Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Noe å lære for dem som kartlegger transportatferd

USAs presidentvalg:

Noe å lære for dem som kartlegger transportatferd

FORSKNING: Etter presidentvalget i USA i november, er det «game over» for spørreundersøkelser innen transportplanlegging i Norge? På en spektakulær måte illustrerte presidentvalget på nytt utfordringen med spørreundersøkelser.

Av FREDRIK ALEXANDER GREGERSEN OG JØRGEN AARHAUG
Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Før presidentvalget i USA ble det av de fleste analysebyråer trukket frem at Joe Biden kom til å gjøre et brakvalg. Men i mange delstater ble det langt jevnere enn det de fleste meningsmålingene viste før valget. 

Dette peker tilbake på et underliggende metodisk problem som ble drøftet også ved det forrige presidentvalget i USA. 

Hvem som svarer på spørreundersøkelser er ikke tilfeldig, og variablene man kan vekte etter treffer ikke alltid. 

I Norge har mange trukket frem at svarvilligheten på spørreundersøkelser er sterkt fallende, særlig i enkelte grupper. Dette gjelder også for spørreundersøkelser om transportatferd.

Svar som ikke gir et komplett bilde av reisevaner

Konsekvensene er at svarene ikke nødvendigvis klarer å gi et korrekt bilde av reisevaner i Norge. 

Utvalgets adferd overføres på hele populasjonen, ved hjelp av vektinger og «vasking» av data, men er utvalget representativt for hele populasjonen? Klarer vi å kompensere for de ikke direkte observerbare skjevhetene?

I forlengelsen av dette ligger spørsmålet om andre data kan være mer egnet til å beskrive hele populasjonens reisevaner. 

For å kunne svare på dette må man forstå både hvilken informasjon man vinner og eventuelt mister om undersøkelsen opphører, og hva som er alternative datakilder.

Den siste datainnsamlingen i Den nasjonale reisevaneundersøkelsen i Norge startet i 2016 og pågår fortsatt. Denne undersøkelsen er i all hovedsak lik den forrige datainnsamlingen (RVU 2013/14), med unntak av at undersøkelsen er kontinuerlig og at det er åpnet for at respondentene kan svare på web.

Undersøkelsen spør i korte trekk når, hvordan, hvorfor og hvor mye respondentene beveger seg utenfor sitt eget hjem. I tillegg til dette registreres informasjon om bakgrunnsvariabler hos respondentene. 

Engebretsen (2018) sammenlignet RVU 2013/14 mot tellepunkter fra Statens vegvesen. Resultatet tyder på at undersøkelsen treffer relativt godt på beregning av biltrafikk og endringer i denne. Det er imidlertid en utfordring at få slike sammenligner gjøres og at det er svært vanskelig finne alternative datakilder å sammenligne med. 

Det sagt, det finnes alternative måter å se på folks reiseatferd på.

Datakilder som ofte blir trukket frem som mulig supplement til eller erstatning for dagens reisevaneundersøkelser er 1) nettverksdata fra mobiltelefoner, 2) automatiske tellinger i bil og kollektivtrafikk, 3) ulike registerdata, blant annet Virksomhets- og foretaksregisteret, og 4) applikasjonsdata fra mobiltelefoner hentet inn enten med eller uten informert samtykke.

1) Nettverksdata for mobiltelefoner

Mobiletelefoner kobler seg til telenettet via mobilmaster. De utveksler data og søker etter nærmeste ledige mobilmast (Gregersen og Lunke, 2018). I utgangspunktet har også teleselskapene en del bakgrunnsinformasjon om abonnentene som kan kobles mot disse dataene.

Utfordringen er at man i mange tilfeller har lite informasjon om hvordan dataene er genert (Arnesen og Landmark, 2020). Den geografiske oppløsningen er i utgangspunktet svært dårlig, og man har lite eller ingen informasjon om valg av transportmiddel.

Ettersom utvalget ikke er tilfeldig, kan det i svært mange tilfeller være vanskelige å bruke vanlige statistiske metoder til å analysere dataene. Det er heller ikke et en-til-en-forhold mellom mobilabonnement og trafikant. En trafikant kan ha flere mobilabonnement, og trafikanter kan reise med flere SIM-kort, uten mobil eller med mobilen avslått.

2) Automatiske trafikktellinger

De fleste kollektivselskaper har i dag sanntidsinformasjon om de fleste ruter og i tillegg automatiske passasjertellinger. 

Vegvesenet med flere har tellepunkter som teller antall kjøretøy (inklusive sykler) som kjører over disse punktene. Disse gir alle nyttig informasjon, særlig om transportvolum på de enkelte punktene.

Tellepunktene er imidlertid mindre egnede for å beregne trafikkarbeid. Felles for disse tellingene er også at de hverken gir informasjon om formålet med reisen eller bakgrunnsinformasjon om trafikanten. 

Når vi skal tolke automatiske tellinger, bruker vi antagelser om både motiver og bakgrunnsinformasjon hentet ut fra andre kilder. Dette gir mulighet for systematiske feil. 

3) Registerdata

I Norge har man en lang tradisjon for å samle informasjon om befolkningen i sentrale registre. Informasjonen inkluderer bosted og arbeidssted, sykehusinnleggelser og mye annet.

Disse datakildene sier imidlertid lite om hvordan personer faktisk reiser i løpet av en dag.  Vi vet ikke i hvilken grad en person reiser fra sitt bosted til sitt registrerte arbeidssted. Og med strenge tolkninger av GDPR blir det stadig mer utfordrende å bruke disse dataene aktivt i transportanalyser. 

4) Applikasjonsdata fra mobiltelefoner

De fleste har i dag smarttelefoner med flere applikasjoner. Enkelte av disse applikasjonene registrerer bevegelsesmønsteret til mobiltelefonen. Det finnes også egne reisevaneapplikasjoner, altså applikasjoner som spesifikt er laget for å registrere respondentens bevegelse i tid og rom. 

Enkelte av disse indikerer også valg av transportmiddel. Noen legger til spørsmål til respondenten (Gregersen og Lunke, 2018). Fordelen med disse applikasjonene er at vi kan se rutevalg langt mer detaljert.

Ulempene varierer litt med hvilken applikasjon det er snakk om, men er typisk knyttet til:

  • Seleksjonsproblemer, ikke alle laster ned apper som registrerer reisevaner
  • Presisjon, automatisk tildeling av transportmiddel er mindre presis enn man skulle ønske det var
  • Ikke alle har mobiltelefon
  • Irritasjon, det er vanskelig å stille tilstrekkelig med spørsmål om motivasjon og bakgrunnsvariabler uten å skape trøtthet hos respondentene
  • Strømforbruk, applikasjonene med høy geografisk presisjon bruker ofte relativt mye strøm 
  • Kommersielle apper, applikasjonene som er relevante for reisevaner kan komme i konflikt med andre kommersielle applikasjoner på telefonen

Tiden er moden for å vurdere endringer

Vår vurdering er at det på tross av svakhetene i dataene, per i dag ikke finnes datakilder som fullt ut kan erstatte dagens nasjonale reisevaneundersøkelse. Man vil med andre ord miste mye informasjon om folks reisevaner hvis denne undersøkelsen avvikles.

Det er imidlertid et stort problem at villigheten til å delta i undersøkelsen er lav, særlig i enkelte grupper, og spørreskjemaet er veldig langt.

Tiden er inne for å se på endringer av dagens undersøkelse. 

Man bør se på hvilke deler som kan erstattes med andre datakilder. 

Man kan vurdere å delvis automatisere ved hjelp av eksempelvis reisevaneapplikasjoner slik at lengden på skjemaet kan reduseres.

Det bør også vurderes om det er mulig å slå sammen data fra flere ulike undersøkelser, hvor noe av informasjonen er overlappende. 

Nye måter å rekruttere respondenter bør drøftes. 

Man bør legge inn mer ressurser på å kartlegge skjevhetene som forekommer i dagens undersøkelse.

Alle datakilder har styrker og svakheter. Uten en åpen debatt om disse vil legitimiteten til datakildene og prediksjonsevnen til analysene falle over tid. 

Disse problemene er ikke Den nasjonale reisevaneundersøkelsen skånet for – selv om feilene får mindre medieoppmerksomhet enn gallupfeilene i USA. 


Denne artikkelen er basert av forskningsprosjektet «Smart data for greener transport – potentials and pitfalls in evaluating behavioral changes – SmartChange», som har fått midler fra Transport 2025-programmet til Norges Forskningsråd.


Kilder 

Arnesen og Landmark (2020), Hvor nyttig er mobildata for å undersøke folks reisevaner? 

Gregersen og Lunke (2018), The application of cellular network data for travel behavior research, TØI

Engebretsen (2018), Måling av trafikkarbeid med reisevaneundersøkelser, TØI


 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS