Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Stor endring i ungdoms reisevaner siden 1990-tallet

Stor endring i ungdoms reisevaner siden 1990-tallet

FORSKNING: «Ungdom reiser mindre nå enn de gjorde før, og de gjør særlig færre besøksreiser», skriver artikkelforfatteren. «Dette gjelder all ungdom, men særlig de i ungdomsskolealder. Samtidig blir disse i større grad kjørt på ulike aktiviteter enn det de gjorde tidligere, og de sykler og går mindre.»

Av Ingunn O. Ellis
Medarbeider i Urbanet Analyse AS

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Siden 1990-tallet har samfunnet vært i stor endring. Sentraliseringen av befolkningen har økt jevnt og trutt, samtidig som mange byområder tilrettelegger for redusert bilbruk. Videre har befolkningens tilgang og bruk av internett økt. Denne utviklingen har påvirket måten vi reiser på.

I et prosjekt for Vegdirektoratet har vi sett nærmere på utviklingen i de unges reisevaner, basert på en analyse av data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene fra 1990 og til i dag. Vi observerer blant annet følgende endring i de unges reisevaner:

• Ungdom reiser mindre nå enn de gjorde før, og de gjør særlig færre besøksreiser. Dette gjelder all ungdom, men særlig de i ungdomsskolealder. Samtidig blir disse i større grad kjørt på ulike aktiviteter enn det de gjorde tidligere, og de sykler og går mindre. Dette betyr at de unges aktivitetsnivå i forbindelse med reising har sunket, noe som er bekymringsfullt i et folkehelseperspektiv.
• De eldste ungdommene kjører mindre bil nå enn de gjorde tidligere, og de reiser mer kollektivt. Dette henger sammen med et stadig bedre utbygget kollektivtilbud og en reduksjon i tilgang til bil, samtidig som det i mange byområder også har blitt dyrere å benytte bil på ulike reiser. Dersom denne gruppen opprettholder sine reisevaner også i voksen alder, vil vi få lavere bilbruk i befolkningen framover.

Besøksreiser blant ungdom halvert siden 1990-tallet

Ungdom reiser mindre nå enn de gjorde tidligere, og nedgangen har vært særlig markant siden 2009 (figur 1). Ungdom gjorde i snitt 3,5 reiser per person per dag på begynnelsen av 2000-tallet, mot 3,2 reiser i 2013 og 2,7 reiser i 2018.

Nedgangen i antall reiser skyldes i stor grad at ungdom gjør færre besøksreiser nå enn før (figur 2). Antall besøksreiser er halvert siden 1990-tallet, fra 0,8 til 0,4 reiser per dag i snitt.

Dette støttes opp av funn fra Ungdata , hvor man finner at stadig færre ungdommer drar hjem til hverandre for å være sammen med venner (Bakken 2019). Dette betyr ikke nødvendigvis at ungdom har blitt mindre sosiale enn før, men at de er sosiale på andre måter enn tidligere, blant annet gjennom nye kommunikasjonsformer som sosiale medier og nettbaserte spill.

Elever i videregående reiser mest kollektivt

Det er stor forskjell på transportmiddelbruk blant ungdom i ulike aldersgrupper. Ungdom i ungdomsskolealder går, sykler og blir i større grad kjørt dit de skal enn eldre ungdommer, mens elever i videregående skole reiser mest kollektivt.

Kollektivbruken blant ungdom er særlig knyttet til skolereiser. På videregående skole begynner man gjerne på en skole et stykke unna, og dermed er man avhengig av andre transportformer enn gange og sykkel. De eldste ungdommene erstatter noen av de yngres sykkelturer, kollektivreiser og passasjerreiser med å kjøre selv, og de nærmer seg de voksnes reisevaner.

Guttene sykler mer enn jentene. Dette gjelder for alle de tre ungdomsgruppene, men forskjellen er sterkest blant ungdomsskoleelevene. 15 prosent av reisene til ungdomsskoleguttene er en sykkeltur, mot 8 prosent av jentenes reiser.

Resultatene viser også at ungdom går og reiser mer kollektivt i de største byene, mens de kjører mer bil i resten av landet, både som bilpassasjer og som sjåfør. Dette henger blant sammen med at mulighetene for å reise kollektivt er bedre i byområder enn i resten av landet, samtidig som avstandene ofte er kortere.

Stadig flere ungdomsskoleelever blir kjørt dit de skal

Dagens ungdomsliv er mer regulert enn tidligere, og mange foreldre følger tettere opp barn og ungdom i deres fritidsaktiviteter. Reisevaneanalysen avdekker en markant økning i andelen ungdomsskoleelever som blir kjørt dit de skal.

Bilpassasjerandelen blant ungdomsskoleelevene var på 19 prosent i 1991, og har økt til 34 prosent i 2018. Samtidig sykler og går ungdomsskoleelevene mindre. Dette skyldes blant annet at de gjør færre reiser hvor man ofte går og sykler, slik som besøksreiser.

Men ungdom blir også kjørt på fritidsreiser og reiser til organiserte fritidsaktiviteter i større grad i dag enn det de ble tidligere. I 2018 ble halvparten av ungdomsskoleelevene kjørt på fritidsreiser, mot 27 prosent i 1991.

Økningen i passasjerandel er større blant guttene enn blant jentene. Mens jenter i ungdomsskolealder i større grad var bilpassasjerer enn gutter på 1990-tallet, sitter jenter og gutter på med andre i like stor grad i dag.

Samtidig har sykkelandelen gått mer ned blant guttene enn blant jentene. Selv om gutter på ungdomsskolen fortsatt sykler mer enn jentene, har kjønnsforskjellen blitt mindre.

Ungdom i videregående går og sykler mindre enn før

Blant ungdom i videregående skole er det mest markante utviklingstrekket en økning i kollektivandel som særlig har skjedd på bekostning av gang- og sykkelturer. Selv om kollektivandelen blant ungdom i videregående skole er høyere på skolereiser enn på fritidsreiser, er det først og fremst på fritidsreiser kollektivandelen har økt.

Økningen i kollektivandel henger nært sammen med den observerte nedgangen i antall reiser som gjennomføres. Antall kollektivreiser de gjør er stabilt over tid, men siden de gjør færre reiser totalt, øker andelen reiser som er kollektivreiser.

Ungdommene foretar altså omtrent like mange kollektivreiser som før, men de går og sykler mindre.

Eldre ungdommer kjører mindre nå enn før

De eldste ungdommene, dvs. ungdom som er ferdig med videregående skole, kjører mindre enn før. På 1990-tallet var halvparten av reisene til denne aldersgruppen reiser som bilfører, noe som har sunket til 1/3 i 2018.

Nedgangen skjedde først og fremst fra 1990-tallet til begynnelsen av 2000-tallet, hvor det samtidig var en økning i gangandel og kollektivandel. Etter 2000 har både gang- og bilførerandelen holdt seg relativt stabil mens kollektivbruken som har fortsatt å øke.

Endringen skyldes en kombinasjon av redusert tilgang til bil og at tilgang til annen transport har blitt bedre. Færre ungdommer har førerkort og tilgang til bil, og flere bor i nærheten av et godt kollektivtilbud, både fordi kollektivtilbudet stadig bygges ut og blir bedre, men også på grunn av en økt sentralisering.

Nedgangen i andel reiser som gjøres som bilfører er noe større blant guttene enn blant jentene, og er særlig knyttet til skole- og studiereiser. På slike reiser var bilandelen på 31 prosent i 1991, mot 10 prosent i 2018.

Samtidig har gangandelen på skole- og studiereiser blant de eldste ungdommene økt, og i dag er gangandelen høyere enn bilandelen. Dette kan blant annet skyldes at det har blitt dyrere og vanskeligere å bruke bil på grunn av en bilrestriktiv politikk, og at flere har bosatt seg i gangavstand til studiestedet.

Kan vi forvente redusert bilbruk framover?

Mens yngre ungdommer går og sykler mindre enn før og reiser mer med bil som passasjer, er trenden motsatt blant de eldre ungdommene.

Ungdom som er ferdig med videregående skole kjører mindre bil og reiser mer kollektivt enn før, blant annet på grunn av redusert tilgang til bil og bedre tilgang til kollektivtransport.

En kohortanalyse av RVU-dataene fra 1990-tallet til i dag viser at det også er en viss generasjonseffekt i transportmiddelbruk, særlig for antall reiser som bilfører. De som er født på 60- og 70-tallet gjorde flere bilturer per dag når de var unge enn de som er født på 80-tallet, og forskjellene vedvarer også senere i livet.

Fortsetter denne utviklingen, vil vi dermed få en ytterligere nedgang i bilreiser og en økning gang- og kollektivreiser, både ved at det kommer nye generasjoner med lavere bilbruk enn tidligere generasjoner, og ved at de eldste ungdommene tar med seg sine reisevaner inn i voksen alder.

 

Referanser

Bakken, Anders (2019): Ungdata 2019. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 9/19

Ellis, Ingunn og Maria Amundsen (2019): Utvikling i barn og unges reisevaner fra 1990-tallet til i dag. En analyse av data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Urbanet Analyse rapport 129/2019

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS