Du er her

Verdsetter vi andres trafikksikkerhet?

Et stort flertall tilkjennegir altruistiske motiver, altså omtanken for andre, for sin betalingsvillighet for vegtrafikksikkerhetstiltak, viser en ny dataanalyse utført ved TØI og NMBU.

Av Stefan Flügel, Knut Veisten og Ståle Navrud
Flügel og Veisten er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Navrud er professor ved Handelshøyskolen, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Altruismen bak oppgitt betalingsvillighet kan i hovedsak klassifiseres som «sikkerhetspaternalistisk». Den «rene» altruismen, som noen økonomer mener kan skape et dobbelttellingsproblem i nytte-kostnadsanalyser, synes å være begrenset.

Resultatene av analysen viser også at betalingsvilligheten målt i kroner hos de som oppgir altruistiske motiver ligger rundt 10–30 % høyere enn hos personer som ikke tilkjennegir slike motiver.

I denne artikkelen beskrives resultatene av analysen, og det diskuteres hva den ekstra betalingsvilligheten kan bety for samfunnsøkonomisk analyse av trafikksikkerhetstiltak.

Verdsetting av trafikksikkert

Økonomisk verdsetting av trafikksikkerhet handler i stor grad om hvor mye penger folk er villige til å betale for å redusere risikoen for ulykker.

Denne betalingsvilligheten prøver forskerne ofte å tallfeste gjennom spørreundersøkelser i valgeksperimenter der respondenten utrykker preferanser/betalingsvillighet for hypotetiske reiser med ulik grad av trafikksikkerhet.

Ulike typer altruisme

Altruisme er blitt diskutert og definert av diverse forskere opp gjennom århundrene. I økonomisk verdsetting av goder som ikke blir omsatt i markeder (som reisetid og trafikksikkerhet) har man vært opptatt av om altruismen er paternalistisk eller «ren» (ikke-paternalistisk).

Paternalistisk altruisme betyr i denne sammenheng at man i verdsettingen av sikkerhet inkluderer effekten på andres sikkerhet, og at ikke-paternalistisk altruisme ikke skiller mellom andres sikkerhetsforbedring og forbedring på andre måter.

Fare for dobbeltelling av betalingsvillighet

Økonomen Kenneth J. Arrow skrev for over et halvt århundre siden om at folk hadde mer sans for å bidra til andres helse enn til andres mer generelle velferd (Arrow, 1963, s. 954), noe vi kan tolke som et uttrykk for at helsepaternalistisk altruisme (med sikkerhetspaternalistisk som undergruppe) kan forventes å være mer utbredt enn «ren» altruisme.

Milgrom (1993) konstruerte et modelleksempel på hvordan ren altruisme, i spørsmål om betalingsvillighet, medfører dobbelttelling av nytte uttrykt i penger, ved at en «rent altruistisk» person har andre menneskers velferdsbehov («nyttefunksjon») i sin egen hjerne.

Da vil altså denne rent altruistiske personen oppgi sin egen betalingsvillighet pluss betalingsvilligheten for en annen person (eller flere andre). Dermed kan det bli dobbelttelling (eller trippeltelling, kvadrupeltelling, osv.).

At normale altruistiske mennesker skulle kjenne seg igjen i Milgroms konstruksjon, kan synes usannsynlig. De vil muligens forstå Arrows utsagn litt bedre.

Som forskere bør vi imidlertid undersøke gjentatte ganger hva som eventuelt er mye utbredt atferd og lite utbredt atferd; for både å bekrefte og avkrefte tidligere studieresultater, men også fordi dette vil kunne variere mellom land og over tid.

Hvordan måle altruisme?

Det finnes så vidt vi vet ikke noe allment anerkjent spørreskjemabasert opplegg for å klassifisere en person som enten paternalistisk altruist, ikke-paternalistisk altruist, eller ikke-altruist. I tilknytning til verdsetting av helse og sikkerhet har ulike framgangsmåter vært prøvd, hver med sine styrker og svakheter.

I vår undersøkelse var sikkerhetsgodet et fellesgode – vegtrafikksikkerhetstiltak som ville redusere dødsrisikoen for alle vegtrafikanter. Inspirert av Takeuchi mfl. (2006), inkluderte vi spørsmål om hovedmotivet for å ville betale for fellesgodet, om det var for ens egen risikoreduksjon («ikke-altruisme»), for andres (alles) risikoreduksjon («sikkerhetspaternalistisk altruisme»), eller for andre folks generelle velferd («ikke-paternalistisk altruisme»).

Data og resultater

Dataene ble samlet inn i forbindelse med den norske verdsettingsstudien i 2009/2010 (Veisten mfl. 2010). Respondentene i internettundersøkelsen valgte mellom ulike alternativer, og svarte på om de var villige til å betale ulike oppgitte beløp for trafikksikkerhetstiltak eller ikke.

3358 (av totalt 3862) respondenter oppga at de minst ville betale 100 kroner for et tiltak som ville redusere risikoen fra 60 dødsfall til enten 50, 40 eller 30 dødsfall per år i deres region med omlag 1 million innbyggere (spesifisert som hhv. Oslo/Akershus, Østlandet unntatt Oslo/Akershus, Sør-/Vestlandet eller Midt-/Nord-Norge). Disse 3558 respondentene fikk så et oppfølgingsspørsmål om motivasjonen for sin betalingsvillighet.

Tabell 1 viser svaralternativer for hva som motiverte folks betalingsvillighet for trafikksikkerhet, deres andeler i prosent og den gjennomsnittlige betalingsvilligheten (kroner per unngått ulykke per person) for personer innen hvert svaralternativ.

 

Svaralternativer

Altruismetype

Andel (N=3358)

Gjennomsnittlig betalingsvillighet per unngått ulykke

(Kroner/person)

Konfidens-intervall

Verdsetter en nedgang i risikoen for å skades eller omkomme i trafikken

Sikkerhetspaternalistisk altruisme

56,4 %

172

(160–186)

Verdsetter at andre personer vil ha glede av nedgangen i risikoen for å skades eller omkomme i trafikken

Ikke-paternalistisk altruisme

21,7 %

205

(184–229)

Verdsetter å ta ansvar for å redusere min risiko for å skades eller omkomme i trafikken

Ikke-altruisme

15,5 %

155

(139–176)

Annen årsak

 

6,3 %

 

 

Alle

 

100 %

177

(167–187)

Tabell 1.

Den gjennomsnittlige betalingsvillighet, 177 kr i hele utvalget, gjelder for en risikoreduksjon tilsvarende ett forhindret dødsfall per år i regionen med 1 million innbyggere.

Det klareste skillet i betalingsvillighet gikk mellom de ikke-paternalistiske altruistene (205 kr) og ikke-altruistene (155 kr). Den største gruppen, de sikkerhetspaternalistiske altruistene, lå i midten og skilte seg ikke signifikant fra noen av de to andre gruppene (172 kr).

Hva ville våre funn kunne bety for verdsetting av sikkerhet med uttrykte preferansemetoder?

For det første fant vi, som de fleste andre, at sikkerhetspaternalistisk altruisme dominerer, at det for de fleste altruistiske respondentene er andres (alles) risikoreduksjon som inngår i verdsettingen. Da er det ikke snakk om noe dobbelttellingsproblem.

Tallene i tabellen over viser bare ca. 10 % høyere betalingsvillighet i denne gruppen sammenliknet med ikke-altruistene, som ligger et godt stykke under det som Lindberg (2005) anslo, dvs. ca. 40 %.

Som test brukte vi alternative utsagn for å identifisere altruistmotiv. Her fant vi at de sikkerhetspaternalistiske altruistene i gjennomsnitt hadde mer enn 50 % høyere betalingsvillighet enn ikke-altruistene.

Men det var altså gruppen med ikke-paternalistiske altruistiske motiver som (med begge typer utsagn) hadde høyere gjennomsnittlig betalingsvillighet enn gjennomsnittet for alle respondentene. Dette resultatet kan faktisk brukes som et argument for å nedjustere den gjennomsnittlige verdsettingen i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Når andelen personer med tilordnede ikke-paternalistiske altruistiske motiver er relativt liten (21,7 %, eller mye mindre enn dette om vi baserte oss på alternative motivutsagn), og dessuten at betalingsvilligheten i den ikke-paternalistisk altruistgruppen bare er ca. 16 % høyere enn gjennomsnittet av alle personer (205 kr versus 177 kr, men ca. 25 % høyere om vi baserte oss på alternative motivutsagn), ville vi komme til en eventuell nedjusteringsfaktor på bare ca. 3,5 % (21,7 % ganger 16 %).

Dette må vurderes som en liten justeringsfaktor når man tar i betraktning usikkerheten/spennet i verdsettingen av trafikksikkerhet generelt og i vår egen verdsettingsstudie (Lindhjem mfl. 2011, Veisten mfl. 2010), i tillegg til feilkildene i selve identifiseringen av altruistiske motiver.

Selv om «rene» altruister har høyere betalingsvillighet enn sikkerhetspaternalistiske altruister (og ikke-altruister), så blir det mulige dobbelttellingsproblemet trolig svært begrenset om denne typen altruismemotiv er lite utbredt i spørreskjemabasert sikkerhetsverdsetting.

For praktisk anvendelse av verdsettingsestimater i transportetatenes håndbøker i konsekvensanalyse/samfunnsøkonomiskanalyse vil det tilsynelatende ikke ha så mye å bety om folk har altruistiske motiver eller ikke når de verdsetter trafikksikkerhet.

Mer forskning

Vi vil understreke på nytt at vår tilnærming har flere metodiske usikkerhetsmomenter, slik også mye av den refererte litteraturen har.

Nye tester av altruistiske og andre motiver for å ville betale for fellesgoder, versus private goder eller med ulike typer tiltaksutforminger eller finansieringstyper, vil kunne bekrefte eller avkrefte våre egne funn, og kanskje også utdype disse sammenhengene.  

 

Referanser

Arrow, K.J. 1963. Uncertainty and the welfare economics of medical care. American Economic Review, 53(5): 941-973.

Lindberg, G. 2005. Measuring the marginal social cost of transport: Accidents. Research in Transportation Economics, 14(1): 155-183.

Lindhjem, H., Navrud, S., Braathen, N.A. & Biasque, V. 2011. Valuing mortality risk reductions from environmental, transport, and health policies: A global meta-analysis of stated preference studies. Risk Analysis, 31(9): 1381-1407.

Veisten, K., Elvik, R., Flügel, S. 2010. Verdien av tid, sikkerhet og miljø i transportsektoren: ulykker. TØI Rapport 1053-C/2010, Transportøkonomisk institutt (TØI), Oslo.

Takeuchi, K., Kishimoto, A. & Tsuge, T. 2008. Altruism and willingness to pay for reducing child mortality. Mimeo, January 2008. Graduate School of Economics, Kobe University.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS