Du er her

Et lite påaktet alternativ til rekkverk

Rekkverk langs vegen er mye brukt for å sikre trafikken, men bearbeidet sideterreng er et alternativ som kan fortjene mer oppmerksomhet, fremgår det av et mastergradsarbeid ved NTNU.

Av Astrid Hanssen og Eirin Olaussen Ryeng
Artikkelforfatterne er hhv. planprosjektleder i Statens vegvesen, Region midt og førsteamanuensis ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Ifølge Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen (Vegsikkerhetsforskriften) §4 skal det for TEN-T-vegnettet (det transeuropeiske vegnettet, i hovedsak europavegnettet) gjennomføres trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner for alle nye veganlegg.

Oppsetting av rekkverk og bearbeiding av sideterreng er to ulike strategier som kan foreslås for å redusere konsekvensene dersom kjøretøy ufrivillig forlater kjørebanen. Men det er ønskelig å minimere bruken av rekkverk fordi rekkverk kan være et risikomoment i seg selv.

I et mastergradsarbeid ved NTNU (Hanssen 2017) er det blitt gjennomført en casestudie av utvalgte TS-revisjoner/inspeksjoner for å besvare følgende spørsmål:

  • Blir begge strategier (oppsetting av rekkverk og bearbeiding av sideterreng) vurdert for situasjoner der begge er mulige å implementere?

  • Har den faglige sammensetningen av TS-revisjonsgruppa betydning for hvilke strategier som vurderes og anbefales?

  • Hvilken betydning har plannivået TS-revisjonen/inspeksjonen gjennomføres på for de løsninger som velges?

«Skal» eller «kan» …

Vegsikkerhetsforskriften sier at det skal utformes en revisjonsrapport for hver fase i vegprosjektene. I håndbok «V 720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner» (Statens vegvesen 2014a) står det imidlertid at TS-revisjoner eller TS-inspeksjoner kan utføres på Nivå 1–3 (revisjon i planprosessen) og Nivå 4 (inspeksjon av eksisterende veg).

I håndbok «R760 Styring av vegprosjekter» (Statens vegvesen 2012a) står det at TS-revisjoner skal gjennomføres før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Siden dette er en retningslinje, er det uklart hva kravet er når det gjelder fylkesveger, men vi tar her utgangspunkt i at R760 også skal gjelde for planlegging av fylkesveg.

Rekkverk anses som et enkelt og billig trafikksikkerhetstiltak som skal hindre utforkjøringsulykker gjennom å lede kjøretøy som er på vei ut i sideterrenget kontrollert tilbake i kjørebanen. Det kan i tillegg fungere som en optisk ledelinje, og det har den fordel at det kan plasseres innenfor regulert vegareal. Det har imidlertid noen ulemper.

Kjøretøy som treffer rekkverket kan kastes tilbake i motgående kjørefelt og treffe annen trafikk på vegen eller treffe hindre på motsatt side av vegen. Rekkverket kan redusere plassen for nødmanøvre og dermed føre til ulykker. Det kan også samle snø og skape dårlige siktforhold. Rekkverk kan videre gi økte barrierevirkninger for dyrelivet langs vegen og forhindre dyr sin mulighet til å bevege seg fritt. I tillegg krever det ressurser til vedlikehold.

Rekkverksnormalen krever at alternative løsninger alltid skal vurderes før det eventuelt settes opp rekkverk (Statens vegvesen 2014b).

En utslaking av sideterrenget har vist seg å gi gode trafikksikkerhetsgevinster (Høye mfl. 2012), og det kan også bidra til en bedre vegestetikk.

Forskning viser at landskapsmessige forbedring langs veganlegg har god innvirkning på trafikksikkerheten og har bidratt til å redusere antall ulykker (Mok mfl., 2006). Tverrfaglige vurderinger av slike landskapsmessige forbedringer sammen med utslaking av sideterreng bør derfor kunne gi vinn/vinn-situasjoner ved planlegging av nye veganlegg.

Casestudien tok for seg fire vegprosjekter i Sør-Trøndelag fylke. Alle ble ferdigstilt i perioden 2011–2015 og var prosjekter der en vurdering av rekkverk opp mot utbedring av sideterrenget var aktuell problematikk.

Det ble ikke gjennomført TS-revisjoner/inspeksjoner for alle plannivå for noen av prosjektene. Tabell 1 viser hvilke nivå som ble dekket.

 

Tabell 1: Oversikt over hvilke plannivå det var gjennomført TS-revisjon/inspeksjon for i de utvalgte casene. Case 3 gjelder fylkesveg. Resten er en del av TEN-T-vegnettet.

 

Case 1

Case 2

Case 3

Case 4

TS-revisjon Nivå 1

Kommunedelplan

 

 

 

 

TS-revisjon Nivå 2

Reguleringsplan

 

 

 

X

TS-revisjon Nivå 3

Byggeplan

X

X

 

 

TS-inspeksjon Nivå 4

Ferdigstilt veg

 

X

X

X

 

Utbedring av sideterrenget ble i liten grad vurdert av revisorene

I kun ett av de fire casene ble det foretatt en vurdering av hvorvidt alternativer til rekkverk kunne ha vært benyttet, og da på kun på TS-revisjonsnivå, ikke i TS-inspeksjonen.

Studien viste imidlertid at sideterrenget var av en slik beskaffenhet at rekkverk kunne vært unngått på deler av anlegget for hele tre av casene. Dette funnet kan tyde på at revisjonsgruppen fokuserer for lite på tiltak i vegens sideterreng for å unngå rekkverk.

Videre kan det gi en indikasjon på at inspeksjonsgruppene som foretar befaring av ferdigstilt veg finner det vanskelig å foreslå fjerning av allerede ferdig montert rekkverk, selv der sideterrenget er klargjort i henhold til kravene.

Studien viste at for samtlige case kunne det vært gjort en vurdering av alternativ plassering av veglinja og alternativ opparbeidelse av sideterreng. Men studien viste også at mange hensyn skal tas ved planlegging av nye veganlegg.

Selv om en annen plassering av veglinja kunne ha redusert terrenginngrepet og dermed tilrettelagt for utslaking av sideterreng, kunne en slik plassering gitt andre negative konsekvenser for f.eks. boliger og naturmiljø.

Den faglige sammensetningen av revisjonsgruppa kan ha betydning for anbefalingene

En revisjonsgruppe skal ha en godkjent TS-revisor som revisjonsleder. For øvrig settes gruppa sammen slik at den dekker trafikksikkerhetskunnskap, planfaglig kompetanse og spesiell fagkunnskap innen ett eller flere relevante områder, f.eks. tunnel, bru, skilt osv. (Statens vegvesen 2012b).

Siden en kommunedelplan og reguleringsplan gir større handlingsrom for alternative løsninger, kan det være viktigere å ivareta en bred kompetanse i revisjonsgruppa ved revisjon på disse to plannivåene.

I casestudien ble den tverrfaglige sammensetningen av revisjonsgruppene for TS-inspeksjon av ferdigstilt veg vurdert til å være god for alle tre casene der inspeksjon ble utført. Sammensetningen av gruppene for TS-revisjon ble derimot vurdert til å være for homogen med hovedvekt på veg- og anleggskompetanse.

Ingen av gruppene hadde trukket inn kompetanse på landskapsforming. Videre viste studien at for alle de fire casene bestod revisjonsgruppene i hovedsak av personer som hadde vært direkte involvert i enten planleggingen (for revisjon) eller byggingen (for inspeksjon).

Jessen (1998) påpeker at det generelt kan være en utfordring at personer som har jobbet med et prosjekt over tid kan ha med seg et eierforhold til løsningsvalg inn i gruppa, noe som kan gjøre det vanskeligere for øvrige medlemmer å være kritiske eller komme med nye ideer.

Plannivået legger føringer for hvilke anbefalinger som kan gis

En gjennomgang av alle rapporterte TS-revisjoner og TS-inspeksjoner i Sør-Trøndelag i perioden 2011–2016, disse omfattet 32 vegprosjekt, viste at det ikke var gjennomført noen revisjoner på nivå 1 (kommunedelplan).

Den viste videre at kun fem prosjekt hadde gjennomført revisjon/inspeksjon på to ulike nivå, og kun ett av disse hadde gjennomført revisjon både på nivå 2 (reguleringsplan) og nivå 3 (byggeplan).

Selv når en tar hensyn til at sju av prosjektene ennå ikke var ferdigstilt, slik at inspeksjon på nivå 4 gjenstod, viste oversikten at for de aller fleste prosjektene ble det kun gjennomført revisjon/inspeksjon én gang.

Casestudien av de fire utvalgte prosjektene viste at for det ene caset der TS-revisjonen var gjennomført på reguleringsplannivå, førte anbefalinger i revisjonen til endringer i reguleringsplanen. Samtidig viste gjennomgangen av casene at det for samtlige case burde vært vurdert å endre reguleringsplanen med hensyn til linjeføring og utslaking av sideterreng for å redusere bruken av rekkverk.

Men når første trafikksikkerhetsvurdering først finner sted på byggeplannivå eller som inspeksjon av ferdig veganlegg, er det for sent å anbefale endringer som medfører endringer i arealbehovet.

Slike endringer vil medføre krav om dispensasjon fra reguleringsplan eller utarbeidelse av ny reguleringsplan, avhengig av hvor store endringene er.

Det er behov for større tverrfaglighet tidlig i planprosessen

Selv om vår studie baserer seg på et svært begrenset datamateriale, gir den indikasjoner på at for lite fokus på tiltak i sideterrenget for å unngå rekkverk kan være en utfordring i alle faser ved planlegging av nye veganlegg.

TS-revisjonsgruppens rolle bør være å påpeke dette og gi anbefalinger i de tilfellene der vurderinger knyttet til rekkverk versus utbedring av sideterrenget er fraværende eller mangelfulle.

For å lykkes med dette, bør revisjonen finne sted på et tidlig plannivå og med en større tverrfaglig bredde i revisjonsgruppa enn det funnene i casestudien tyder på er vanlig. Gruppa bør også gjøres mer nøytral gjennom å settes sammen av personer som ikke har vært involvert i prosjektet tidligere, og dermed kan se på prosjektet med nye øyne.

Masteroppgaven konkluderer med en anbefaling om å gjennomføre TS-revisjoner og –inspeksjoner på alle plannivå. Dette kan sikre at muligheten for å gjennomføre større endringer av planlagte veganlegg, som kan ha positiv effekt på trafikksikkerheten, blir ivaretatt gjennom planleggingen.

Videre anbefales en endring av rekkverksnormalen (Statens vegvesen 2014b). Rekkverksnormalen bør tydeliggjøre hvordan det skal dokumenteres at det er gjort vurderinger av alternativer til bruk av rekkverk, hvem som skal gjøre det og i hvilken planfase dette skal gjøres. Kreves større terrenginngrep, er det en forutsetning at disse vurderingene gjennomføres allerede på reguleringsplannivå.

 

Referanser

Hanssen, A. (2017) Bruk av rekkverk og sideterreng som trafikksikkerhetstiltak. Hvordan behandles disse i TS-revisjoner og –inspeksjoner? Masteroppgave, NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk, Trondheim.

Høye, A., Elvik, R., Sørensen, M.W.J., Vaa, T. (2012) Trafikksikkerhetshåndboken. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Jessen, S.A. (1998) Mer effektivt prosjektarbeid i offentlig og privat virksomhet. Tano Aschehoug.

Mok, J.-H., Harlow, C.L., Naderi, J.R. (2006) Landscape improvement impacts on roadside safety in Texas. Landscape and Urban Planning, Vol.78, Issue 3, p 263-274.

Statens vegvesen (2012a) R760 Styring av vegprosjekter. Vegdirektoratet.

Statens vegvesen (2012b) V720 Håndbok 222 revidert v2012-12-14. Høringsutgave. Vegdirektoratet.

Statens vegvesen (2014a) Håndbok V720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og –inspeksjoner. Vegdirektoratet.

Statens vegvesen (2014b) N101 Rekkverk og vegens sideområde. Vegdirektoratet.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS