Vi trenger fremdeles trafikksikkerhetskampanjer

Omtrent samtidig med at evalueringen av Trygg Trafikks kampanje «#ErDuSikker (#EDS)» ble sluttført, kom nyheten om at Norge hadde færrest trafikkdøde per capita i Europa i 2016. Dermed er vi også antagelig best i verden.

Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Norge har fortsatt å gå ned siden 1970 (Statens vegvesen, 2017). Når antallet nærmer seg null, blir det stadig vanskeligere å hindre flere dødsulykker. Bør vi dermed minske satsingen på trafikksikkerhet?

Med dagens trafikksikkerhetstiltak konkluderer Elvik og Høye med en mulig reduksjon på 55 prosent av antall drepte og 40 prosent av antall hardt skadde (Elvik & Høye, 2015). Dette forutsetter ingen teknologiske nyvinninger eller optimistiske håp om effektive kampanjer.

I rapporten fastslår de også at det ønskede skiftet til mer gang- og sykkeltransport, som har høyere risiko enn biltransport, kan kompenseres for ved å utføre tiltak som bedrer sikkerheten for disse gruppene.

På tross av den fantastiske utviklingen i Norge, har vi altså ingen grunn til å anse den som et hvileskjær inn mot fremtiden.

Trafikksikkerhetsarbeidet

Figur 1 viser hvordan utviklingen i antall drepte har vært hvert år i mars i Norge siden 2010.

Figur 1. Antall drepte i trafikken i mars måned i Norge hvert år siden 2010 med trendlinje (Tall hentet fra Statens vegvesen, 2018).

Figuren viser en trendlinje det er grunn til å være fornøyd med. Foruten i 2018, med en veldig god mars måned, har trenden vært fallende siden 2010. Og dette er en nedgang vi kan følge tilbake til 70-tallet (Statens vegvesen, 2017).

Når vi undersøker trafikksikkerhetsatferd, ser vi at atferden blir bedre samtidig med at antallet drepte og hardt skadde faller. For hvert år går andelen bilbeltebrukere opp, flere bruker refleks, flere bruker hjelm, flere overholder fartsgrenser og bilparken blir stadig sikrere grunnet tester, ikke minst den kjente testen EuroNCAP.

Disse endringene har skjedd som følge av langvarig og målrettet arbeid med tiltak fra flere institusjoner. Et av disse tiltakene er Trygg Trafikks konkurranse «#EDS», som senest ble gjennomført høsten 2017.

Mens konkurransen pågikk skulle elever ved hver skole delta ved å utføre ulike digitale oppdrag. For hver elev som gjennomførte ett oppdrag, fikk skolen poeng. Oppdragene omhandlet trafikksikkerhet, med særlig fokus på riktig bruk av bilbelte og refleks, samt atferdsmål rundt oppmerksomhet i trafikken.

TØI bistod med evaluering av effekt innenfor utvalgte trafikksikkerhetsområder i prosjektet.

Tiltakseffekter i verdens sikreste land

Konkurransen er en del av satsingen Trygg Trafikk utfører overfor ungdom. Disse er menneskene som skal trafikkere fremtidens veier, og blant dem i samfunnet med høyest risiko i trafikken.

Evalueringen ble utført ved hjelp av et spørreskjema besvart før og etter konkurransen – ikke bare av elever som deltok i #EDS, men også av elever som deltok i en kontrollgruppe. Figur 2 viser økningen i kunnskap om refleksbruk. Denne økningen var en av de tydeligste effektene vi fant.

Figur 2. Prosentandel riktige svar på spørsmål om bruk av refleks, fordelt på før og etter #EDS for test- og kontrollgruppe.

I testgruppa så vi en stor økning i andelen som svarte riktig på spørsmål om refleks. Dette viser oss at #EDS økte kunnskapen for denne atferden.

I et land hvor stadig flere bruker refleks, er det neste steget å lære hvor refleksen er mest effektiv. Som trafikksikkerhetstiltak er dette viktig, da en synlig refleks i knehøyde er mer effektiv enn en som skjules.

Samtidig fant ikke evalueringen noen signifikant endring på de fleste andre mål, som kunnskap om setebelte og andre trafikksikkerhetsatferder. Noe av forklaringen på dette ligger antagelig i at norsk ungdom allerede har god kunnskap og trygg atferd. Dette reflekteres jo også i utviklingen av antall drepte og hardt skadde i trafikken.

På et par andre mål så det ut til å være en signifikant bedring i testgruppa målt mot kontrollgruppa. Figur 3 viser dette på gjennomsnittsskåren på målt distraksjon.

Figur 3. Gjennomsnittskår på generell distraksjon før og etter #EDS fordelt på test- og kontrollgruppe. Skala fra 1 = veldig sjelden til 7 = veldig ofte, fordelt på før og etter #EDS for test- og kontrollgruppe.

Ved nærmere ettersyn later det til at de to gruppene var betydelig forskjellige i førmålingen. Denne forskjellen ble også testet til å være signifikant, noe som svekker vår evne til å si noe om endringene som har funnet sted. Det kan simpelthen være en statistisk regresjon til befolkningsgjennomsnittet.

I tillegg viser gjennomsnittsskåren en lav verdi i alle tilfeller, da skalaen gikk fra en til sju, noe som igjen indikerer en trafikksikker befolkning.

Det er altså all grunn til å være fornøyd med utviklingen. Den gir seg også utslag i at det er vanskeligere å påvise tydelige effekter av kampanjer der tiltakene man ønsker å evaluere har små potensielle effekter.

Allikevel er det altså rom for forbedring, slik som for reflekskunnskap blant deltakerne i #EDS. 107 trafikkdrepte i 2017 er fortsatt 107 potensielt unngåtte dødsfall. Foruten at sikkerhetskampanjer viderefører reduksjonen, er det grunn til å tro at de har en vedlikeholdende effekt, og at mindre fokusering på dette kan lede til en økning i drepte og hardt skadde.

Ingen tid til å slappe av på laurbærene, vi har fortsatt en jobb å gjøre!

Referanser:

Elvik, R., & Høye, A. (2015). Hvor mye kan antall drepte og hardt skadde i trafikken reduseres? Foreløpige beregninger. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Statens Vegvesen. (2017). Trafikksikkerhetsutviklingen 2016. Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017.   Retrieved from https://www.vegvesen.no/_attachment/1991713/binary/1203843

Statens Vegvesen. (2018). Ulykkesstatistikk 2018. Antall drepte i vegtrafikken til og med mars 2018.   Hentet fra: https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/Ulykkesdata