Du er her

Luftfartens kamp mot Brexit-skvis

Flyselskaper, flypassasjerer og mange med dem vil bli hardt rammet hvis Brexit-forhandlingene ikke gir en løsning som forhindrer lammelse av luftfarten mellom Storbritannia og andre land, poengterer Einar Sørensen i denne kommentaren.

Av Einar Sørensen
Rådgiver, Toulouse og Oslo

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

En egen krisestab i Utenriksdepartementet er nedsatt og NHO-systemet har startet med å sende ut «bekymringsmeldinger» om Brexit og konsekvensene for Norge – inklusive konsekvenser for luftfarten.

Staben ledes av den erfarne diplomaten Atle Leikvoll, men stort sett er det lite EØS-landet Norge kan gjøre bortsett fra å følge med så godt det lar seg gjøre i EUs forhandlinger med UK. Sluttresultatet er at det endelige utfall gjelder fullt ut for Norge, via EU/EØS-avtalen, uten at norske synspunkter tillegges noen spesiell vekt.

Men nå haster det for europeisk luftfart. For å sitere Ryanairs dynamiske sjef Michael O’Leary: «Nå ser vi resultatet av den dummeste beslutning noen gang i britisk historie –  om å melde UK ut av EU.»

«Worst case» er at fra 1. april 2019 vil all sivil luftfart mellom UK og EU stanse om ikke UK får på plass en Brexit-avtale. Men det har ikke luftfartens aktører lenger stor tillit til vil skje. EUs oppfatning er glassklar. To-årsregelen gjelder, eller som det heter: «Nå tikker klokken».

Mange i UK håper riktignok at «ting skal ordne seg», men det synes mindre og mindre sannsynlig. Fra britisk side har det vært antydet en overgangstid med ramme langt utover toårsfristen. Den eneste basis for en slik avtale vil hva luftfarten angår være at UK må godta EUs felles luftfartsregler underlagt EUs jurisdiksjon. Det er det samme som at UK må akseptere det indre markedets spilleregler, og hva er da vitsen med Brexit?

 

Brexit har klart å samle alt og alle i luftfart

Den berømmelige artikkel 50 i EU-traktaten er iverksatt, og da er toårsregelen glassklar. Skal denne rammen brytes, så må britene rett og slett trekke tilbake sin oppsigelse – og det er i dagens situasjon umulig politisk.

For flyselskapene starter marerittet allerede september/oktober 2018 – dvs. om vel et år. En av de største konsekvenser gjelder for flybilletter bestilt for reise til UK sommeren 2019. Ryanair varsler at billetter mellom UK og EU/EØS-destinasjoner solgt fra september neste år vil bli påført et varsel om at billettene kan bli ugyldige fra 31. mars 2019.

Dette er spesielt ille for store reisebyråkjeder som bestiller og kjøper billetter i store partier lang tid i forveien. All usikkerhet skaper i seg selv betydelig uro i reisemarkedet mellom UK og EU/EØS, inkludert Norge, fordi disse store forhåndsbestillingene betyr svært meget for ruteplanlegging og økonomisk risiko. Dermed rammes alle innen reiseliv, flyselskaper, hoteller osv.

Allerede om ett års tid starter således Ryanair å flytte sine fly ut av UK til EU, mens easyJet har etablert en ny base for sine fly i Wien. Slik skal de sikre sin plass innenfor EU/EØS.

Mens Norge slumrer i sommerferien i år, arrangeres krisemøter tette som hagl både i UK og innenfor EU. Et av de viktigste fant sted i EU-parlamentet 10. juli der flyselskaper, flyplass-eiere og luftfartsorganisasjoner var invitert til å delta.

Brexit har klart å samle alt og alle i luftfart. Til og med flygelederne tar sterkt avstand fra Brexit, fordi uten en felles europeisk avtale om luftfart, bryter det felles europeiske luftrom sammen. Eller om man vil: Kaoset vil føre til mindre behov for luftfartstjenester, og dermed færre ansatte i bransjen, inkludert flygeledere!

For igjen å sitere Ryanair-sjef Michael O’Leary som ved samme anledning sa følgende: «Sommeren 2019 vil bli den stilleste noen gang for Heathrow Airport, og for britene som normalt ønsker seg på billigferie til Syd-Europa, blir sommerferien enten biltur til Skottland eller ferje til Irland!»

Men han er ikke alene. Olivier Jankovec, leder for flyplassorganisasjonen Airport Council International (ACI) i Europa, understreker i en uttalelse sterkt at Europa må beholde sin felles luftfartspolitikk. Han representerer 500 flyplasser i Europa, 21 av disse er UKs største lufthavner. De økonomiske konsekvenser for flyplasser og luftfart som sektor er voldsomme.

Lederen for den største amerikanske flyselskapsorganisasjonen, «Airlines for America», Nicholas Calio, sier at uten en avtale med EU, stanser også den amerikanske flytrafikken til UK, fordi USA og EU, inkludert UK i dag, har «Open Sky»-avtalen som fundament.

Det er EU som er avtalepartner, og før UK får en separat avtale med USA, vil det ikke være mulig å drive vanlig flytrafikk mellom USA og UK. Og en slik avtale kommer ikke før Brexit er gjennomført, fordi USA er mer avhengig av EUs 500 millioner mennesker store marked enn det britiske enkeltmarkedet.

Det er noe Norwegian bør merke seg, et selskap som har satses sterkt på «Open Sky»-baserte på ruter til/fra UK.

Det har neppe gått helt opp for norsk luftfart hva som står på spill. Bl.a. SAS, som har planlagt etablering av egen base i UK med operative tillatelser via selskap etablert i Irland. Formålet er å konkurrere med lavprisselskapene på europeisk trafikk. Det er ukjent hva selskapet vil gjøre for ikke å bli påført gigantiske tap, noe som også kan være kroken på døra for SAS-gruppen, som allerede sliter med kraftige underskudd. SAS må som de andre ha en plan B på plass fortere enn svint!

De største taperne blir imidlertid lavprisselskapene – og dermed det reisende publikum. Det er 25 år siden EU deregulerte det europeiske luftfartsmarkedet, med den fantastiske veksten som senere fulgte, takket være reell konkurranse og fremvekst av lavprisselskapene. UK er Europas største enkeltmarked for flytrafikk. I 1996 med 69 mill. flypassasjerer – et tall som var økt til 130 mill. i 2015. Og over 53 prosent av all trafikk er til/fra EUs øvrige 27 medlems-land.

Denne utviklingen gjelder spesielt et selskap som Norwegian, som er et ektefødt barn av EUs deregulering i luftfarten – og har en sterk posisjon i UK i dag. Hele 13,1 prosent av tilbudt setekapasitet fra Norwegian denne sommeren gjelder flygninger mellom UK og EU/EØS-området. Det sier sitt om hva som står på spill. Nå i sommer fikk Norwegian midlertid tillatelse fra USA til å sette i gang med «Open Sky»-flygninger til/fra UK. Det kan lett vise seg at det er «midlertidig» som blir gjeldende fordi «Open Sky» faller i dragsuget av Brexit.

Europeisk luftfart har for lengst sendt ut sitt «Pan Pan» – som i luftfartsspråk er det samme som et nødsignal om at noe kritisk er i ferd med å skje. «Pan Pan» etterfølges av «May Day» – da er man i skikkelig nød og må lande straks.

Tidspunktet når krisen er akutt er også helt klart: 31. mars 2019. I øyeblikket flyr europeisk luftfart i et tåkehav så tett at ingen vet hvordan man skal komme seg helskinnet ned. Og verre tider venter – for om kun 18 måneder er det ingen bønn. Da er det krasjlanding.

Ikke til å undres over at i luftfarten er det ikke tvil: Brexit må avlyses før det er for sent.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS