Bergen Havn i ny ham

Utgangspunktet for fremtidsvisjonene til Bergen Havn er at godshåndteringen skal ut av sentrum og samles i en nyutbygd godshavn på Ågotnes på Sotra utenfor Bergen. Det som blir igjen i byen er da passasjertrafikk. I grove trekk.

I denne prosessen frigjøres den store Dokkeskjærskaien – eller Dokken, som den vanligvis kalles – som i dag er containerhavn, til andre formål. Her er planen at Bergen kommune skal legge til rette for byutvikling med bolig- og næringsvirksomhet. Målet er å skape en ny, pulserende bydel.

På Dokken vil også en fremtidig maritim klynge bli etablert. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstuttet skal etter planene flytte til Dokken en gang etter 2023 når havnearealet er blitt frigjort. Også Akvariet i Bergen har uttalt et ønske om å flytte til Dokken.

Fremtidens havn

– For Bergen Havn er det viktig at vi legger til rette for forutsigbarhet for fremtidig havneaktivitet og at vi sikres rom til å vokse. Det er bakgrunnen for at vi nå har fått på plass en helhetsanalyse, uttaler havnedirektør Johnny Breivik.

Visjonene for fremtidens havn i Bergen er presentert i en mulighetsstudie. Bak studien står Vill Urbanisme, som har ledet prosjektet, sammen med Cowi og Civitas. Prosjektgruppen har blant annet brukt havnen i Yokohama som inspirasjon.

Dagens sjøfront i Bergen er fragmentert og preget av ulike bruksbehov gjennom tidene. I fremtiden konsentreres den kommersielle havneaktiviteten til de to havneanleggene ved Jekteviken og Skoltegrunnskaien – eller Skolten. Et av de viktigste grepene, som det fremgår av mulighetsstudien, blir å utvide kaiarealene.

– Utfyllingen i sjøen blir helt sentralt for at vi skal få utviklet en moderne havn. Det gir også grunnlag for å skape en mykere overgang mellom by og havn, og gi folk økt tilgjengelighet til sjøfronten, samtidig med at vi ivaretar de sikkerhetsmessige forhold, forklarer Breivik.

Grønn havn

I fremtiden samles cruisetrafikken rundt Skolten, mens annen passasjertrafikk, som Hurtigruten og fergen til Danmark, vil anløpe Jekteviken.

Sentralt i fremtidsvisjonene er å legge opp til enda mer grønn drift. Blant annet skal det bygges flere landstrømanlegg og etableres moderne fasiliteter for å håndtere gråvann, kloakk og avfall.

– Den fremtidige cruiseterminalen vil bli et godt verktøy for å håndtere denne aktiviteten. Dagens terminal er for gårsdagens cruisetrafikk, konstaterer havnedirektøren.

Også godshåndteringen skal gjøres grønnere. Ny kai på Ågotnes vil være på plass i 2025, mens hele den moderne godshavnen skal stå ferdig i 2050. Det vil redusere utslippene fra godstransport i Bergen.

Samtidig må varer kunne leveres til byen. Her ser Bergen Havn for seg å opprette en mobilitetshub ved Dokken med selvgående, elektriske feeder-skip i skytteltrafikk mellom Ågotnes og Bergen. Varene lastes om på Dokken og fraktes med miljøvennlige kjøretøy som sykler og elektriske varebiler, rundt i byen.

– Tankesettet vårt er at alt som skjer i havnen må være bærekraftig. Det handler om hvordan vi kan transportere på best, billigst og mest miljømessig måte, sier Breivik.

– Vi har mye sjø i regionen, den ligger der, og den må vi bruke til både miljøvennlig passasjer- og varetrafikk.

Dragkamp om havnen

Et premiss for de store endringene som Bergen Havn nå planlegger, har vært å få avklart eierforholdene med Bergen kommune. Det har til tider vært en opphetet debatt mellom partene – og en evigvarende tautrekking som har pågått i årtier.

Nils Møllerup, forretningsutvikler i Bergen Havn, forteller at mange av flokene nå er blitt løst med kommunen. I en ny avtale mellom partene blir det fastlåst at Bergen kommune eier havneområdene i Bergen og at Bergen Havn leier arealene og drifter anleggene.

Havnedirektøren legger til at utviklingen av havnen de siste tiårene har vært styrt av arealdiskusjonen med eierne. Men nå er partene inne i en god dialog.

– Vi ser fremover nå. Og vi vil få mange gode diskusjoner om hva som blir de gode grepene.