Du er her

Ulike mennesker, ulike reisemål, ulike sykler …

Så fort sykler folk i Oslo

En ny og stor datainnsamling i regi av TØI bekrefter hypotesen om at hastigheten man sykler med avhenger av både personegenskaper, reisehensikt, infrastruktur, topografi og type sykkel.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Datainnsamlingen ble foretatt i Oslo. Blant det den viser:

  • Hastigheten med elsykkel er målt til å være i gjennomsnitt 1,3 km/t høyere enn med vanlig sykkel, i bratte oppoverbakker øker forskjellen til rundt 3 km/t.
  • Menn sykler i gjennomsnitt raskere enn kvinner, men variasjonen er stor innenfor begge kjønn.
  • For vanlig sykkel ligger den målte gjennomsnittsfarten for hele Oslo på rundt 16,3 km/t, mens den på den såkalte «Tour de Finance»-strekningen (Lysaker–Aker Brygge) ligger på om lag 22,3 km/t.   

GPS-data blir stadig oftere brukt til å kartlegge og analysere reiseatferd. I et nytt prosjekt har TØI koblet GPS-observasjoner til vegnettverk fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) for å studere hvordan sykkelfart varierer med egenskaper til de som sykler og med type veg, topografi osv. En viktig oppgave har vært å undersøke hvor mye raskere elsykler er enn vanlige sykler.

All den innsamlede informasjonen i TØI-prosjektet kan være nyttig for transportplanlegging og for samfunnsøkonomiske analyser.

GPS-dataene og fartsmålingene kommer fra mobilapplikasjonen SenseDat, som gjenkjenner transportmidlene automatisk basert på bevegelsesmønster.

Vi har registrert 56 130 sykkelturer i Oslo utført av 720 personer i perioden 1. april–30. juni 2016. GPS-data fra et utvalg av disse turene er illustrert i Figur 1.

Det er verdt å merke seg at andelen turer som er foretatt med elsykkel er på hele 24,1 %. Dette kan forklares med at en del av deltakerne ble rekruttert fra Oslo kommunes støtteordning for elsykkel, som ble annonsert i januar 2016.

Figur 1: Illustrasjon av GPS-data fra SenseDat som blir brukt for sykkelfartsmåling i Oslo

Raske sykkelturer til og fra jobb

I tillegg til reisemiddel, har senseDat foretatt en automatisk kategorisering etter reiseformål. Tabell 1 viser variasjonen i sykkelfart for vanlig sykkel og elsykkel totalt og oppdelt etter reiseformål.

Tabell 1: Variasjon i hastighet etter reiseformål
Gjennomsnittsfarten for alle sykkelturer med vanlig sykkel er 16,3 km/t. To reiseformål skiller seg ut med en høyere gjennomsnittshastighet: Reiser til og fra jobb har en gjennomsnittsfart på 19,4 km/t, mens treningsturer har en gjennomsnittsfart på 19,9 km/t. Hastigheten for øvrige formål er betydelig lavere, ca. 15,5 km/t.

Tabellen viser også et fartsintervall som halvparten av observasjonene for hver undergruppe faller under. Vi ser at treningsturer har en størst (intern) variasjon i fart. 50 % av observasjonene er innenfor intervallet 14 til 25,2 km/t, dvs. at 25 % av treningsturer med vanlig sykkel har en gjennomsnittsfart høyere enn 25,2 km/t, mens 25 % har enn snittfart lavere enn 14 km/t.

Gjennomsnittsfarten med elsykkel er 17,6 km/t, dvs. 1,3 km/t høyere enn med vanlig sykkel. For arbeidsreiser er forskjellen 1,6 km/t, altså noe høyere enn for alle typer reiser. Det kan tilføyes at andel treningsturer er høyere blant turer utført med vanlig sykkel, noe som kan bidra til å forklare hvorfor differansen i gjennomsnittsfart (1,3 km/t) ikke er større mellom de to typer sykler.  

Menn i «midtlivskrise» raskest

Fra Tabell 2 ser vi at gjennomsnittlig sykkelfart varierer med kjønn og alder. Befolkningssegmentet som synes å sykle raskest er menn mellom 35 og 55 år. Kvinner sykler noe saktere enn menn i gjennomsnitt, men variasjonen innenfor segmentene er stor. Forskjellen i gjennomsnittsfart mellom menn og kvinner er lavere for elsykkelturer enn med vanlig sykkel.

Tabell 2: Variasjon i hastighet med alder og kjønn

Elsykkel: rask i bratte bakker

Tabell 3 viser variasjonen i hastighet etter stigning.

Tabell 3: Variasjon i hastighet med stigning (nettostigning per strekning)

På bratte oppoverstrekninger (> 4 % stigning) er forskjellen mellom elsykkel og vanlig sykkel størst, mens farten er omtrent lik nedover. Sammenhengen mellom stigning og fart er ikke lineær, og farten går faktisk ned for veger med stort fall, mest sannsynlig på grunn av nedbremsing/sikkerhetsvurderinger.

Variasjonen i målt hastighet er størst på strekninger med moderat fall (-4 til -7 %). Her har 25 % av syklister på vanlig sykkel en fart høyere enn 26,7 km/t, mens 25 % bremser ned til under 14 km/t.    

Tydelig effekt av adskilt sykkelveg

Når nye sykkelanlegg skal planlegges, legges gjennomsnittlige fartsnivåer til grunn for samfunnsøkonomiske betraktninger om tidsbesparelser osv. En viktig del av dette prosjektet handler om å skaffe til veie mer nyanserte tall, slik at man kan differensiere etter hva slags type (kvalitet) infrastruktur som skal bygges. Vi har klassifisert strekninger fra NVDB-nettverket i fire kategorier:

  • Sykling i vegbanen som ikke er tilrettelagt for sykling
  • Markerte sykkelfelt i vegbanen
  • Gang- og sykkelveger
  • Egne sykkelveger (sykkelfelt adskilt fra gående).

I tillegg har vi, som en egen liten øvelse, kartlagt fartsnivået på sykkelvegen mellom Lysaker og Aker Brygge (den såkalte «Tour de Finance»), som ofte fremheves som en populær strekning for jobbsykling.

Tour de Finance ved VækerøTabell 4 viser at markering av sykkelfelt i vegbanen har en effekt for sykkelfarten. For vanlige sykler øker gjennomsnittsfarten fra 15,7 til 17,5 km/t. En enda høyere effekt ser vi når sykkeltrafikken adskilles fra gående. For vanlige sykler er farten beregnet til 16,7 km/t for gang- og sykkelveger og 19,0 km/time for adskilte sykkelveier.

På «Tour de Finance», som hovedsakelig går på adskilte sykkelveger (og noen gang- og sykkelveger), er farten målt til rundt 22,3 km/t.   

Tabell 4: Variasjon i hastighet med type veg

Lavere fart innenfor Ring 1

Til slutt ser vi på variasjonen innenfor geografiske områder i Oslo (Tabell 5).

Tabell 5: Variasjon i hastighet med geografi

Vi ser tydelig at gjennomsnittsfarten er lavest innenfor Ring 1, noe som kan henge sammen med trafikktetthet, hyppighet av kryss/trafikklys eller ulik type infrastruktur (type veg for syklistene).

Fartsmodell for sykkel

En utfordring ved tolkning av disse resultatene er at variablene vi har sett på er korrelerte. For eksempel ville forskjellen mellom «innenfor Ring1» og «utenfor Ring 3» vært større om vi hadde tatt hensyn til at gjennomsnittlig stigning «innenfor Ring 1» er lavere enn den er «utenfor Ring 3».

TØI skal derfor bruke dette datagrunnlaget videre for å estimere regresjonsmodeller, hvor målet vil være å finne de isolerte effektene som kjønn, stigning, kurvatur, infrastruktur osv. har på sykkelfart.

Dette vil gi grunnlag for etablering av fartsmodeller for sykkel og elsykkel som kan inngå i transportmodeller og samfunnsøkonomiske analyser i Norge.

Oppdragsgiver for dette arbeidet er Statens Vegvesen ved Guro Berge. En TØI-rapport med mer informasjon og resultater skal foreligge før kommende årsskifte. 

En viss usikkerhet …

Til tross for det store datagrunnlaget (og dermed stor statistisk pålitelighet), er det en viss usikkerhet knyttet til metodikken i beregningen og identifikasjon av noen variabler.

  • For eksempel har vi valgt å la enhver sykkeltur utført av en deltager som eier en elsykkel på reisetidspunktet bli registrert som en elsykkeltur. Faktisk bruk av elsykkel er ikke observert i datamaterialet. Hvis mange nok turer feilaktig blir registrert som elsykkelturer, kan forskjellen i beregnet gjennomsnittsfart mellom vanlig sykkel og elsykkel være noe underestimert, og vi ender i så fall opp med for høy hastighet for vanlige syklister og for lav hastighet for elsyklister.
  • Reiseformål er heller ikke direkte observert, men blir registrert av appen med en algoritme som er beheftet med stor usikkerhet.

 

 


 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS