En av de vanligste grunnene til at inntektsgrunnlaget blir lavere enn opprinnelig anslått, er andelen av elbiler, som har økt dramatisk de siste årene.

Mange privatbilister velger å anskaffe seg elbil nettopp for å slippe å betale bompengeavgift.

Andre årsaker kan være økte prosjektkostnader, avgifter som ikke er blitt indeksregulert og i noen tilfeller en generell nedgang i antall passeringer.

Oslopakken er et av de største bompengeprosjektene der det snakkes om sviktende inntekter. Men mange andre, og da særlig såkalte bompengepakker, sliter. Det gjelder prosjekter fra Tromsø i nord til Askøy i vest – for å nevne noen.

For disse har inntekstgrunnlaget falt betydelig sammenliknet med det opprinnelige anslaget som ble gitt da lokale myndigheter søkte Stortinget om tillatelse til å sette i gang de bompengefinansierte samferdselsprosjektene.

Totalt finnes det rundt 75 ulike bompengeprosjekter og 225 bomstasjoner, i tillegg til 8 fergestrekninger med innkrevning, spredt over landet. Av disse er et 59 prosjekter i drift, mens resten ikke har startet opp eller er i ferd med å bli ferdigstilt.

Elbil koster

Ifølge Odd Magne Utkilen, daglig leder i Askøy bompengeselskap, er ikke problemet på Askøy antall biler som passerer bomstasjonene, men snittprisen per passering. Han peker spesielt på at nettopp antall elbiler har gått i været, men også på at prisen på bompengepasseringene ikke har fulgt prisstigningen.

– Når det har vært en politisk vegring mot å skjerpe inn ting, har det vært vanskelig å gjøre noe med sviktende bompengeinntekter, sier Utkilen til Samferdsel.

– Utfordringene er at vi sliter med forutsetningene for veiprosjektene i tillegg til nye analyser som viser at prosjektene blir vesentlig dyrere enn først antatt.

Det er flere årsaker til at veiprosjekter blir dyrere, påpeker Utkilen. Generelt har det skjedd en prisstigning på prosjektene. I tillegg er gjennomføringen av planprosesser og prosjektering blir vesentlig dyrere.

– Summen av dette er at mange samferdselsprosjekter er blitt mer krevende å gjennomføre. Så ja, vi sliter med inntektene, bemerker Utkilen.

I 2017 regner han med at Askøy bompengeselskap klarer å ta inn 100 millioner kroner, mens det burde ha tatt inn 120 millioner. I 2015 budsjetterte selskapet med 115 millioner kroner og fikk inn 91 millioner. De tilsvarende tallene for 2016 er henholdsvis 117 millioner kroner og 86 millioner.

Generelt ikke et problem

Seniorrådgiver Konstantin Stensbak-Friesen i Statens vegvesen understreker at det er viktig å skille mellom bompengepakker og enkeltprosjekter. For enkeltprosjekter har en stort sett god kontroll på kostnadene, og stort sett går det greit med gjennomføringen av disse prosjektene.

Stensbak-Friesen peker på at det normalt heller ikke er problemer med gjennomføringen av bompengepakker. Det ligger reguleringsmekanismer i pakkene, og utbygging vil tilpasses de endelig økonomiske rammene.

Hvis en bompengepakke får mindre inntekter enn forutsatt, må det bygges mindre, og hvis kostnaden til noen av prosjektene i pakken skulle sprekke, må andre prosjekter nedprioriteres, poengterer Stensbak-Friesen.

– En må huske på at vedtaket om en bompengepakke skjer normalt i en tidlig fase av prosjekteringen av utbyggingstiltakene, og noen av prosjektene i pakken skal normalt ikke gjennomføres før om 10–15 år. Det er derfor vanskelig å gi sikre kostnadsanslag.

Han forteller videre at for enkeltprosjekter kan grunntaksten økes med inntil 20 prosent og innkrevningstiden økes med opptil fem år dersom det er nødvendig for å få et prosjekt i havn. I bompengepakker håndteres det normalt ved å endre prosjektporteføljen.

– Det blir ikke helt riktig å snakke om inntektssvikt i og med at anslaget gjøres på et så tidlig stadium at tallene er svært usikre. Av samme grunn er det heller ikke riktig å snakke om kostnadssprek, sier Stensbak-Friesen til Samferdsel.

– Selv om et prosjekt mister inntekter som følge av for eksempel økningen av elbiler, blir ofte totalsummen av inntekter som anslått. Skulle de blir mindre, må prosjektporteføljen endres.

Stensbak-Friesen understreker at det er opptil lokalpolitikerne å revidere pakke. Da er det også mulig å sende ny søknad til Stortinget om å endre sammensetningen av pakken, noe som er helt normalt. Det betyr imidlertid at det må gjennomføres en ny utredning.

Flere tiltak

Odd Magne Utkilen i Askøy bompengeselskap har hatt løpende kontakt med Samferdselsdepartementet og forteller at signalene han har fått er at departementet vil stille seg positivt til lokale vedtak og initiativ med sikte på å håndtere de sviktende bompengeinntektene.

For ham er det viktigste tiltaket å innføre betaling for elbiler, og han regner med at Askøy kommune vil komme med et vedtak om dette til høsten. Askøy bompengeselskaps beregninger viser at halv avgift for elbiler vil være et godt grunnlag for å motvirke de sviktende bompengeinntektene.

– Vi har ikke sjanse til å gjennomføre Askøypakken uten at også elbilene betaler. Dessuten er det en grenser for mye vi som kjører på bensin og diesel kan ta av hele regningen, konstaterer Utkilen.

Han legger til at det jobbes med flere elementer for å få regnskapet til å gå i hop. Blant annet ser en på muligheten av å opprette enda en bomstasjon, kombinert med stengingen av noen veier, slik at biler som i dag slipper unna dagens bompengering også kommer til å betale.

Askøy vurderer også å forlenge nedbetalingstiden og en prisjustering av bompengeavgiften.

– Forutsatt at kommunen går for dette, skal det være mulig å komme i mål med prosjektet. Forutsetningen er at lokalpolitikerne følger opp, hvis ikke må vi kutte i veiprosjektet, konkluderer Utkilen, som tidligere var rådmann i Askøy kommune.

Økende utfordring

Karin Johanne Jacobsen, seniorrådgiver i Samferdselsdepartementer, bekrefter at regjering jobber med å fremme et forslag om at lokale myndigheter kan åpne for avgiftsinnkrevning av elbiler.

– Vi ser at elbiler som får passere gratis, er blitt et økende problem, og dette gir inntektsutfordringer i noen samferdselsprosjekter, uttaler Jacobsen.

Foreløpige tall fra bompengeselskapenes drift viser at for hele landet var det 35 millioner elbilpasseringer i 2016. Verdien er beregnet til rundt 545 millioner kroner. totalt. Til sammenlikning er det foreløpige resultatet for totale passeringsinntekter på 9,5 milliarder kroner.

Generelt sier Jacobsen at departementet ikke har fått inntrykk av at mange bompengeprosjekter sliter med inntjeningen. Det henger delvis sammen med at Statens vegvesen er flink til å følge opp med takstjusteringer, men også at finansieringsplanene er robuste, med nøkterne forutsetninger om for eksempel renteutvikling og trafikk.

– Foreløpig oppfatter vi det mest som en bekymring, bemerker Jacobsen, som legger til at enkelte bompengeprosjekt, som for eksempel Askøypakken, allerede har opplevd en inntektssvikt.

Når det gjelder elbiler, peker hun på at Stortinget i desember i fjor anmodet regjeringen om å åpne for at nullutslippskjøretøy skal kunne avgiftsbelastes, men med maksimalt 50 prosent av takstene for konvensjonelle kjøretøy.

– Før vi kan få dette på plass, må det utredes om det ligger begrensninger i dagens lovverk. Vi må også få avklart andre konsekvenser ved å åpne opp for innkreving av bompenger fra elbiler.

Jacobsen understreker at Stortingets anmodning legger opp til at det blir opp til den enkelte kommunen å vedta å avgiftsbelegge elbiler.

Dårlig veistandard

Terje Mathiassen (Ap) er ordfører i Askøy kommune og er klar til å følge opp med mottiltak for de sviktende bompengeinntektene. Han opplyser at rådmannen er i ferd med å legge frem forslag til tiltak slik at det skal bli mulig å gjennomføre Askøypakken som planlagt. Forslagene fra rådmannen skal behandles i kommunestyret til høsten.

– Vi har hatt en vesentlig inntektssvikt. Ved siden av eksplosjonen i bruk av elbiler, har vi lenge ikke prisregulert bompengeavgiften, forteller Mathiassen.

Først i januar i år foretok kommunen en indeksregulering, men ordføreren understreker at de økte inntektene ikke er nok til å dekke inn inntektstapet. Prisen for en vanlig passering uten rabatt økte fra 22,50 til 26 kroner.

– Vi må ta stilling til hvordan vi skal løse underskuddet som fortsatt eksisterer.

Mathiassen peker på at Askøy er en vekstkommune, fullføringen av Askøypakken er helt nødvendig fordi veiutbyggingen ikke har fulgt med veksten. Dagens veistandard holder ikke mål.

Askøy kommune laget i samarbeid med Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune en utredning som ble vedtatt i 2006. Askøypakken ble da kostnadsberegnet til 1,3 milliarder kroner, men på grunn av nye momsregler måtte ramme justeres opp til 1,55 milliarder.

– Før vi vedtok Askøypakken, hadde vi allerede gjennomført mange reguleringsplaner. Men i ettertid måtte disse endres for å følge opp nye krav til veistandard. Dermed steg kostnadene ytterligere.

Pakken har hatt en kostnadsøkning frem til nå på 739 millioner kroner. Det er derfor tvingende nødvendig å iverksette tiltak overfor de sviktende bompengeinntektene, sier Askøy-ordføreren.

Vekstkommune

Mathiassen bekrefter at et av tiltakene som vil bli vurdert, er å innkreve bompenger fra elbiler. Et annet mulig tiltak er en revisjon av Askøypakken.

– Antall passeringer gjennom bompengeringen svarer til anslaget som vi la til grunn for pakken. Men ulike rabattordninger, spesielt for elbiler, har gitt et inntektstap.

Mathiassen opplyser at i dag utgjør elbiler mellom 14 og 15 prosent av passeringene, mens det opprinnelig ble lagt til grunn 4 prosent.

Han erkjenner at store byrder er blitt lagt på skuldrene til billistene. Men samtidig, uten bompenger ville det tatt veldig lenge før veiene hadde stått ferdig. Mathiassen antyder 200 år dersom en skulle vente på midler over statsbudsjettet eller fra fylkeskommune, men understreker at dette er et udokumentert tall.

– Askøy er en kommune med 29 000 innbygger, og vi er fortsatt i vekst. For oss er det viktig å få dette på plass. Infrastrukturen i kommunen har ikke fulgt med veksten, konkluderer ordfører i Askøy kommune.