Første togavgang fra Narvik til Tromsø innen 2030-2035!

Den nye jernbanen som Jernbaneutvalget i Tromsø kommune går inn for vil åpne opp for moderne og kostnadseffektiv transport som muliggjør bærekraftig utnyttelse av det enorme bioøkonomiske potensialet som ligger i fornybare ressurser fra sjø og land i nordre Nordland, Troms og Finnmark.

Store godskvanta vil kunne nå markedene på halve tiden og for halvparten av prisen, sammenlignet med dagens veibaserte godstrafikk.

I Paris-avtalens kjølvann

Den skisserte jernbaneløsningen er nødvendig for å oppnå det grønne skiftet og tilfredsstille Paris-avtalens forpliktelser. Det dreier seg ikke om distriktspolitikk og subsidiering, men om en nasjonal, høyst lønnsom investering i den post-fossile tidsalders næringsliv og økonomi.

Samtidig vil denne jernbanebyggingen innebære satsning på regionforstørring (utnyttelse av nærområder rundt bysentra) og regionalt samarbeid i stor skala.

Tromsbanen (Narvik–Tromsø, med sidespor fra Bjerkvik til Harstad) må sikres plass i Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–2029. Dermed vil første del av stambanen gjennom Nord-Norge bli virkelighet. Plan- og utbyggingsfasen bør gjennomføres i løpet av de neste 15–20 år.

Forlengelse sørover og nordover

Tromsø vil kunne ønske jernbanen velkommen en gang rundt 2030, ifølge Jernbaneutvalget, som ble oppnevnt av formannskapet i Tromsø kommune tirsdag 10. januar. Undertegnede, som er utvalgets leder, har uttalt at i fremtiden må Tromsbanen forlenges sørover fra Narvik til Fauske og nordover fra Nordkjosbotn til Alta.

Kommunestyret i Tromsø vedtok i fjor en omfattende uttalelse til NTP, og Tromsøs jernbaneutvalg vil først og fremst arbeide for at Tromsbanen blir en sentral del av NTP-meldingen som Stortinget skal behandle i løpet av vårsesjonen.

Dette vil være startskuddet for en serie viktige utredninger som munner ut i planlegging og vedtak om bygging av banen. Pålitelige beregninger av kostnader, samfunnsøkonomisk nytte, samt miljø- og klimamessige gevinster vil stå sentralt i arbeidet.

Tromsbanen er et av de største og viktigste prosjekter i Norge på svært lang tid. Banen vil løse en rekke presserende utfordringer av nasjonal betydning knyttet til godstransport, miljø/klimaendringer, turisme, desentralisert bosetting/næringsliv og regionalt samarbeid.

Narvik vil bli banens viktigste knutepunkt. Byen blir derved et stort nasjonalt jernbanesentrum med overgang til Ofotbanen og det svenske jernbanenettet.  

Den videre næringsutvikling og det grønne skiftet basert på Nord-Norges rike forekomster av fornybare ressurser i sjø og på land vil være avhengig av moderne togtransport. Jernbane er det eneste troverdige svar på klimautfordringene forbundet med transport i nord. Hydrogendrevne lavutslippstog er et aktuelt tema.

Del av et integrert transportsystem

Jernbanen vil uansett føre til en betydelig reduksjon av slitasje på veinettet, større trafikksikkerhet og mindre behov for vedlikeholdsmidler. Tromsbanen må være del av et integrert transportsystem med sømløse overganger sjø–vei–bane. Gode havner og tilførselsveier må inngå i systemet.

Jernbaneutvalget legger opp til et flerårig arbeid i henhold til mandat vedtatt av formannskapet. Utvalget vil invitere til et bredt samarbeid med alle kommuner som Tromsbanen angår, og vil samkjøre sitt arbeid med øvrige jernbanemiljøer og regionale myndigheter. Hovedmålet er en bredest mulig oppslutning om jernbanesaken i Nord-Norge.

Medlemmer av Jernbaneutvalget: Terje Traavik, MDG (leder), Ingrid M Kielland, SV (nestleder), Gunnar Pedersen, H, Irene Dahl, V, Einar Sørensen, internasjonal transportrådgiver, Ragni Ramberg, AP og Bendik Hugstmyr Woie, Rødt.