Smart distribusjon av varer i byene, en utfordring

De tre, alle godt under 30 av alder, er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) i Oslo. De arbeider med å finne løsninger som kan gjøre varedistribusjonen i byer mindre sjenerende for bylivet, mindre forurensende, mer effektiv – kort sagt smartere.

Varesykler og elkjøretøyer istedenfor doninger av den mer ordinære typen; en byplanlegging som inkluderer skreddersydde arealer for vareleverandører; varelevering om natten istedenfor på dagtid; et teknologistyrt samarbeid mellom ulike leverandører …

Mulighetene er mange, og noen av dem er for lengst tatt i bruk i byer rundt omkring i verden, på forsøksbasis eller permanent.

Elise, Karin og Tale arbeider med oppdrag som tildeles TØI av ulike oppdragsgivere – eksempelvis Statens vegvesen, EU og Forskningsrådet. Oppdragsgiverne er ute etter kunnskap om ulike aspekter ved varedistribusjon i byer.

Det kan dreie seg om mer eller mindre omfattende oppdrag, og de tre kan hver for seg eller sammen være engasjert i mer enn ett oppdrag av gangen. 

I gang med en doktorgrad

Elise Caspersen var ikke aldeles ukjent med TØI da hun høsten 2013 tro til der som forsker: Da hun under samfunnsøkonomistudier ved NTNU i Trondheim skrev sin masteroppgave, som dreier seg om persontransport, hadde hun veiledning fra TØI og satt dermed en god del timer i TØI-lokalene.

«Da fikk jeg et godt inntrykk av TØI», forteller hun. Og det ligger i kortene at TØI fikk et godt inntrykk av henne, for Samferdsel er kjent med at TØI oppfordret Elise til å levere en jobbsøknad. Hun gjorde det – og ble ansatt.

Norsk, det er hun, men Elise viser til at hun har hatt tilhold både her og der i Norge og sier at hun derfor ikke regner seg for å være hverken herfra eller derfra i landet. I studietiden var hun på utvekslingsopphold i Singapore. «Det var der jeg ble interessert i transport, de er veldig gode på transport der.»

Hva distribusjon av varer i byer angår, poengterer Elise at det er mange aktører å ta hensyn til – inklusive myndigheter, handelsstand, beboere, parkeringsvakter, trikk og naturligvis vareleverandører – når gode løsninger skal finnes. «Alle skal gjerne være fornøyd», sier hun.

Parallelt med forskningsarbeidet, arbeider Elise med en doktorgrad – ved NMBU i Akershus – som tar for seg bærekraftige transportløsninger i byer. «Jeg utfører doktorgradsarbeidet som en del av jobben, så å si. Dette er noe av det fine ved å jobbe på TØI, at du har anledning til det.»

I juni skal hun presentere deler av doktorgradsarbeidet for et internasjonalt publikum – under en konferanse i Phuket, Thailand.

Nyttige engelskkunnskaper

Da Karin Fossheim tidlig i 2016 ble forsker ved TØI, hadde hun med seg en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo samt en mastergrad i International Business Economics fra University of East Anglia, Norwich i England.

Karin, som har røtter i Mysen i Østfold, forklarer studieoppholdet i Norwich med «et ønske om å være i England uten å være i London» og dessuten med at hun under studiene i Oslo ikke hadde hatt noe utvekslingsopphold. «Det var et veldig bra år, det, absolutt», sier Karin om avbrekket i Norwich.

Det kan sees som en nyttig ekstragevinst at Karin under dette oppholdet fikk skjerpet sine engelskkunnskaper. «Språket har jeg fått veldig mye bruk for, skriftlig og muntlig.»

At Karin kom til TØI, ser hun som litt tilfeldig – i den forstand at hun så en TØI-stillingsannonse i Aftenposten, søkte på stillingen og ble ansatt.

Å være TØI-forsker på det ene eller andre feltet byr gjerne på en porsjon reising. Ta som et eksempel at Karin i mars i år – for øvrig sammen med Tale – deltok i en europeisk varesykkelkonferanse i Wien. Den ga de to anledning til å treffe mange andre som, med forskjellige innfallsvinkler, er opptatt av varedistribusjon i byer.

Karin trekker frem kontakten hun og Tale fikk med næringslivsfolk: «Det er veldig all right å treffe og ikke minst lære av de som driver med varedistribusjon i praksis.»

Fra friidrettsbanen til … TØI

Tale Ørving, opprinnelig fra Fetsund i Akershus, poengterer at Karin og hun selv deltok på Wien-konferansen for å lære, ikke for å presentere resultater av eget arbeid, og at hun fant oppholdet «veldig lærerikt.»

Hun har lagt mange timer av livet i å sikre seg en mastergrad i logistikk fra Høgskolen i Molde, men enda flere timer i gjennom mange år å gjøre seg godt bemerket i hekkeløp på friidrettsbanen.

Blant det hun i den sammenheng kan skilte med – og dette er bare et par eksempler – er en deltagelse med Norge på brystet under junior-EM i Nederland i 2007, og et NM-gull i 100 meter hekk, utendørs for seniorer, fra 2012.

Etter hvert ble det, beretter Tale, vel mye friidrett, og hun «fant det på tide å komme ut i jobb.» Et par måneder før jul i fjor kom hun til TØI.

En stillingsannonse, som hun mener å huske at hun så på Finn.no, ledet henne til TØI-ansettelsen. «Jeg syntes jobben hørtes interessant ut», sier Tale, som senere har funnet ut at hun i TØI-jobben «lærer mye veldig fort.»

Et stadig mer aktuelt tema

Elise, Karin og Tale er blant mange som ser at Oslo og andre norske byer ikke figurerer blant dem i verden som er kommet lengst i å ta i bruk smarte løsninger for varedistribusjon.

Ta situasjonen der trikken smyger seg forbi en vareleverende lastebil, ta alt snakket nå for tiden om bilfrie byer … Sånt kan bære bud om fortsatt mye arbeid for forskere som de tre.