Du er her

Bildeling – fra nisje til trend

Nye tall viser at rundt 5 prosent av de med førerkort her i landet har registrert seg i en bildelingsordning, omtrent samme andel som i bildelingens foregangsland, Sveits.

Av Vibeke Nenseth og Tom Erik Julsrud
Forskere, Transportøkonomisk institutt

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Bildeling er mye omtalt som en viktig del av nye bærekraftige mobilitetsløsninger. Men vi har visst lite om omfanget og hvilken betydning bildeling kan ha i norsk sammenheng.

Nye tall viser at rundt 5 prosent av de som har førerkort har registrert seg i en bildelingsordning, omtrent samme andel som i bildelingens foregangsland, Sveits.

Fra før vet vi at norske privatbiler stort sett står stille. De brukes gjennomsnittlig bare rundt en halvtime i døgnet. Likevel har nærmere halvparten av norske hushold i dag to biler.

Selv om organisert bildeling har eksistert i Norge siden 1995, da Bilkollektivet ble etablert, er det først de siste par-tre årene bildeling for alvor har tatt av – også her i landet.

Bildeling er en viktig og lite omstridt del av den raskt framvoksende globale delingsøkonomien. For at denne økonomien skal feste seg lokalt må det finnes en viss delingskultur som gjør at vi enkelt aksepterer – eller foretrekker – å ikke selv eie de gjenstandene som gir oss tilgang til tjenester og opplevelser.

Vi strømmer tjenester framfor å lagre og vedlikeholde tingene selv. Hva enten det dreier seg om musikk, bøker, ferieboliger – eller biler.

Generelt er det digitaliseringen med de nye mulighetene for å søke, spore, bestille og betale på nettbaserte plattformer som har gjort at nye bildelingstjenester nå tar av. I tillegg er urbaniseringen en vesentlig drivkraft, fordi bildeling egner seg i tette bystrøk med korte avstander og lett tilgang til delebiler. Det er også i byene at alternativet til bildeling – egen privateid bil –framstår som stadig mindre gunstig.

Særnorske forutsetninger

Vi har imidlertid noen særegne norske forutsetninger som tilsier at bildeling skulle ha særlig gode muligheter her: Vi har vært tidlig ute med å ta i bruk smarttelefoner og app-baserte tjenester, og internettilgangen i norske husholdninger er blant de beste i verden.

Dessuten er vi fra lang tid tilbake fortrolige med kollektive tjenester som bibliotek, selvbetjeningshytter og kollektivtransport. Vi har solide tradisjoner med bolig- og næringssamvirke og en dugnadsånd basert på gjensidighet og tillit. Dette skulle borge for en åpenhet for å ta i bruk også nye delingsordninger. Samtidig er det norske avgiftsnivået for privatbiler såpass høyt at alternativer til egen privateid bil skulle falle lettere.

Et par år etter oppstarten i 1995 hadde Norges første organiserte bildelingsordning, Bilkollektivet, 10 biler og vel 100 medlemmer, men har senere vokst jevnt og trutt. Etter hvert har også nye aktører kommet på banen – utbyggere som tilbyr bildeling i nye boligprosjekter eller bedrifter som ønsker lettvint tilgang til en bilpark for sine ansatte.

Den første P2P (peer-to-peer)-ordningen, Nabobil, ble etablert høsten 2015 og kan vise til en formidabel vekst i antallet som har lastet ned bildelingsappen.

I dag er det over 200 000 nordmenn som er medlemmer, brukere eller som har lastet ned en bildelingsapp, men av disse kan flere ha registrert seg i mer enn én bildelingsordning. Antallet årlige enkelttransaksjoner/bestillinger er nesten like stort. Se tabell 1.

 

Tabell 1: Brukere, biler og bestillinger i norske bildelingsordninger.

 

Biler

Brukere/medlemmer

Bestillinger siste år

Bestillinger pr. bruker

Bestillinger pr. bil

Bilkollektivet

325

7000

64000

9,1

197

Bildeleringen

200

1930

60551

31,4

303

Trondheim Bilkollektiv

95

1800

35000

19,4

368

Hertz Bilpool

103

6684

13271

2,0

129

Move About

90

9000

25000

2,8

278

Nabobil

6000

130000

25000

0,2

4

GoMore

2008

50000

-

-

-

Hyre

140

-

-

-

-

Totalt 2018

8911

205814

187822

0,9

21

 

Internasjonalt uttrykkes omfanget og veksten i bildeling gjerne i to mål: antall medlemmer og antall biler som brukes i delingsordninger.

Vi ser at det er betydelig variasjon mellom de ulike ordningene. Antall medlemmer eller brukere sier noe om hvor utbredt bildeling er i befolkningen, mens antall delebiler kan vise til substitueringspotensialet – hvor mange privatbiler en delebil faktisk kan erstatte på veiene.

Kanskje er det likevel det tredje målet – antall bestillinger – som best forteller hvor utbredt bildeling er som sosial praksis, som i sin tur er et uttrykk for hvorvidt bildeling kan fungere som et alternativ til privat bileierskap.

Etter hvert vet vi en del om hvem bildelerne er, hva som motiverer dem, hvordan og hvor mye de bruker bildeling. Så vel internasjonale som våre norske studier viser at motivene bak bildeling er sammensatte, men like fullt jevnt over svært like.

Det er det praktiske og økonomiske ved bildeling som dominerer, samtidig som også miljøargumentet teller med.

Som vanlig ved våre transportvalg er motivene bak bildeling sammensatt av variasjoner over «costs, convenience and conviction». Eller som det også er blitt uttrykt: «Sustainability is a nice bonus».

TØI har studert medlemmene av Bilkollektivet både i 1998, i 2011 og i 2017. Til tross for at undersøkelsene spenner over mange år og at det har vært stor vekst i antall respondenter, viser tabell 2 at hovedmotivene går igjen. I de to siste studiene kom også poenget med bildeling som idé eller livsstil fram som argument.

I tråd med at bildeling er kommet stadig mer i søkelyset, passer det også godt at mange flere legger vekt på bildeling som økonomisk fordelaktig, samtidig som over 80 prosent oppgir miljøargumentet i den siste studien.

 

Tabell 2: Motiv for bildeling blant Bilkollektivets medlemmer. Flere svar mulig. 1998, 2011, 2017

Bilkollektivets medlemmer

1998 (N=78)

 2011 (N=742)

2017 (N=1118)

slipper det praktiske (unngår bryderiet) ved bileierskap

83 %

51 %

72 %

lønner seg økonomisk, billigere enn eid bil

47 %

42 %

86 %

miljøargument

36 %

23 %

81 %

liker ideen med bildeling, passer min identitet

-

32 %

68 %

 

Men for å vite noe nærmere om potensialet for bildeling framover holder det ikke å undersøke bare dagens brukere. Vi gjennomførte i 2017 en første survey på norsk for å kartlegge befolkningens kjennskap og innstilling til bildeling som fenomen.

Én av tre vet ikke hva bildeling er

Som vanlig ved nettsurveyer av denne typen, er vårt representative utvalg (3724 respondenter i 2017 fra de største byene) yngre og betraktelig høyere utdannet enn befolkningen ellers. Halvparten gir uttrykk for å være interessert i bildeling, nesten hver tredje uttrykker at de kunne ha ønske om å prøve.

Men enda mer slående er det at én av tre faktisk ikke har kjennskap til hva bildeling er. Det betyr at det er en betydelig formidlingsoppgave for bildelingstilbyderne å spre informasjon om selve tjenesten. Ikke minst er dette en viktig kjensgjerning å ha med i en politisk sammenheng.

For også politikkutviklingen på feltet har vært i betydelig endring. Det var enkelte tidlige tilløp – blant annet ble det allerede i det første klimaforliket i Stortinget i 2008 foreslått å utrede bildeling som et klimatiltak. Men ellers har bildeling så vel på nasjonalt som på lokalt bynivå blitt sett på med en viss skepsis – i hvert fall hvis det skulle være aktuelt med noen politisk støtte.

Siden ordninger allerede fantes, ble offentlig støtte vurdert dels som unødvendig og dels som konkurransevridende. Men i de siste par årene har det skjedd et politisk gjennomslag. I Oslo foreslås nå 600 kommunale parkeringsplasser reservert for delebiler, og mange andre norske byer følger opp med å utrede mulighetene for bildeling, blant annet finansiert av Miljødirektoratets klimastøtte til kommuner, Klimasats.

Og helt nylig har som kjent et statlig konsern som NSB satt ut 220 nye bybiler i Oslo, basert på «flytende» énveis (ikke-stasjonsbasert) eldelebil-konsept.

Bildelingens miljøkonsekvenser

Bildelingens miljøkonsekvenser dreier seg både om utslipp av klimagasser og svevestøv og om arealbelastning.

Studier viser at de fleste husholdninger som går fra å eie egen bil til å dele, reduserer sin bilbruk med omtrent en tredel. Dessuten er elbilandelen i bildelingsordninger høyere enn i bilparken for øvrig.

I TØIs undersøkelse av norske husholdninger som benytter bildeling, i stedet for privateid bil, gir de fleste også uttrykk for at dette har redusert deres bilbruk. Blant de aktive brukerne er dette som oftest en reell erstatning framfor et supplement, og 9 av 10 bildelere i for eksempel Bilkollektivet har ikke tilgang til annen bil i sin husholdning.

Miljøgevinsten modereres likevel av at bilførere som tidligere ikke eide bil, naturlig nok øker sin bilbruk, men sannsynligvis ikke så mye som hvis de hadde kjøpt en privatbil. Det er også en viss fare for at bruk av delebiler kan fortrenge bruk av miljøvennlige transportformer. Så langt benyttes imidlertid delebiler først og fremst til lengre reiser i helger og ferier, og til reiser der det er behov for stor lastekapasitet, altså reiser som i dag sjelden gjøres med sykkel eller til fots.

Totalt sett er det dermed grunnlag for å hevde at bildeling vil ha en miljøgevinst, så lenge dette tas i bruk som en erstatning til det å eie egen bil.

Bildeling – en del av mobilitet som en tjeneste

Selv om mange ennå ikke har kjennskap til hva bildeling er, er bildeling for tiden gjenstand for stor mediemessig og politisk oppmerksomhet. Mange oppgir at de er eller kunne være interessert i å prøve.

For at veksten i bildeling fortsatt skal kunne akselerere, trengs ytterligere politisk søkelys og tilrettelegging. Bildeling kan vise seg å bli en avgjørende del i overgangen fra bruk av egen bil til bruk av mobilitet som en tjeneste – ikke minst ved innføringen av selvkjørende biler.

Totaltallene er fremdeles små: minst 95 prosent av norske førerkort er ennå ikke registrert i bildelingsordninger, og 93 prosent av den norske bilparken er fremdeles fossil.

Vi er vel kjent med det som gjerne kalles det norske elbilmirakelet, men det gjenstår å se om vi også kan bli et foregangsland når det gjelder bildeling.

 

TØI presenterer nærmere resultater fra to store forskningsrådsprosjekter om bildeling onsdag den 16. januar: https://www.toi.no/reisevaner-og-mobilitet/bildeling-en-losning-pa-trafikk-og-miljoutfordringer-i-norske-byer-article35246-213.html


 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS