Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Behov for bedre ivaretagelse av dem som rammes

Tusener omkomne og skadde:

Behov for bedre ivaretagelse av dem som rammes

8165 personer omkom og 68 649 ble alvorlig skadet på veiene i Sverige i de 19 årene fra Nullvisjonen ble innført i 1997 og frem til utgangen av 2015, oppsummerer Jörgen Lundälv. Han etterlyser bedre støttetiltak for mennesker som direkte og indirekte rammes av trafikkulykker.

Av Jörgen Lundälv
Dosent i trafikkmedisin ved Umeå universitet og dosent i sosialt arbeid ved Göteborgs universitet.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Det finnes i dag intet som tilsier at hastigheten på veiene eller stressnivået i samfunnet generelt vil avta de nærmeste årene eller selv på lang sikt. Hastigheten dreper og vil fortsatt forårsake tap. Globaliseringen og migrasjonen vil stille ytterligere krav til transportsystemet.

Derfor er det nå på høy tid at vi får et nasjonalt løft til fordel for bedre støttetiltak for alle som rammes av trafikkulykker. Vi står her overfor et folkehelseproblem, og vi har ikke lov til å la det gripe ytterligere om seg.

 

På høy tid at vi får et nasjonalt løft for bedre støttetiltak for alle som rammes av trafikkulykker 

Som medborger og daglig bilist registrerer jeg at hastighetene i trafikken har økt og at risikoen øker med korte avstander mellom kjøretøyene. Dette påvirker meg som trafikkskadeforsker.

Nullvisjonen (Vision Zero) ble vedtatt av Sveriges riksdag i 1997. Målet med denne reformen er å få ned ned antallet trafikkulykker som medfører død og alvorlige personskader. Men intet oppnås uten innsats. Og innsats har blitt og blir gjort innen transportsystemet.

En utvidelse av Nullvisjonen – til Nollvisionen 2.0 – vil snart bli lansert av Trafikverket, og den vil innebære forsterket vern om myke trafikanter.

Når man leser regjeringens proposisjon 1996/1997:137 «Nollvisionen och det trafiksäkra samhället», datert 22. mai 1997, finner man blant høringsinstansene bare noen få som representerer funksjonshemmede og pasienter i Sverige. HSO, Riksförbundet för Trafik- og Polioskadade og Riksföreningen för rehabilitering av skallskadade (Hjärnkraft) hadde levert synspunkter.

I dag burde alle organisasjoner og foreninger som arbeider med funksjonshemmedes og pasienters interesser bli invitert til å delta mer i det fortsatte arbeidet med Nullvisjonen.

Slik kan arbeidet bli styrket og mer troverdig, med tanke på både forebyggende innsats og ivaretagelse av trafikkskadde og deres nærstående.

I løpet av de 19 årene fra Nullvisjonen ble innført i 1997 til utgangen av 2015 ble det registrert 8165 omkomne og 68 649 personer med alvorlige skader som følge av trafikkulykker i Sverige – til sammen tilsvarer disse tallene befolkningen i en middels stor by i Sverige.

Tusentalls begravelser, altså, i de 19 årene, uhyggelige tap som rammet tusentalls pårørende, arbeidskamerater, venner og bekjente. Tapene og sorgen etter alvorlige trafikkulykker i Sverige rammer på alle nivåer og berører både helsevesenet, kirken og det brede sosiale arbeidet.

I den svenske regjeringens proposisjon til den i 1997 vedtatte Nullvisjonen, en proposjon undertegnet av daværende statsminister Göran Persson, står det at risikoer, skader og død dreier seg om kollektive problemer som krever «solidariska handlingar.»

 

Kvinners bevissthet om og holdning til  et lavere tempo burde være en ledestjerne i det fortsatte arbeidet med trafikk-sikkerheten 

I proposisjonen står det også: «Många motsätter sig generella åtgärder som sker i syfte att förbättra trafiksäkerheten, såsom t.ex. lägre hastighet. Attityderna till hastigheter skiljer sig högst väsentligt mellan män och kvinnor, där kvinnorna har en klart mer positiv attityd till hastighetssänkningar.» (s.13).

Senere har hastigheten og den sosiale akselerasjonen i samfunnet knapt minsket. Vi er mer stresset og alle en del av en tid der stadig mer skal oppnås og ordnes med. En uholdbar utvikling på lang sikt med tanke på Nullvisjonen.

Vi vet hvor dette vil føre oss. Trykket på Nullvisjonen kommer til å bli mye hardere enn det noensinne har vært. Alle kjenner uttrykket «farten dreper.» Likevel lar vi denne utviklingen fortsette.

Kvinners bevissthet om og holdning til et lavere tempo burde være en ledestjerne i det fortsatte arbeidet med trafikksikkerheten. Samtidig vet vi at kvinner i arbeidslivet og i samfunnslivet generelt er utsatt for mye press.

Da Nullvisjonen ble vedtatt, kunne man lese i proposisjonen: «Regeringen anser att det från en etisk utgångspunkt inte kan accepteras att människor dödas eller skadas allvarligt i samband med förflyttningar inom vägtransportsystemet.» (s.15). Vi må nå tenke langsiktig:

Jeg mener at det nå er behov for et nasjonalt løft for å sikre en bedre organisering og prioritering av systemet for ivaretagelse (inklusive akutt krisehjelp, psykososialt arbeid, omsorg og rehabilitering) av de som rammes direkte og indirekte av trafikkulykker og deres nærstående.

Her må de enheter som ivaretar funksjonshemmedes og pasienters interesser involveres slik at alle til sammen kan arbeide langsiktig for å redusere skadevirksningene. Deres røster må bli sterkere, den kunnskap og erfaring som finnes må benyttes.

(Foto av Jörgen Lundälv: Sören Håkanlind)

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS