, fant jeg (…) konkrete detaljer om økonomisk oppfølging og om oppfølgingen av hovedmålene, m.a.o. akkurat det Strand etterlyser.»

I min artikkel presenterte jeg under mellomtittelen «Av og til gis litt informasjon» opplysninger fra samme kilde (de samme sidene) som Kolbenstvedt baserer sin kommentar på.

Kolbenstvedt synes det som framkommer på fem sider i siste melding er «OK dokumentasjon på hva NTP oppnår og ikke oppnår», mens jeg var mer reservert i omtalen av den presenterte informasjonen.

Kolbenstvedt lanserer en hypotese om at våre ulike konklusjoner skyldes at jeg har «tellet bruk av begrepet ‘måloppnåelse’», mens hun selv har sett etter begrepet ‘oppfølging’. Det faktum at jeg refererer de samme data fra siste melding som Kolbenstvedt, synes ikke å gi hypotesen støtte.

Min hypotese til at vi konkluderer ulikt, er, for det første, forskjellige syn på hva det innebærer å omtale ‘måloppnåelse’ – eller, om du vil, ‘oppfølging’. Dessuten har vi et ulikt datagrunnlag å slutte ut fra: Kolbenstvedt fem sider i Samferdselsdepartementets siste melding til Stortinget, jeg de samlede faglige og politiske dokumentene i fem årganger NTP.

Det er lett å leve med ulik vurdering av informasjon som gis i offentlige dokumenter. Alvorligere synes jeg det er at Kolbenstvedt konkluderer om NTP-dokumentasjon av virkninger på grunnlag av en kikk på ett dokument – én melding fra Samferdselsdepartementet til Stortinget.

Det framgår ikke av Kolbenstvedts kommentar hva som er det overraskende med vinklingen på/i min artikkel, men hun later til å mene at det er ‘begrepstelling’ som er grunnlaget for vår uenighet i synet på NTPs dokumentasjon av resultater – eller måloppnåelse. Der mener jeg hun tar feil. Jeg fant, som vist ovenfor, fram til den meldingsteksten hun baserer sin artikkel på, med, slik hun ser det, bruk av feil begrep.

Kolbenstvedt avslutter med å gi uttrykk for at «å telle begreper er kanskje ikke det viktigste». Det er jeg selvfølgelig enig i, og det er heller ikke det denne saken dreier seg, eller bør dreie seg, om.

Viktigere må det være, hevder Kolbenstvedt, «å se hvilke strategier som utarbeides framover for å nå de ambisiøse miljø- og klimamål som fortsatt ikke er nådd.»

Jeg er usikker på hvilke aktørers strategiarbeid hun her sikter til, men ser uansett fram til at hun kommer på banen med en analyse av hvilke strategier NTP leverer for å nå ambisiøse miljø- og klimamål.