Tunge kjøretøy mer ulykkesutsatt i Norge enn i andre land

I klare tall betyr dette at av alle som omkommer i trafikkulykker i Norge, er en tredjedel (33 %) mennesker som mister livet i ulykker hvor tunge kjøretøy er involvert. Gjennomsnittet for Europa er 16 % - andelen trafikkdrepte i tungbilulykker er altså dobbelt så stor i Norge som i Europa for øvrig.

Dette er noen av konklusjonene i en nylig utgitt TØI-rapport laget på oppdrag fra Statens vegvesen. Studien sammenligner drepte i ulykker med lastebil og buss i Norge med drepte i tilsvarende ulykker i andre europeiske land for perioden 2004–2013.

I søket etter forbedringsmuligheter har vi studert de norske tungbilulykkene mer inngående. Her presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen.

To gjentakende ulykkesmekanismer

Vi har i denne studien kombinert bruk av statistiske data med dybdeundersøkelser av enkeltulykker, og kommet fram til to gjentakende hovedtyper av mekanismer som utløser ulykker med tunge kjøretøy i Norge.

Den første typen er når kjøretøyet i seg selv går stabilt, men får en kursendring fra sin tiltenkte plassering i veibanen.

Dette skjer typisk på rette veistrekninger under gode kjøreforhold. Uoppmerksomhet og trøtthet opptrer hyppigst, men også akutt sykdom forekommer. Andelen selvvalgte ulykker mot tunge kjøretøy er usikker, men ligger trolig i området mellom 7 og 18 %. Tunge kjøretøy utløser «bare» hver 20. dødelige møteulykke på rette veistrekninger.

Den andre typen mekanisme opptrer når kjøretøyene blir utsatt for fysiske påkjenninger som overvinner kjøretøyenes veigrep og veltestabilitet. Her har særlig lastebiler og vogntog større utfordringer.

Dette skjer typisk på kuperte og svingete veier, hvor kombinasjonen av fart, friksjon, brems, last og lastsikring avgjør om kjøretøyet fortsatt lar seg kontrollere. Uforutsigbarheter i føreforhold og veiens linjeføring øker risikoen, og kjøring i sving avslører tekniske svakheter ved last og bremser på tunge kjøretøy. Dette bidrar til at tunge kjøretøy utløser hver 5. dødelige møteulykke i svinger.

De to hovedtypene av utløsende mekanismer er illustrert i Figur 1.

Rapporten beskriver også typiske risikofaktorer av betydning for skadegraden i ulykkene. Bruk av bilbelte kan være avgjørende for personer i både lette og tunge kjøretøy, men i møteulykker utgjør tunge kjøretøy i kraft av sin store masse en høy skaderisiko for motparten, selv om denne har en ny og sikker bil og farten er moderat.

Generelt god utvikling, men …

Det har vært en betydelig nedgang i antall trafikkdrepte både i Norge og resten av Europa i den studerte perioden. Sikrere biler har bidratt til denne utviklingen, og i Norge ser det ut til at lavere fart også har ført til færre trafikkdrepte.

I Figur 2 kan vi imidlertid se at Norge har en relativt høy dødsrate i tungbilulykker, og at den prosentvise nedgangen har vært mindre enn i mange andre land. Figuren viser store variasjoner landene imellom.

I Sverige og Danmark omkommer omtrent halvparten så mange (per innbygger) i ulykker med tunge kjøretøy som i Norge, mens Finland er blant landene med flest omkomne (per innbygger) i tungbilulykker.

Økonomisk vekst og mye godstrafikk på vei i Norge

Land med høy velstand har generelt færre trafikkdrepte enn andre land. Samtidig ser vi en samvariasjon mellom et lands økonomiske utvikling, trafikkmengde og antall ulykker.

Norge har i den studerte perioden ligget i europatoppen i både inntekt per innbygger, befolkningsvekst, økonomisk vekst og økt lastebiltrafikk. Antall kjørte kilometer per innbygger innenlands med lastebil i Norge ligger nå omtrent 35 % høyere enn gjennomsnittet i Europa.

Dette gjør at dødsrisikoen med lastebil i Norge er på samme nivå som gjennomsnittet i Europa når vi måler per kjørte kilometer. Denne sammenligningen er imidlertid usikker fordi transporter med destinasjoner utenlands ikke er inkludert i de kjørte kilometerne.

Møteulykkene dominerer i Norge

70 % av de omkomne i lastebilulykker i Norge er fra møteulykker, og denne ulykkestypen er også dominerende for buss. I all hovedsak er det motparten i person- og varebiler som skades alvorlig eller omkommer i møteulykker med tunge kjøretøy, og flesteparten er yngre og middelaldrende menn.

Under 10 % av trafikkarbeidet i Norge går på trafikksikre motorveier, som er den laveste andelen av de 14 landene vi har funnet data for. Sverige har seks ganger flere kilometer vei med atskilte kjøreretninger enn Norge, og veiene i Norge er også mer svingete enn i våre naboland.

Vi ser i Norge en konsentrasjon av alvorlige ulykker med tunge kjøretøy på høytrafikkerte hovedveier, men 40 % av de alvorlige lastebilulykkene skjer likevel på lokalveiene rundt om i landet.

Målt per innbygger er nivået av drepte ubeskyttede trafikanter i lastebilulykkene i Norge, inkludert mopedister og motorsyklister, halvparten av gjennomsnittet i Europa. Dette underbygger at en større andel av lastebilulykkene i Norge skjer i spredtbygde strøk.

Smale, glatte og svingete veier

Utforkjøring er nært beslektet med møteulykker, og til sammen står disse for 4 av 5 drepte i lastebilulykker i Norge.

Omtrent halvparten av møte- og utforkjøringsulykkene med lastebil skjer på veier som er for smale til at to vogntog kan møtes i kjørebanen. En like stor andel av ulykkene skjer i svinger eller på veier med redusert friksjon.

Vogntog er mer utsatt for ulykker i svinger, og semitrailere og kjøretøy med høyt tyngdepunkt er særlig utsatt for velt.

Sikrere transportsystemer gir færre ulykker

Veitransport er den transportformen med desidert flest omkomne, og stedene der tungbilulykkene skjer illustrerer at Norge er et land med stor geografisk spredning av bosetting og næringsvirksomheter. En slik samfunnsstruktur gir lastebilen konkurransefortrinn, og gjør det utfordrende å etablere effektive og sikre transportsystemer.

Det er mulig å redusere godstransport på usikre veier gjennom en omlegging av avgifter og bedring av tilbudet på sjø og bane. Ytterligere effekter vil kunne oppnås dersom virksomheter som skaper tungtransport etableres i tilknytning til havner, terminaler eller et sikkert hovedveinett.

Det er gjort beregninger som viser at innføring av midtrekkverk og forsterket midtoppmerking på 12 % av de mest trafikkerte riks- og fylkesveiene vil kunne bringe dødsraten med tunge kjøretøy et godt stykke på vei ned mot europeisk middelnivå. Veiutbedringer som øker forutsigbarheten i linjeføring og føreforhold vil ha effekt, og ved behov for midlertidige trafikkreguleringer er det potensial for bedre styring av trafikken.

Bedre sikkerhet med bruk av ITS-teknologi

Studien indikerer at en økt satsning på ITS-teknologi kan bidra til en mer samordnet og helhetlig styring av sikkerheten i og mellom transportbedrifter, veimyndigheter og kontroll- og tilsynsetater.

Økt tilgang på informasjon kan forenkle og effektivisere logistikkløsninger, trafikkstyring, overvåkning og tilsynsfunksjonene, og sammenkobling av tilgjengelig teknologi gjør det mulig å utvikle førerstøttesystemer i retning av automatiserte og mer pålitelige kjøreprosesser. Dette vil være et sentralt forskningsfelt de kommende årene.

Referanse:
Rapporten blir publisert som: Tunge kjøretøy og trafikkulykker – Norge sammenlignet med andre land i Europa. TØI rapport 1494/2016. Forfattere: Per Andreas Langeland, Ross Owen Phillips

Skriv inn navn og e-postadresse, så blir du automatisk lagt inn som mottaker av Samferdsels nyhetsbrev.