Da statsminister Édouard Philippe offentligorde beslutningen, sa han at situasjonen omkring den lenge påtenkte flyplassen var «totalt blokkert» da hans regjering tiltrådte i fjor sommer, at regjeringen hadde stått overfor «et umulig dilemma» og at det nå var nødvendig «å komme seg ut av denne situasjonen.»
Med nei-beslutningen har president Emmanuel Macron og hans Philippe-ledede regjering skåret igjennom i en sak som mange av deres forgjengere har slitt med – og endt med å skyve foran seg.
Nysatsing på den gamle flyplassen
Den nå ikke lenger aktuelle flyplassen, Aéroport de Notre-Dame-des-Landes, var ikke ment som noen storflyplass i internasjonal målestokk, men som en større og mer funksjonell erstatning for den eksisterende Aéroport de Nantes-Atlantique, som ligger tett innpå den lille storbyen Nantes.
Aéroport de Notre-Dame-des-Landes var ment å skulle gi Vest-Frankrike bedre forbindelser med den øvrige verden og å bidra til økonomisk vekst.
Da statsministeren denne uken redegjorde for regjeringens nei til planene, forespeilet han til gjengjeld modernisering, kapasitetsutvidelse og støyskjerming av den gamle flyplassen – noe mange forkjempere for en ny flyplass, i motsetning til mange motstandere, i årevis har sett som en dårlig idé.
Statsministeren sa at det nå også er aktuelt å oppgradere den lille flyplassen ved Rennes, byen som ligger litt lengre nord i Vest-Frankrike, og i tillegg aktuelt å forbedre utnyttelsen av lyntogforbindelsene mellom det vestlige Frankrike og de to storflyplassene ved Paris. De ligger et par timers togreise unna og byr på mange flyruter til fjerne destinasjoner.
Den grunnleggende ideen om flyplassen som nå etter alt å dømme har fått tommelen ned for godt, er vel et halvt århundre gammel og dermed langt eldre enn lyntogforbindelsene til Paris.
En seier å referere til
Rundt årtusenskiftet ble den til tider sovende ideen revitalisert, og politiske byggevedtak ble etterhvert fattet, bare for å bli forpurret av protesterende interesser.
I mange år nå har det utpekte flyplassområdet vært okkupert av motstandere – blant dem lokale melkebønder, idealistiske naturvernere og svorne antikapitalister – som mer enn én gang har bitt kraftig fra seg når en godt utstyrt ordenmakt har rykket inn for å fjerne dem.
Minst én norsk røst har i årenes løp meldt seg i flyplass-striden: Da Eva Joly i 2012 stilte som presidentkandidat for De Grønne i Frankrike, sa hun (Samferdsel på papir, nr. 1/2013) at den påtenkte flyplassen var «en økologisk katastrofe, og en økonomisk absurditet fordi flyplassen Nantes-Atlantique er underutnyttet.»
I 2016 sørget den da sittende president Francois Hollande og hans regjering for en lokal folkeavstemning om ja eller nei til ny flylass, i et forsøk på å finne grunnlag for en endelig beslutning. Men selv ikke et rundt 55 prosents ja var nok til å rydde flyplassmotstanderne av veien.
Nå, under president Macron og hans statsminister Philippe, kan flyplassmostanderne notere seg for seier – en seier som kan bli stående som en pillar for folk, i og utenfor Frankrike, som måtte ønske å slåss mot andre store byggeprosjekter.
Tidligere på Samferdsel:
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen